§ 105a. Godtgjørelse til meddommere og rettsvitner

Paragrafen gjelder betaling til de vanlige folkene som deltar i rettens arbeid, og ikke til de faste dommerne. Første ledd tar for seg meddommere og jordskiftemeddommere. Det er rettens leder som bestemmer hvor mye de skal ha. Beløpet fastsettes innenfor forskrifter (regler som er gitt med hjemmel i loven) fra Kongen. Den samme ordningen gjelder sakkyndige rettsvitner ved konsulrettene.

Rettsvitner er ordnet for seg i andre ledd. De får godtgjørelse etter forskrifter fra Kongen, og det offentlige dekker utgiftene. Tjenestemenn ved kontoret som forretningen hører under, kan ikke kreve slik godtgjørelse. Har en ansatt ved kontoret vært rettsvitne, får vedkommende altså ikke betalt gjennom denne ordningen.

Tredje ledd åpner for anke (klage til en høyere instans) på avgjørelser om godtgjørelse. Reglene for ankeprosessen står i en annen lov, som handler om godtgjørelse til vitner og sakkyndige. Den som er misfornøyd med beløpet, har altså en egen vei til overprøving.

Paragrafen står i kapitlet om uttaking av meddommere og rettsvitner. Rundt den ligger reglene om selve tjenesten. Etter § 100 skal rettens leder første gang noen er meddommer, gjøre rede for pliktene og ta imot en forsikring. Etter § 101 oppnevnes rettsvitner av retten eller av tjenestemannen som styrer forretningen. Etter § 103 gjør et rettsvitne som hovedregel bare én dags tjeneste. Etter § 104 skal dommeren minne et nytt rettsvitne om pliktene og ta imot en forsikring om at de blir oppfylt. Flere nabo-paragrafer, som § 98, § 99, § 102 og § 105, er opphevet.

Eksempel: En meddommer har gjort tjeneste i en sak. Rettens leder fastsetter godtgjørelsen etter forskriftene. Mener meddommeren at beløpet er feil, kan avgjørelsen ankes.