Medvirkning ved å kjøre eller hjelpe en venn: når det er straffbart

Hva medvirkning er etter straffeloven

Straffeloven § 15 er kort: Et straffebud rammer også den som medvirker til overtredelsen, når ikke annet er bestemt. Loven definerer ikke hva «medvirke» betyr. Vanligvis er det snakk om å bidra til at lovbruddet blir begått. Det kan skje ved å hjelpe før, under eller i forbindelse med handlingen.

Hovedregelen om skyld gjelder også for medvirkeren. Etter § 21 rammer straffelovgivningen bare forsettlige lovbrudd med mindre annet er bestemt. Du må altså ha forstått hva du hjalp til med, og ha handlet med forsett om å bidra.

Den som kjører, står dermed ikke ansvarlig for alt som skjer fra bilen. Spørsmålet er hva du visste, og hva du ønsket eller godtok.

Når kjøringen kan gjøre deg straffbar

Det er ikke kjøringen i seg selv som er straffbar. Det er kombinasjonen av at du hjelper, og at du vet eller holder det for mulig at hjelpen bidrar til et lovbrudd.

Typiske situasjoner der retten ser på medvirkning er når du kjører

• noen til et sted der de skal begå et innbrudd, og du vet at det er formålet
• noen bort fra stedet etter lovbruddet, slik at de lettere slipper unna
• noen som du vet bærer med seg tyvegods eller ulovlige varer som skal selges

Loven nevner ikke «sjåfør» som egen kategori. Det er den vanlige regelen i § 15 som brukes, og den enkelte saken avgjøres ut fra bevisene.

Eksempel: Noah (24) får en melding fra kameraten Emil: «Kan du kjøre meg til Kjeller i natt? Jeg skal hente noe.» Noah kjører ham, venter 20 minutter i bilen med motoren i gang, og kjører ham hjem igjen. Emil har brutt seg inn i en garasje og tatt med seg to sykler til 18 000 kroner. Hvis Noah visste hva Emil skulle gjøre, kan han straffes for medvirkning til tyveri. Hvis han trodde Emil skulle hente en lånt drill, har han ikke hatt forsett om å hjelpe til med tyveri.

Du trenger ikke vite alle detaljene

Det trengs ikke at du kjenner hele planen. Etter § 22 foreligger forsett også når du holder det for mulig at handlingen dekker det straffebudet beskriver, og velger å handle selv om det skulle være tilfellet. Kjører du kameraten uten å spørre, og du forstår at noe er galt, men likevel velger å kjøre, kan det være nok.

Det motsatte gjelder også. Hvis alt du visste var at kameraten skulle «ordne en greie», og du ikke hadde grunn til å regne med noe straffbart, har du normalt ikke forsett om medvirkning. Retten ser på meldinger, forklaringer og alt som tyder på hva du visste.

Hva med å hjelpe etter at det har skjedd?

Å kjøre noen bort etter at lovbruddet er fullført kan likevel falle inn under medvirkning, hvis hjelpen var avtalt på forhånd eller var en del av planen. Er hjelpen ytt helt uavhengig av en slik avtale, er det et annet spørsmål som avhenger av andre straffebud. Dette kan ikke besvares generelt, siden det avhenger av hva som er avtalt og hva loven rammer i det konkrete tilfellet.

Hva påvirker straffen for medvirkeren?

Medvirkeren kan i utgangspunktet få samme strafferamme som hovedmannen, siden det er det samme straffebudet. Men retten kan gå under minstestraffen eller velge en mildere straffart etter straffeloven § 80 når en lovbryter har deltatt bare i liten grad, eller har handlet på grunn av avhengighetsforhold til en annen deltaker. Det er et skjønn, og retten skal vurdere hvor stor betydning hjelpen faktisk hadde.

Den som bare kjørte bilen, får ofte en mildere reaksjon enn den som utførte lovbruddet, men det er ingen automatikk. Kjøringen kan ha vært helt nødvendig for gjennomføringen, og da kan straffen være høy.

Hvis du blir spurt om å kjøre

Er du usikker på hva turen gjelder, er det enkleste å spørre og å ikke kjøre før du har fått et svar du tror på. Får du bare unnvikende svar, eller stemmer forklaringen ikke med det du ser, er det et signal om at du bør la være. Har du først sagt ja, hjelper det lite å si i ettertid at du «egentlig ante noe». Det kan bli brukt som bevis for at du holdt det for mulig at turen var ulovlig.

Politiet og retten ser på sammenhengen. Tid på døgnet, hva som ble med i bilen, om dere tok omveier og hva dere skrev til hverandre, kan alle bli brukt til å si noe om hva du forstod.

Slik forholder du deg hvis du er mistenkt

Er du anmeldt eller mistenkt for å ha medvirket, har du rett til å la være å forklare deg for politiet. Det er bedre å tenke igjennom hva du faktisk visste enn å gi en forklaring på sparket. Se Anmeldt til politiet – veien fra anmeldelse til saken avgjøres for hva som skjer videre, og Bør jeg ha med forsvarer i det første politiavhøret? om avhøret. Selve bestemmelsene finner du i straffeloven § 15 og § 22.

Kort oppsummert

• Du kan straffes for medvirkning hvis du bevisst hjelper med et lovbrudd, for eksempel ved å kjøre gjerningspersonen (§ 15).
• Du må ha forsett om å hjelpe til. Den som kjørte uten å vite hva det gjaldt, straffes normalt ikke.
• Forsett omfatter også at du holdt det for mulig at det var straffbart og kjørte likevel.
• Retten kan sette straffen lavere for den som deltok bare i liten grad (§ 80).
• Når du har kjørt en venn som begikk noe kriminelt, avgjør det hva du visste, ikke hvilken rolle du hadde i bilen.