Naboen betaler ikke sin del av felles håndverkerregning: slik krever du
Når en nabo ikke vil betale sin del av den felles håndverkerregningen, krever du ham først skriftlig, med en frist og med henvisning til det dere ble enige om. Har dere avtalt fordelingen, kan du som har betalt mer enn din del, kreve resten fra ham. Betaler han ikke, kan du kreve forsinkelsesrente og ta saken til forliksrådet. Kravet foreldes normalt etter tre år, så ikke vent for lenge.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når naboen ikke vil betale sin del av felles regning
Kravet ditt mot naboen bygger på avtalen mellom dere to. Håndverkertjenesteloven regulerer forholdet til håndverkeren. Håndverkeren har sin avtale med den eller dem som bestilte. Du har betalt håndverkeren, og nå krever du at naboen dekker det han lovte å betale. Ble dere enige om 50/50, og du har betalt hele regningen, kan du kreve den halve fra naboen.
Håndverkertjenesteloven har ingen regel som sier hvordan en felles regning skal fordeles mellom bestillerne når dere ikke har avtalt noe. Da må det vurderes ut fra hva dere sa før bestillingen, hvem som hadde nytte av arbeidet og hva som er rimelig. Det er vanskeligere å vinne fram med et slikt krav, så skriftlige spor fra før jobben er verdt mye.
Du kan også kreve forsinkelsesrente når naboen er forsinket. Satsen fastsettes av departementet hvert halvår (forsinkelsesrenteloven), så sjekk gjeldende sats når du regner ut kravet.
Hva naboen kan innvende
Før du sender kravet, bør du tenke over hva naboen sannsynligvis svarer. Vanlige innvendinger er at han aldri ble enig i beløpet, at jobben har feil, eller at du bestilte mer enn det som var avtalt.
Har arbeidet en mangel, kan den som er part i avtalen med håndverkeren holde tilbake så mye av betalingen at det sikrer kravet som følge av mangelen (§ 23). Er naboen ikke part, har han ikke selv den retten overfor håndverkeren, men han kan fortsatt hevde mot deg at du har avtalt noe annet enn det som ble utført. Få derfor klarhet i om det er reklamert på jobben og om håndverkeren har rettet feilen.
Har du bestilt tillegg uten å spørre naboen, kan han avvise den delen. Håndverkeren kan kreve pristillegg for tilleggsarbeid som er utført i samsvar med § 9, og for ekstra materialer og arbeid som skyldes uforutsette forhold på din side (§ 33), og avtalen mellom dere kan si at tillegg må godkjennes av begge.
felles maling av tomannsboligen
Tuva Berg og Kjell Dahl eier hver sin halvdel av en tomannsbolig. De blir enige på e-post om å få malt hele fasaden for 78 000 kroner og dele likt. Tuva bestiller og betaler hele regningen. Kjell svarer på purring at han «ikke har pengene nå» og at han synes prisen var høy.
Tuva går gjennom e-postene. Der står 39 000 kroner hver, og Kjell har svart «ok». Hun sender et skriftlig krav på 39 000 kroner, med kopi av regningen, betalingsbeviset og e-posten hvor han sa ok, og setter en frist på 14 dager. Fristen er hennes valg, men den bør være rimelig.
Kjell betaler ikke. Dere hadde ikke avtalt noen forfallsdag, så forsinkelsesrenten løper fra 30 dager etter at Tuva sendte det skriftlige kravet (forsinkelsesrenteloven § 2). Hun regner ut renten fra den dagen og sender en klage til forliksrådet på 39 000 kroner pluss renter. Hun legger ved e-postene som bevis. Har Kjell ikke noe nytt å komme med enn at han ikke har penger, vil kravet etter e-postene trolig bli tatt til følge.
Hvis dere aldri skrev ned avtalen
Mange blir enige over gjerdet og skriver ingenting. Da har du fortsatt en avtale hvis naboen faktisk sa ja, men du må kunne vise det. Spør om vitner var til stede. Se etter meldinger der han skriver «du kan bestille» eller «jeg tar min del». Har han vært med på befaringen eller sett tilbudet, taler det for at han kjente beløpet.
Betalte han et forskudd eller en delbetaling, er det også et spor. Overføringen viser at han anerkjente en andel.
Slik krever du naboen steg for steg
Samle først det du har: regningen fra håndverkeren, beviset for at du har betalt, og alt dere har skrevet om fordelingen, enten det er e-post, SMS eller en undertegnet side. Ring gjerne først og spør rolig om det er en misforståelse, men skriv ned hva som ble sagt.
Send så et skriftlig krav. Skriv hva regningen gjelder, hvor mye du har betalt, hvor stor andel han skylder, og når han senest må betale. Legg ved dokumentene. Skriv at du krever forsinkelsesrente hvis han ikke betaler. Uten avtalt forfallsdag løper renten fra 30 dager etter at kravet er sendt (forsinkelsesrenteloven § 2).
Hjelper ikke det, kan du ta saken til forliksrådet. Det kan behandle pengekrav som kan anlegges for tingretten (tvisteloven § 6-2). Du leverer en forliksklage, og forliksrådet kan prøve å få dere til å bli enige eller avsi dom. Se også hva som gjelder om å ta nabokonflikten til forliksrådet.
Husk fristen. Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år (foreldelsesloven § 2). For krav som oppstår ved mislighold, regnes den fra misligholdet inntrer, og for andre krav fra den dagen du tidligst kan kreve oppfyllelse (§ 3).
Kort oppsummert
- Du krever naboen for hans del på grunnlag av det dere avtalte mellom dere.
- Samle regningen, betalingsbeviset og alt skriftlig om fordelingen, og send et skriftlig krav med betalingsfrist.
- Du kan kreve forsinkelsesrente. Satsen fastsettes hvert halvår.
- Betaler ikke naboen, kan du ta saken til forliksrådet. Kravet foreldes normalt etter tre år.
- Hvis naboen nekter å betale felles regning fordi han mener det er mangler, må du se på om det er reklamert og hva dere har avtalt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.