Mister jeg AFP hvis jeg får uføretrygd etter 62?

Hel og delvis uføretrygd

Loven snakker om «uføretrygd» uten å dele inn etter grad. Har du fått en uføregrad på 20 prosent, er du i samme stilling som den som har 100 prosent, når det gjelder AFP. Det er mottak som er utslagsgivende. Mange blir overrasket over dette, siden de kan jobbe mye og har en lav uføregrad. Nav skriver at du ikke kan kombinere uføretrygd og AFP, og at du må si fra deg uføretrygden hvis du vil ha AFP. Har du delvis uføretrygd, må du altså gi opp hele uføretrygden for å få AFP.

Du kan lese mer om arbeid ved siden av uføretrygd i artikkelen om å jobbe ved siden av uføretrygd.

Hva som skjer hvis du får uføretrygd før AFP starter

Er du over 62 og har ikke tatt ut AFP, men blir innvilget uføretrygd, mister du retten til AFP. Dette gjelder uansett hvor mange år du har vært ansatt i AFP-bedrifter, og uansett hvor trofast du har betalt inn til ordningen.

Det finnes en vei ut. Loven sier at personer som har rett til, men som ikke har mottatt uføretrygd etter fylte 62 år, har rett til AFP hvis de senest ved uttak sier fra seg uføretrygden med virkning fra fylte 62 år. Nav formulerer det slik at du må si fra deg uføretrygden senest den måneden du fyller 62. Det betyr i praksis at valget må tas før du blir 62, ikke etter. Hvordan du kan gjøre valget, er forklart i en egen guide om AFP eller uføretrygd før 62.

Hva som skjer hvis du får uføretrygd etter at AFP har startet

Har du allerede AFP og blir syk, kan du søke om uføretrygd. Men da må du gi fra deg AFP. Nav skriver at du i så fall må gi opp AFP permanent, og at den ikke kan gjenopprettes senere. Du kan ikke få begge ytelsene samtidig, og du kan ikke vende tilbake til AFP hvis uføretrygden senere stanses.

Dette gjør at valget er alvorlig. AFP er livsvarig og regnes ut fra den inntekten du hadde frem til du fylte 61. Uføretrygd er regnet ut etter en annen modell, og beløpet kan bli lavere eller høyere. Regn på begge før du søker.

Unntak i loven

Loven har noen unntak fra at uføretrygd etter 62 stenger for AFP:

• Tidsrom der uføretrygd ikke har kommet til utbetaling, men du har hatt rett til å få den tilbake etter folketrygdloven § 12-10 tredje ledd, regnes ikke som mottak. Den bestemmelsen gjelder hvilende rett: faller uføretrygden bort på grunn av inntekt, kan du beholde retten til uføretrygd med opprinnelig uføregrad i inntil fem år ved å melde fra til Nav.
• Utbetaling av uføretrygd etter fylte 62 år som følge av etteroppgjør for tid før 62 regnes ikke som mottak.

Er du i en av disse situasjonene, bør du avklare med Fellesordningen hvordan saken din vurderes.

Andre ordninger som stenger på samme måte

Fjerde ledd i § 8 sier at samme regel gjelder personer som har mottatt statlig eller kommunal avtalefestet pensjon, eller pensjon fra tilsvarende ordninger som angitt i vedtektene. Har du tidligere fått AFP i offentlig sektor, kan du ikke få privat AFP. Nav skriver tilsvarende.

Kort oppsummert

• Har du mottatt uføretrygd etter fylte 62, gir privat AFP ikke rett, og loven skiller ikke mellom hel og delvis uføretrygd.
• Vil du ha AFP, må du si fra deg uføretrygden senest den måneden du fyller 62.
• Får du uføretrygd etter at AFP har startet, må du gi opp AFP, og den kan ikke gjenopprettes.
• Utbetaling av uføretrygd etter 62 som gjelder tid før 62, regnes ikke som mottak.
• Regn på AFP og uføretrygd begge før du velger, siden valget ikke kan angres.