Melding om dødsfall: hvem som melder og til hvem

Hvem som skal melde dødsfallet

Hovedregelen står i arveloven § 89. Et dødsfall skal straks meldes til tingretten som skal behandle dødsboet. Loven setter ikke en frist i dager, men ordet «straks» betyr uten ugrunnet opphold.

Meldingen kan gis av:

• legen som utstedte dødsattesten
• den avdødes ektefelle eller samboer
• de nærmeste slektningene
• en person som var til stede ved dødsfallet

Den som er meldepliktig, kan gi en annen i oppdrag å melde på sine vegne. Det kan være en slektning, en bekjent eller et begravelsesbyrå. Loven sier ikke at flere må melde. Det holder at én gjør det.

Unntaket er at plikten faller bort når legen melder dødsfallet til Folkeregisteret. Har legen gjort det, er det ikke nødvendig at du i tillegg sender en egen melding til tingretten. Du kan ikke ta for gitt at legen har gjort det, så spør legen eller tingretten hvis du er usikker.

Hvilken tingrett meldingen skal til

Behandlingen av dødsboet foretas av tingretten i den rettskretsen der avdøde ved dødsfallet hadde sitt alminnelige verneting, som i praksis er bostedet. Kan det ikke påvises noe verneting, er det tingretten der avdøde oppholdt seg. Dette står i arveloven § 84.

Etterlater avdøde seg ektefelle, og det er et felleseie som også skal skiftes, eller skal det skiftes etter at en ektefelle eller samboer har sittet i uskifte, behandles boet av tingretten der ektefellen eller samboeren har sitt verneting. Hadde avdøde ikke vanlig bosted i Norge, men det kreves skifte her, skjer skiftet ved tingretten for Oslo.

Hvilken tingrett det er, bestemmer loven. Dere kan ikke avtale en annen. Tingretten som er kompetent, kan selv beslutte å overføre behandlingen til en annen tingrett etter domstolloven § 38.

Opplysningene du må gi

Plikten gjelder ikke bare selve meldingen. Etter § 89 annet ledd skal ektefelle, samboer, de nærmeste slektningene og testamentsarvinger gi opplysninger om det de vet om:

• den avdødes formuesforhold
• slektskapsforholdene
• andre spørsmål som har betydning for den videre behandlingen av dødsboet, blant annet om de vet at den avdøde har opprettet testament

Fører dødsfallet til at ingen lenger har foreldreansvar for et barn, skal også det opplyses.

Opplysningsplikten gjelder uansett om legen har meldt dødsfallet til Folkeregisteret. Kjenner du til et testament, må du si fra, selv om du ikke selv er nevnt i det. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innholdet i meldingen og hvem opplysningene skal gis til.

Hva tingretten gjør etter meldingen

Tingretten starter med å kontrollere om avdøde har levert et testament til en domstol, jf. arveloven § 90. Retten bør også, når den finner det hensiktsmessig, selv lete etter slektsarvinger som kan ha krav på arv.

Deretter skal retten varsle dem som etter loven kan ha krav på arv, så snart som mulig, med mindre de antas å kjenne til dødsfallet. Finnes det et testament, skal retten uten opphold melde fra til dem som har rettigheter etter det. Er noen av arvingene mindreårige eller fratatt rettslig handleevne, skal retten varsle statsforvalteren.

Retten skal gi den veiledningen som trengs for at de som kan ha rettigheter i boet, kan ivareta interessene sine. Går testamentet ut på å opprette en stiftelse, varsler retten styremedlemmene og Stiftelsestilsynet. Hører en landbrukseiendom til boet, melder retten fra til landbruksmyndighetene i kommunen om hvem som er arvinger.

Alle som har rettigheter i boet, kan dessuten kreve at retten foretar en foreløpig registrering eller sikring av eiendelene, jf. arveloven § 91. Den som krever det, må i utgangspunktet legge ut for kostnadene.

Meldingen setter dermed i gang selve dødsbobehandlingen. Samtidig begynner de fristene som arvingene må følge. Den viktigste er 60-dagersfristen for å velge skifteform, som er behandlet i artikkelen om de første 60 dagene i et dødsbo.

Kort oppsummert

• Melding om dødsfall gis straks til tingretten, med mindre legen melder dødsfallet til Folkeregisteret.
• Legen, ektefelle, samboer, nærmeste slektninger eller en som var til stede kan melde, og de kan gi andre i oppdrag å gjøre det.
• Tingretten som behandler boet, er normalt der avdøde hadde sitt alminnelige verneting.
• Ektefelle, samboer, nærmeste slektninger og testamentsarvinger må opplyse om formue, slektskap og testament.
• Tingretten kontrollerer testament, varsler arvinger og statsforvalteren når arvinger er mindreårige, og kan på krav sikre eiendeler.