Mindre tyveri: når verdien gir mildere straff

Mindre tyveri: forskjell fra vanlig tyveri etter § 323

Straffeloven § 321 gjelder tyveri, og § 323 lyder slik: med bot straffes den som gjør seg skyldig i tyveri når straffskylden er liten fordi det gjelder en ubetydelig verdi og forholdene for øvrig tilsier det. Paragrafen er altså en mildere variant av vanlig tyveri. Fengsel er ikke en mulighet, bare bot.

To vilkår må være oppfylt. For det første må verdien være ubetydelig. For det andre må forholdene ellers tilsi det, det vil si at det ikke er andre forhold som gjør saken mer alvorlig. Er begge på plass, er mindre tyveri riktig bestemmelse.

Loven nevner ikke et beløp. Hva som er ubetydelig, vurderes ut fra den konkrete saken. Loven gir ingen fast grense i kroner.

Vanlig tyveri og hvor grensen går

Vanlig tyveri etter § 321 har en strafferamme på bot eller fengsel inntil to år. Det er også det som gjelder når verdien er litt høyere, eller når saken har andre trekk som gjør at straffskylden ikke er liten.

Eksempler på slike trekk er at tyveriet var planlagt, at det ble gjort sammen med andre, eller at du har gjort det flere ganger. Også gjentakelse blir tatt med, og tidligere straff for liknende forhold er skjerpende (§ 77). Da kan tyveriet falle utenfor «mindre tyveri» selv om hver enkelt vare er billig.

Skal tyveriet vurderes som grovt, kreves mer: betydelig verdi, innbrudd i bolig eller fritidshus, profesjonelt preg eller særlig farlig eller samfunnsskadelig art (§ 322). Det er et tredje nivå, og det har egen strafferamme; se straffeloven § 322.

Hva forskjellen betyr i praksis

For deg som er anmeldt, betyr bestemmelsen mest i to ting. Den første er hvilken straff som er aktuell. Mindre tyveri gir bot, og kan også gi påtaleunnlatelse (straffeprosessloven § 69) eller henleggelse. Vanlig tyveri gir samme mulighet, men fengsel er også mulig i teorien.

Den andre er hvordan forholdet beskrives i forelegget og i registre. Står det «tyveri» eller «mindre tyveri», skal det fremgå av forelegget hvilket straffebud som er brukt (§ 256).

Hva som avgjør verdien

Verdien er i praksis det varene koster i butikken, og tar du flere varer samtidig, er det naturlig å se på den samlede verdien. Tar du ting i flere butikker over tid, kan det bli sett på som flere tyverier, og da blir helhetsbildet mer alvorlig.

Hva du bør gjøre

Les forelegget og se hvilken paragraf som er brukt. Er du uenig i at det er vanlig tyveri, kan du nekte å vedta og få saken prøvd. Nekter du, risikerer du at retten dømmer deg til en annen straff enn forelegget, så vurder dette nøye; mer i vedta eller nekte forelegg. Tidligere dommer og bøter spiller inn på hva som regnes som alvorlig.

Hvorfor loven bruker en skjønnsmessig grense

Lovgiver har valgt ikke å tallfeste grensen. Det gir rom for å se på hele saken: hva som ble tatt, hvem det rammet og hvordan det skjedde. Ulempen er at du ikke kan regne ut på forhånd om saken ender som mindre tyveri. Fordelen er at en bagatell ikke blir behandlet som en alvorlig sak bare fordi den passerer en tilfeldig sum.

Som utgangspunkt gjelder reglene for tyveri også for forsøk, siden tyveri har strafferamme på mer enn ett år (straffeloven § 16). Tar du ikke varen ut av butikken, men er på vei ut når du stoppes, kan det altså vurderes som forsøk.

Hva du kan gjøre for å påvirke vurderingen

Tilstå og forklar hvis du er skyldig. Opplys om at du ikke er straffet før. Gi tilbake varen hvis det er mulig. Dette er forhold som normalt trekker i retning av en mildere reaksjon, selv om det ikke er noen garanti.

Kort oppsummert

• Mindre tyveri etter § 323 krever ubetydelig verdi og at forholdene ellers tilsier det, og gir bare bot.
• Vanlig tyveri etter § 321 gir bot eller fengsel inntil to år.
• Loven har ingen fast kronegrense for mindre tyveri.
• Gjentakelse og planlegging kan gjøre at tyveriet ikke lenger er mindre tyveri.
• Forskjellen mellom mindre tyveri og vanlig tyveri avgjør først og fremst hvilken straff som er mulig.