Hvorfor oppstår motstridende råd i det hele tatt?
Skatterett er ikke alltid et fag med ett fasitsvar. Særlig på områder som gjennomskjæring, hvor vurderingen etter både den lovfestede og den ulovfestede normen er skjønnsmessig og baserer seg på en helhetsvurdering av mange momenter, kan to erfarne fagpersoner komme til ulike konklusjoner ut fra samme faktum — ikke fordi den ene nødvendigvis tar feil, men fordi de vektlegger de ulike momentene forskjellig, eller har ulik erfaring med hvordan Skatteetaten og domstolene faktisk har behandlet lignende saker.
Thomas Grimstads dilemma
Thomas Grimstad vurderer en omstrukturering av virksomheten sin i forkant av at han skal ta inn en ny partner som medeier. Han har fått en foreløpig vurdering fra sin faste regnskapsfører, som mener strukturen er uproblematisk, og en mer forbeholden vurdering fra en advokat han har konsultert i tillegg, som peker på at et element i strukturen kan være sårbart for gjennomskjæring dersom den ikke gjennomføres nøyaktig som planlagt. Thomas vet ikke helt hvem han skal stole mest på, og er usikker på hvordan han bør gå frem videre.
Hvordan bør en slik uenighet håndteres?
Det første og viktigste steget er å be om at begge rådgiverne gir sin vurdering skriftlig, med en tydelig begrunnelse for konklusjonen — ikke bare selve konklusjonen isolert. Det er ofte i selve argumentasjonen, ikke i konklusjonen alene, at man finner ut hva uenigheten egentlig handler om. Kanskje bygger de to vurderingene på ulike forutsetninger om hvordan transaksjonen faktisk skal gjennomføres i praksis, og uenigheten forsvinner når disse forutsetningene avklares og samkjøres. Kanskje er det derimot en reell, saklig uenighet om hvordan et bestemt moment i totalvurderingen bør vektes — og da er det nyttig å forstå nøyaktig hvilket moment det gjelder, slik at man kan vurdere om det er mulig å justere strukturen for å redusere nettopp den usikkerheten.
Thomas bør altså først forstå: er dette en reell faglig uenighet om jussen, eller en misforståelse om hva som faktisk er planlagt gjennomført? Ofte er det sistnevnte, og en samtale mellom de to rådgiverne, eller en presisering av faktum fra Thomas sin side, løser opp i det som først fremstod som en dyp uenighet.
Hvordan kan man redusere sjansen for motstridende råd i utgangspunktet?
En del av forklaringen på motstridende råd ligger i at de to rådgiverne rett og slett har fått ulik informasjon, eller har fått den presentert i ulik rekkefølge og med ulik vekt på detaljene. Det lønner seg derfor å gi begge rådgiverne nøyaktig det samme faktagrunnlaget, helst skriftlig og samtidig, fremfor å forklare situasjonen muntlig og i forbifarten til den ene, og mer grundig og skriftlig til den andre. Det er også nyttig å be begge rådgiverne konkret ta stilling til de samme spørsmålene, formulert på samme måte, slik at man sammenligner svar på identiske spørsmål, og ikke svar på spørsmål som i praksis var noe forskjellige fra hverandre.
Når bør man søke en tredje vurdering?
Dersom uenigheten består etter at forutsetningene er avklart, og det viser seg å være en reell faglig uenighet om et sentralt, skjønnsmessig element i vurderingen, kan det være klokt å innhente en tredje, uavhengig vurdering — gjerne fra noen med spesialisert erfaring nettopp på det aktuelle området, for eksempel gjennomskjæring eller internasjonal skatt. Ved særlig store beløp eller stor usikkerhet kan det også være aktuelt å vurdere en bindende forhåndsuttalelse fra Skatteetaten, som gir en avklaring man kan stole på før transaksjonen gjennomføres.
Denne artikkelen, som resten av innholdet på rettsregel.no, gir generell informasjon og er ikke ment å erstatte en konkret vurdering av din egen sak — ved reell uenighet mellom fagfolk om en transaksjon med betydelig økonomisk eller skattemessig risiko, bør du søke en selvstendig, konkret vurdering fra en kvalifisert rådgiver før du går videre.
Hva gjorde Thomas til slutt?
Etter å ha bedt om skriftlige, begrunnede vurderinger fra begge, viste det seg at uenigheten i stor grad handlet om tidspunktet for når den nye partneren formelt skulle tre inn som medeier i strukturen. Advokaten mente en for tidlig kobling mellom omstruktureringen og partnerens inntreden kunne svekke bildet av en selvstendig forretningsmessig begrunnelse for omorganiseringen. Da Thomas justerte tidsplanen slik at omstruktureringen ble gjennomført og fikk virke en periode før partnerens formelle inntreden, falt de to vurderingene i praksis sammen, og usikkerheten var løst uten behov for en tredje vurdering.
Det generelle poenget
Motstridende råd er ikke et tegn på at noe er galt med deg eller din sak — det er ofte et tegn på at spørsmålet faktisk ligger i en gråsone som fortjener grundig behandling. Ta deg tid til å forstå begrunnelsen bak hvert råd, avklar om uenigheten skyldes ulike forutsetninger eller en reell faglig uenighet, og søk en tredje vurdering eller en forhåndsuttalelse dersom usikkerheten består og beløpene tilsier det.
Det er heller ikke noe å skamme seg over å be om en ny, uavhengig vurdering selv om man allerede har betalt for to. En tredje vurdering er ikke et tegn på mistillit til de to første, men et fornuftig grep når den økonomiske eller skattemessige risikoen ved å ta feil er stor nok til at kostnaden ved å avklare det skikkelig er godt anvendte penger sammenlignet med den potensielle konsekvensen av å velge feil vei.
Kort oppsummert - Motstridende råd oppstår oftest fordi skjønnsmessige spørsmål, som gjennomskjæring, kan vektlegges ulikt av erfarne fagfolk. - Be om skriftlige, begrunnede vurderinger fra begge rådgiverne, ikke bare konklusjonen. - Avklar først om uenigheten skyldes ulike forutsetninger om gjennomføringen, eller en reell faglig uenighet. - Ved vedvarende uenighet og betydelig risiko, søk en tredje vurdering eller en bindende forhåndsuttalelse fra Skatteetaten. - Å be om en tredje, uavhengig vurdering er ikke et tegn på mistillit, men et fornuftig grep når risikoen ved å velge feil er stor.