Trinnskattens logikk, kort fortalt
Trinnskatten er bygd opp i trinn, der hvert trinn har en egen, høyere sats enn det forrige — fra rundt 1,7 prosent på de laveste trinnene, opp mot 17,8 prosent på det høyeste trinnet, avhengig av total personinntekt. Dette kommer i tillegg til de faste 22 prosentene i alminnelig inntektsskatt og 7,6 prosent trygdeavgift som gjelder for all lønnsinntekt, uansett nivå.
Poenget med trinnskatten er at den kun rammer den delen av inntekten din som ligger innenfor hvert trinn — ikke hele inntekten. Det betyr at marginalskatten din (skatten på den neste kronen du tjener) stiger etter hvert som du beveger deg oppover i inntekt, mens gjennomsnittsskatten din (skatten på hele inntekten sett under ett) stiger langsommere og alltid ligger lavere enn marginalskatten.
Hvorfor knytte lønnsstrategien til et bestemt trinn?
Tanken bak strategien Øyvind har hørt om, er ganske logisk når man ser den i sammenheng med utbytteskattens flate sats på 37,84 prosent: så lenge marginalskatten på den neste lønnskronen (inkludert arbeidsgiveravgiften selskapet betaler) er lavere enn 51,5 prosent samlet skattebelastning på utbytte, lønner det seg isolert sett skattemessig å ta den kronen som lønn i stedet for å la den bli værende i selskapet og senere tas ut som utbytte. Så snart marginalskatten på lønn krysser over dette nivået — noe som typisk skjer når man beveger seg inn i de øverste trinnskatt-trinnene, kombinert med arbeidsgiveravgiften selskapet betaler oppå — snur regnestykket, og det blir isolert sett rimeligere å heller la overskuddet bli i selskapet og ta det ut som utbytte.
Strategien blir dermed: ta ut lønn opp til det punktet der marginalkostnaden på lønn nærmer seg eller passerer utbyttets faste 51,5 prosent, og ta resten av det du ønsker å hente ut, som utbytte.
Hvorfor er det ikke en universell fasit likevel
For det første er ikke bruddpunktet et fast tall som gjelder likt for alle. Det avhenger av hvilken sone selskapet betaler arbeidsgiveravgift i (5,1 til 14,1 prosent), hvilken kommune du bor i (kommunale skattesatser varierer noe), og — ikke minst — hvor mye annen inntekt du eventuelt har fra før (for eksempel fra ektefelles inntekt hvis dere lignes sammen på visse poster, eller annen næringsinntekt). Et bruddpunkt som er riktig for Øyvind i Fjordtre Snekkerverksted, er derfor ikke automatisk riktig for naboens tømrerfirma.
For det andre er ren skatteoptimalisering bare halve bildet. Som vi går grundig gjennom i andre artikler i denne serien, gir lønn (i motsetning til utbytte) opptjening av pensjonspoeng og rett til sykepenger, foreldrepenger og dagpenger. Selv om et rent skatteregnestykke skulle tilsi at Øyvind burde ta ut mindre lønn enn han faktisk gjør, kan det være fornuftig å likevel ta ut noe mer — for å sikre seg et solid trygdegrunnlag — selv om det koster noen kroner ekstra i skatt på marginalen. En optimal lønn rent skattemessig er med andre ord ikke nødvendigvis en optimal lønn når hele bildet — inkludert trygderettigheter og fremtidig pensjon — tas med.
For det tredje svinger trinnskatt-satsene og trinngrensene fra år til år i statsbudsjettet, og oppjusteringsfaktoren på utbytte kan også endres politisk. En strategi som var optimal i fjor, er ikke garantert å være optimal i år.
Et illustrerende, forenklet eksempel
Tenk deg at Øyvind har to alternativer for et gitt overskudd i selskapet: la det bli værende og ta det ut som utbytte senere (fast 51,5 prosent samlet skattebelastning, uansett beløp), eller ta det ut som lønn nå. Hvis han allerede ligger såpass høyt i inntekt at neste lønnskrone havner i et av de øverste trinnskatt-trinnene, og selskapet i tillegg betaler høy arbeidsgiveravgift i sin sone, kan den samlede marginalkostnaden på denne kronen fort nærme seg eller overstige 50 prosent — kanskje enda høyere når man legger sammen trinnskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift. Da er poenget nådd der ytterligere lønn ikke lenger er den skattemessig billigste veien, og utbytte begynner å bli det rimeligere alternativet for de ekstra kronene.
Ligger Øyvind derimot fortsatt godt under de øverste trinnene, vil neste lønnskrone typisk koste vesentlig mindre enn 51,5 prosent i samlet skatt og avgift — og da er lønn fortsatt det gunstigste valget for den kronen.
Hva bør Øyvind faktisk gjøre?
Det korte svaret er at prinsippet bak strategien er fornuftig — å tenke på skatt på marginalen, ikke bare i gjennomsnitt — men at det konkrete bruddpunktet for akkurat hans selskap, hans kommune, hans sone for arbeidsgiveravgift og hans øvrige inntekt, bør regnes ut av regnskapsføreren hans med aktuelle satser for inneværende år, ikke anslås ut fra en generell tommelfingerregel. Trygderettighetene bør dessuten alltid regnes inn som en egen faktor, ikke bare et sidemoment.
Kort oppsummert - Trinnskatten gjør at marginalskatten på lønn stiger jo mer du tjener, mens utbytteskatten er flat på 37,84 % (ca. 51,5 % samlet med selskapsskatt). - Strategien «lønn opp til et trinn, resten som utbytte» handler om å ta lønn så lenge marginalkostnaden er lavere enn utbyttets faste sats. - Bruddpunktet varierer med sone for arbeidsgiveravgift, kommune og øvrig inntekt — det finnes ikke ett tall som passer alle. - Trygderettigheter (pensjonspoeng, sykepenger, dagpenger) bør vektes inn i tillegg til ren skatteoptimalisering. - Sats- og trinnendringer i statsbudsjettet gjør at en optimal strategi kan endre seg fra år til år.