Formålet er forskjellig

AAP er, som navnet antyder, en avklaringsytelse. Den skal sikre deg inntekt mens noe fortsatt er i bevegelse – du er under behandling, i et arbeidsrettet tiltak, eller arbeidsevnen din utredes videre. Uføretrygd, derimot, trer inn når prosessen med avklaring er sluttført, og konklusjonen er at arbeidsevnen din er varig nedsatt. Uføretrygd er altså ment å vare, i prinsippet så lenge behovet er der, mens AAP i sin natur er midlertidig og tidsbegrenset.

Vilkårene skiller seg fra hverandre

For AAP er hovedvilkåret at arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom, skade eller lyte, samtidig som du er i en aktiv prosess mot arbeid eller avklaring. For uføretrygd må inntektsevnen – evnen til å forsørge deg selv gjennom arbeid – være varig nedsatt med minst 50 prosent, og det stilles i tillegg krav om at hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak er forsøkt uten at det har gitt tilstrekkelig bedring. Denne siste forutsetningen er sentral: uføretrygd er normalt ikke aktuelt før man har prøvd det som med rimelighet kan prøves for å komme tilbake i arbeid.

Varigheten er den kanskje tydeligste forskjellen

AAP har en tidsbegrensning, historisk sett i størrelsesorden tre til fire år, med mulighet for forlengelse i visse tilfeller – noe vi går grundigere gjennom i en egen artikkel, ettersom nettopp varighetsreglene har vært gjenstand for endringer de siste årene. Uføretrygd har derimot ingen tilsvarende innebygd sluttdato. Trygden løper i utgangspunktet så lenge vilkårene er oppfylt, helt fram til den enkelte når pensjonsalder og overføres til alderspensjon.

Beregningen er ikke identisk

Begge ytelsene tar utgangspunkt i din tidligere inntekt, men beregningsmåten er ikke helt lik. AAP beregnes normalt som en prosentandel av gjennomsnittet av dine beste inntektsår blant de siste årene før du ble syk, begrenset oppad til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (6G). Uføretrygd bygger på et lignende prinsipp for inntektsgrunnlaget, men uføregraden som fastsettes – for eksempel 50, 60, 80 eller 100 prosent – påvirker direkte hvor stor andel av beregningsgrunnlaget du faktisk får utbetalt. Har du lav eller ingen tidligere inntekt, kan en minsteytelse basert på en brøk av grunnbeløpet være aktuell for begge ordninger.

Overgangen fra AAP til uføretrygd

For mange er AAP det første steget, og uføretrygd det som eventuelt kommer etterpå – dersom avklaringsperioden viser at arbeidsevnen ikke lar seg gjenopprette til et nivå som gjør vanlig arbeid mulig. Det er likevel viktig å understreke at overgangen ikke er automatisk: å ha mottatt AAP gir deg ingen automatisk rett til uføretrygd, og NAV må gjøre en selvstendig vurdering av om vilkårene for uføretrygd konkret er oppfylt i din sak, uavhengig av hvor lenge du har mottatt AAP.

Hvorfor er skillet viktig for deg å forstå?

Fordi det påvirker hvordan du bør innrette deg. Mottar du AAP, bør du innstille deg på at målet er avklaring – enten mot arbeid eller mot en mer varig løsning – og aktivitetsplikten følger av dette. Mottar du uføretrygd, er situasjonen din i utgangspunktet mer stabil, men heller ikke der er alt statisk: endringer i helse og inntekt kan påvirke trygden din, noe vi kommer tilbake til i senere artikler.

Andre praktiske forskjeller det er verdt å kjenne til

Utover formål, vilkår, varighet og beregning, er det noen praktiske forskjeller mellom AAP og uføretrygd som ofte overrasker folk. Under AAP er du, som nevnt, underlagt en aktivitetsplikt med jevnlige oppfølgingsmøter og en konkret plan du skal følge. Uføretrygd innebærer normalt en løsere oppfølging fra NAVs side, nettopp fordi ytelsen forutsetter at situasjonen din er ansett som varig avklart – du blir ikke fulgt opp på samme tette måte som under en AAP-periode, selv om NAV fortsatt kan følge med på endringer i helse og inntekt over tid. Begge ytelsene regnes som skattepliktig personinntekt, og du vil normalt motta årlig oppgave over utbetalt beløp til bruk i skattemeldingen, på samme måte som ved annen inntekt.

Hvilken ytelse bør du selv forholde deg mest aktivt til?

Mottar du AAP, er det lurt å tenke på perioden som en aktiv fase i livet ditt – noe som krever jevnlig egeninnsats, oppfølging og dokumentasjon. Mottar du uføretrygd, kan det være fristende å tenke at «nå er saken avgjort», men det er ikke helt riktig heller: endringer i helse, inntekt eller familiesituasjon kan fortsatt påvirke både uføregraden og eventuelle tillegg du mottar, som vi kommer tilbake til i egne artikler om barnetillegg, fribeløp og revurdering. Uansett hvilken av de to ytelsene du mottar, er det som regel lurt å holde en viss løpende kontakt med NAV, framfor å tenke på ytelsen som en helt statisk og ferdig avgjort sak.

Kort oppsummert

  • AAP er en midlertidig avklaringsytelse; uføretrygd er en mer varig ytelse som forutsetter at arbeidsevnen er varig nedsatt.
  • Vilkårene ligner, men uføretrygd krever i tillegg at behandling og arbeidsrettede tiltak er forsøkt uten tilstrekkelig bedring.
  • AAP har en tidsbegrensning, uføretrygd har det i utgangspunktet ikke.
  • Beregningsgrunnlaget er delvis likt, men uføregraden avgjør direkte hvor mye av grunnlaget som faktisk utbetales som uføretrygd.
  • Overgang fra AAP til uføretrygd er ikke automatisk – NAV vurderer vilkårene for uføretrygd selvstendig.