Det avgjørende spørsmålet: er du reelt sett skattemessig bosatt i Norge under oppholdet?

Svaret på Petters spørsmål avhenger ikke primært av hvor lenge han skal være borte, eller av at han har en klar intensjon om å flytte hjem igjen — det avhenger av en konkret vurdering av om han, gjennom hele oppholdet i Dubai, fortsatt anses som skattemessig bosatt i Norge. Som gjennomgått i en tidligere artikkel i denne serien, er skattemessig bosted noe som vurderes etter egne kriterier — blant annet reell oppholdstid, boligtilknytning og familietilknytning — og ikke noe som automatisk følger av hvor man fysisk oppholder seg til enhver tid.

Exit-skatt-reglene rammer, som nevnt tidligere i denne serien, kun et reelt skifte av skattemessig bosted. Er Petter fortsatt å anse som skattemessig bosatt i Norge gjennom hele Dubai-oppholdet — til tross for at han fysisk befinner seg der store deler av tiden — utløses ikke exit-skatt på aksjene hans i utgangspunktet, siden det da ikke har skjedd noe reelt bostedsskifte som gir grunnlag for regelen.

Hva taler for at Petter fortsatt er skattemessig bosatt i Norge?

Flere trekk ved Petters situasjon kan tale for at han beholder skattemessig bosted i Norge gjennom oppholdet:

  • Tidsbegrensningen — et klart avgrenset toårig prosjektoppdrag, fremfor en åpen eller permanent flytting, kan tale for at oppholdet i Dubai har karakter av et midlertidig utenlandsopphold snarere enn et reelt bostedsskifte.
  • Fortsatt boligtilknytning — beholder Petter en bolig i Norge som han disponerer, for eksempel fordi familien flytter tilbake til den etter oppholdet, eller fordi den ikke leies bort på en måte som bryter tilknytningen fullstendig, kan dette styrke bildet av fortsatt norsk bosted.
  • Fortsatt eierskap og engasjement i selskapet — at Petter fortsatt eier 40 prosent av det norske selskapet og har en klar plan om å gjenoppta aktiv drift derfra, kan også være et moment i en helhetsvurdering, selv om dette i seg selv neppe er avgjørende alene.

Det er likevel viktig å presisere at dette er en konkret, sammensatt vurdering, og at ingen av disse momentene alene gir et sikkert svar. Det er helheten i situasjonen som avgjør, og Petter bør ikke basere seg på en antakelse om at «jeg har jo bare en toårskontrakt, så da er jeg automatisk fortsatt skattemessig bosatt i Norge» uten å ha fått dette konkret vurdert.

Hva med kompanjongene hans i selskapet?

Et moment som ikke direkte handler om Petters eget bosted, men som likevel er verdt å nevne, er at Petters to kompanjonger i ingeniørselskapet fortsatt vil være skattemessig bosatt og operative i Norge gjennom hele Dubai-perioden. Dette har ingen direkte betydning for vurderingen av Petters eget skattemessige bosted — den vurderingen knytter seg utelukkende til hans egen, personlige tilknytning til Norge, ikke til hvor selskapet for øvrig drives fra. Men det illustrerer et poeng som er verdt å ta med seg: selskapet som sådan trenger ikke å endre skattemessig hjemsted eller driftsmønster i det hele tatt bare fordi én av eierne midlertidig arbeider fra utlandet, og Petters personlige situasjon bør derfor holdes klart atskilt fra spørsmål om selskapets egen skattemessige plassering, som for øvrig er tema for en senere artikkel i denne serien.

Hva om vurderingen faller motsatt vei?

Skulle en konkret vurdering derimot konkludere med at Petter, til tross for sine intensjoner om å flytte hjem, i realiteten har fått et skifte av skattemessig bosted til Dubai i denne perioden — for eksempel fordi hele familien har flyttet med, boligen i Norge er leid ut på en måte som bryter tilknytningen, og oppholdstiden i Norge i praksis blir svært begrenset gjennom disse to årene — ville bildet vært et annet. I et slikt tilfelle ville exit-skatt-reglene i prinsippet kunne komme til anvendelse på aksjene hans i det norske selskapet, dersom den latente gevinsten overstiger terskelbeløpet omtalt tidligere i denne serien.

Men selv i et slikt scenario er ikke alt tapt for noen som Petter, som faktisk har en reell plan om å flytte hjem igjen: som gjennomgått i en tidligere artikkel i denne serien, vil exit-skatt som er fastsatt ved et slikt bostedsskifte, kunne bortfalle eller bli tilbakebetalt dersom Petter faktisk flytter tilbake til Norge og gjenopptar skattemessig bosted her innenfor tolvårsperioden — noe som med en toårig kontrakt i utgangspunktet skulle være en svært realistisk tidsramme å oppfylle.

Hvorfor bør Petter avklare dette før han reiser, ikke etterpå?

Selv om Petter kanskje ender opp med at han fortsatt er skattemessig bosatt i Norge gjennom hele Dubai-oppholdet, og dermed aldri utløser exit-skatt i utgangspunktet, er dette noe han bør få vurdert og dokumentert konkret før avreise — ikke noe han bør anta uten videre. Skulle Skatteetaten på et senere tidspunkt vurdere situasjonen annerledes enn Petter selv har gjort, kan det oppstå en etterfølgende diskusjon om nettopp dette bostedsspørsmålet, med potensielt store økonomiske konsekvenser dersom konklusjonen blir at han faktisk skulle vært behandlet som skattemessig utflyttet under oppholdet.

Ved å avklare situasjonen i forkant — gjennom en konkret vurdering av egen boligsituasjon, familiens plassering, og den forventede fordelingen av oppholdstid mellom Norge og Dubai gjennom kontraktsperioden — kan Petter innrette seg bevisst, for eksempel ved å sørge for at de faktorene som taler for fortsatt norsk bosted (som bolig og oppholdsmønster) faktisk er til stede i praksis, dersom det er dette utfallet han ønsker og som situasjonen faktisk begrunner.

Kort oppsummert - Exit-skatt utløses kun ved et reelt skifte av skattemessig bosted, ikke bare ved et midlertidig fysisk utenlandsopphold. - Om Petter fortsatt anses skattemessig bosatt i Norge under et toårig Dubai-opphold, avhenger av en konkret, helhetlig vurdering — blant annet oppholdstid, boligtilknytning og familietilknytning. - Er han fortsatt skattemessig bosatt i Norge gjennom hele perioden, utløses ikke exit-skatt på aksjene i selskapet. - Skulle vurderingen likevel falle motsatt vei, kan en eventuell exit-skatt bortfalle eller tilbakebetales dersom han flytter tilbake innenfor tolvårsperioden. - Få bostedsspørsmålet konkret vurdert og dokumentert før avreise, fremfor å anta et utfall uten videre.