I de fleste tilfeller må du søke styret om godkjenning før du setter opp markise eller skillevegg på balkongen, fordi balkongen normalt regnes som del av bygningens fasade og noen ganger som fellesareal du bare har bruksrett til — ikke et areal du fritt kan bygge om etter eget ønske.

Balkongen: din bruksrett, men ofte fellesareal

Mange andelseiere tenker på balkongen som «sin egen» fullt og helt, på samme måte som resten av leiligheten. Juridisk er det ofte mer nyansert: balkongen er gjerne en del av bygningens fasadekonstruksjon, og selv om du har eksklusiv bruksrett til den, kan selve konstruksjonen og det utvendige uttrykket være et fellesanliggende som borettslaget har interesse av å kontrollere. Dette har praktisk betydning for både markiser, skillevegger og andre endringer som rekkverk eller innglassing.

Markiser

En markise festes normalt til fasaden over balkongen, og er dermed et synlig, utvendig element som påvirker bygningens helhetsinntrykk. De fleste borettslag har derfor krav om at markiser:

  • Skal søkes om og godkjennes av styret før montering
  • Skal ha en bestemt farge eller et bestemt utseende, slik at bygget fremstår enhetlig (mange borettslag har én fast markisefarge/-type alle må bruke)
  • Skal monteres fagmessig, slik at festene tåler vind og ikke skader fasaden

Årsaken til at borettslag ofte er strenge nettopp på markiser, er at et bygg med mange ulike markisefarger og -modeller fort ser rotete og lite gjennomtenkt ut, noe som kan påvirke både trivsel og salgsverdi for alle andelseiere. Dette er også bakgrunnen for at styret kan sette vilkår om enhetlig utseende, uten at det regnes som usaklig forskjellsbehandling — tvert imot er nettopp likebehandling selve poenget.

Skillevegger på balkong

Skillevegger mellom balkonger — for eksempel en levegg som skjermer mot naboens balkong for innsyn eller vind — er ofte enda mer kontroversielt, fordi:

  • De kan blokkere naboens lysforhold eller utsikt
  • De endrer balkongens/fasadens utseende mer synlig enn en markise
  • De kan komme i konflikt med rømningsvei ved brann, dersom balkongen inngår i en rømningsplan der man skal kunne ta seg videre til naboleiligheten i en nødsituasjon

Av disse grunnene er skillevegger nesten alltid søknadspliktige, og noen borettslag har på forhånd bestemt en fast, godkjent modell (ofte i tre eller matchende materiale til resten av bygget) som alle andelseiere kan velge mellom, nettopp for å unngå tvister og sikre et enhetlig utseende samtidig som brannsikkerheten ivaretas.

Hva bør søknaden inneholde?

For både markise og skillevegg bør søknaden inkludere:

  1. Bilde eller produktark som viser utseende, farge og materiale
  2. Plassering og festemetode (hvordan skal det monteres i fasaden/rekkverket)
  3. Bekreftelse på at brannsikkerhet og eventuell rømningsvei ikke hindres (særlig for skillevegger)
  4. Om tiltaket er identisk med en eventuell forhåndsgodkjent standardløsning i borettslaget

Andre balkongendringer: rekkverk og glass

Samme logikk gjelder for andre synlige endringer på balkongen, som å bytte ut et rekkverk med glassrekkverk eller montere vindskjerming. Alt som endrer balkongens utseende utad, eller som kan påvirke sikkerheten (rekkverkshøyde, fallsikring), bør du regne med er søknadspliktig — også der du selv synes endringen er liten og udramatisk.

Sjekk vedtektene og ordensreglene først

Fordi markiser og skillevegger er blant de vanligste kildene til nabokonflikt i borettslag, har svært mange borettslag allerede konkrete bestemmelser om dette i vedtektene eller i egne ordensregler — for eksempel en fastsatt markisefarge, en fastsatt modell for skjermingsplater mellom balkonger, eller forbud mot bestemte materialer av hensyn til brannsikkerhet. Sjekk alltid disse dokumentene før du bestiller noe, siden det ofte er raskere og enklere å velge en allerede godkjent løsning enn å søke om en helt ny og individuell utforming. Er du usikker på om borettslaget har slike bestemmelser, kan styret eller forretningsfører som regel svare raskt på dette.

Blomsterkasser, lys og andre mindre balkongelementer

Ikke alt på balkongen er like strengt regulert. Blomsterkasser, utelys, enkle møbler og andre løse gjenstander som ikke festes permanent til fasaden eller rekkverket, regnes normalt ikke som søknadspliktige endringer, så lenge de ikke er til fare for andre — for eksempel ved at en tung blomsterkasse festes utenpå rekkverket i høyden og kan falle ned. Det er nettopp permanent montering i fasade, rekkverk eller bygningskonstruksjon som utløser søknadsplikten, ikke løse gjenstander du fritt kan sette frem og fjerne igjen.

Eksempel

En andelseier ønsker en skillevegg mot naboens balkong for å slippe innsyn. Balkongen er en del av en rekke der brannvesenet i en rømningsplan har lagt til grunn at man kan bevege seg mellom balkongene i en nødsituasjon. Styret avslår først forslaget om en tett, heldekkende vegg fra gulv til tak, men godkjenner i stedet en lavere skjermvegg som gir tilstrekkelig personvern uten å hindre ferdsel til naboens balkong ved brann. Løsningen ivaretar både andelseierens ønske om skjerming og bygningens sikkerhetskrav.

Oppsummert

Både markiser og skillevegger på balkong er som regel søknadspliktige, fordi de påvirker fasaden, naboenes lys- og utsiktsforhold, og i noen tilfeller brannsikkerheten. Sjekk om borettslaget har en forhåndsgodkjent standardløsning før du bestiller noe selv — det sparer deg ofte for en søknadsrunde.