Meddommer i straffesaker: plikter, rolle og hvordan du blir valgt

Hva en meddommer i straffesaker er

En meddommer er en vanlig borger som dømmer sammen med de profesjonelle dommerne. Du trenger ingen juridisk utdanning. Det som skal til, er sunn dømmekraft, evne til å følge med og vilje til å ta stilling til om bevisene er sterke nok. Ordningen skal sikre at folks alminnelige oppfatning av hva som er troverdig og rimelig teller med i dommen, ved siden av juristenes vurdering.

Meddommerne har samme stemmerett som fagdommerne når retten avgjør om tiltalte er skyldig og hvilken straff som skal gis. Det er derfor ikke en passiv rolle. I en tingrett med tre dommere kan de to meddommerne sammen stemme ned fagdommeren.

Hvordan retten settes i straffesaker

Hovedregelen i tingretten er én fagdommer og to meddommere (straffeprosessloven § 276). Det gjelder ved hovedforhandling, altså selve rettssaken der bevisene føres.

Det er unntak. I enklere saker om forhold som kan straffes med bot eller fengsel inntil ett år, og som kommer for retten fordi tiltalte ikke vil vedta et forelegg, kan retten settes uten meddommere. Det gjelder ikke hvis retten mener at det er betenkelig. I særlig omfattende saker kan domstolens leder bestemme at retten skal settes med to fagdommere og tre meddommere. Er det behov for spesiell fagkunnskap, kan retten oppnevne fagkyndige meddommere (§ 277), for eksempel i saker der medisinsk eller teknisk innsikt er nødvendig.

I lagmannsretten er hovedregelen en annen. Skal ankeforhandlingen omfatte bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, eller straffen for en forbrytelse som kan gi mer enn seks års fengsel, settes retten med to fagdommere og fem meddommere (§ 332). Gjelder anken lovbrudd med lavere strafferamme, eller bare lovanvendelsen, settes lagmannsretten uten meddommere, normalt med tre fagdommere (domstolloven § 12).

Slik blir du valgt og trukket ut

Det skjer i to trinn. Først velger kommunestyret hvert fjerde år medlemmer til meddommerutvalg. Valget skjer innen 1. juli året etter kommunestyrevalget, og perioden gjelder fra 1. januar året etter (domstolloven § 66). Det er egne utvalg for kvinner og menn, og hver kommune skal ha minst ett medlem i hvert utvalg (§ 65). Utvalgene skal være allsidig sammensatt og representere alle deler av befolkningen.

For å bli valgt må du etter § 70 blant annet:

• være over 21 og under 70 år ved starten av valgperioden
• kunne norsk godt nok, og være personlig egnet
• stå innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen
• være norsk eller nordisk statsborger, eller ha vært bosatt i Norge de tre siste årene
• ikke være under gjeldsforhandling, konkurs eller konkurskarantene

Enkelte yrkesgrupper kan ikke velges, blant andre stortingsrepresentanter, statsråder, dommere og ansatte i domstolene, politiet, påtalemyndigheten og kriminalomsorgen, og enkelte andre i rettsvesenet (§ 71). Straffedømte kan være utelukket, avhengig av hva de er dømt for og hvor lenge siden det er (§ 72).

Trinn to er trekningen. Når en sak skal opp, trekker domstolen meddommere tilfeldig fra utvalgene, like mange fra hvert, og vanligvis to varamedlemmer. Du får beskjed i god tid om sakens parter, tid, sted og forventet varighet (§ 95).

Plikter og hva du kan si nei til

Som utgangspunkt må du møte. Den som har gyldig fravær, slipper. Gyldig fravær er det når sykdom eller andre hindringer gjør det umulig eller uforholdsmessig byrdefullt å møte. Offentlige verv regnes vanligvis ikke som gyldig fravær (§ 90). Har du tjenestegjort som meddommer i 15 dager eller mer samme år, eller i 60 dager i valgperioden, plikter du ikke å stille. Melding om fravær skal gis straks.

Du kan også kreve deg fritatt fra valget hvis helsen eller andre særlige grunner tilsier det, eller hvis du har sittet i utvalg i to perioder tidligere (§ 74). Det avgjøres av kommunen.

Arbeidsgiveren din må normalt la deg møte. Etter arbeidsmiljøloven § 12-13 har arbeidstaker rett til permisjon i det omfang det er nødvendig for å oppfylle lovbestemt møteplikt i offentlige organer, og meddommerplikten følger av domstolloven. Hvordan lønn og eventuelt tapt inntekt håndteres, må du avklare med arbeidsgiveren. Meddommere får godtgjørelse, som rettens leder fastsetter etter forskrift gitt av Kongen (domstolloven § 105a).

Første gang du tjenestegjør, minner rettens leder deg om pliktene og tar imot forsikringen din om at du vil følge med og dømme slik du vet sannest og rettest etter loven og bevisene (§ 100). Forsikringen gjelder også senere saker.

Habilitet: når du ikke kan sitte

En meddommer må være upartisk. Du kan ikke delta hvis du selv er part eller fornærmet, er nær i slekt eller familie med en av partene eller aktor, eller har handlet i saken for en part (§ 106). Dessuten utelukkes du hvis andre omstendigheter kan svekke tilliten til at du er uhildet (§ 108).

Før forhandlingen begynner, skal rettens leder minne meddommerne på dette og oppfordre dem og partene til å si fra (§ 115). Kjenner du en av vitnene, tiltalte eller fornærmede, bør du si fra med en gang, og det er retten som avgjør om det gir grunn til å erstatte deg.

Hva meddommere avgjør, og hvordan det går for seg

Retten bygger på bevisene som er ført under hovedforhandlingen (straffeprosessloven § 305). Du skal ikke lete etter informasjon utenfor rettssalen, og du skal ikke bygge på det du har lest i avisene. Tiltalte skal anses uskyldig til skylden er bevist, og tvil skal komme ham til gode.

Avgjørelser treffes med alminnelig flertall. Står stemmene likt i spørsmål om straff, gjelder den mening som er gunstigst for siktede (§ 35). I lagmannsretten kreves fem stemmer for å dømme noen for skyld, og minst én av dem må komme fra en fagdommer. Fem av sju stemmer må altså til, og minst én må komme fra en fagdommer. Meddommerne kan dermed ikke dømme på egen hånd, og fagdommerne trenger meddommerne for å komme opp i fem.

Dommen viser om den er enstemmig. Er den ikke det, skal domsgrunnene si hvem som var uenig (§ 41). Domsgrunnene skal i saker med meddomsrett angi hovedpunktene i rettens bevisvurdering (§ 40).

Slik går rettssaken for seg som meddommer

Forhandlingen er muntlig. Opplesing kan ikke komme i stedet for fri muntlig framstilling (straffeprosessloven § 278), og tiltalte skal i utgangspunktet være til stede til dommen er avsagt (§ 280). Først leses tiltalen opp, og tiltalte får spørsmål om han erkjenner seg skyldig. Så presenterer aktor saken, bevisene føres, og til slutt holder aktor og forsvarer hver sine innlegg. Tiltalte får siste ord før saken tas opp til doms.

Deretter trekker retten seg tilbake for å avgjøre saken. Du som meddommer deltar da på lik linje med fagdommerne, og skyldspørsmålet avgjøres først. Hvis tiltalte kjennes skyldig, tar dere stilling til straffen. Mye av belastningen ligger i å sitte stille og lytte i flere timer, og i å holde tilbake egne førsteinntrykk til alt er ført.

Kort oppsummert

• En meddommer er en lekmann som dømmer sammen med fagdommere og har samme stemmerett.
• I tingretten settes retten normalt med én fagdommer og to meddommere. I lagmannsretten er det to fagdommere og fem meddommere når ankeforhandlingen gjelder bevisbedømmelsen i saker med strafferamme over seks år.
• Kommunestyret velger meddommere for fire år av gangen, og domstolen trekker dem tilfeldig til hver sak.
• Du må møte med mindre du har gyldig fravær eller er inhabil, og du bør si fra om slike forhold så tidlig som mulig.
• Arbeidsgiveren din må normalt gi deg fri til tjenesten, jf. arbeidsmiljøloven § 12-13.