Hovedregelen: lik rett per aksje

Utgangspunktet i loven er klart: Alle aksjer gir lik rett i selskapet (§ 4-1). Hver aksje teller likt, og utbyttet fordeles forholdsmessig etter antall aksjer hver eier har. Har selskapet 100 aksjer og du eier 60 av dem, får du 60 prosent av utbyttet.

Dette betyr at du ikke kan «belønne» deg selv med en større andel utbytte enn eierandelen tilsier, bare fordi du jobber mest i selskapet. Vil du ha betalt for arbeidsinnsats, er lønn riktig verktøy – ikke skjevdelt utbytte.

Regneeksempel: fordeling etter eierandel

«Gartneri Grønn AS» har tre eiere:

  • Tuva: 50 aksjer (50 prosent)
  • Sander: 30 aksjer (30 prosent)
  • Mari: 20 aksjer (20 prosent)

Generalforsamlingen vedtar et utbytte på 400 000 kr. Fordelingen blir:

  • Tuva: 50 prosent av 400 000 = 200 000 kr
  • Sander: 30 prosent av 400 000 = 120 000 kr
  • Mari: 20 prosent av 400 000 = 80 000 kr

Slik MÅ det fordeles, så lenge alle har samme aksjeklasse. Tuva kan ikke ta ut 250 000 kr og gi de andre mindre, selv om hun er styreleder og jobber mest.

Når kan fordelingen likevel være ulik?

Det finnes lovlige måter å få ulik fordeling på, men de krever planlegging:

  • Ulike aksjeklasser. Vedtektene kan bestemme at selskapet har flere aksjeklasser med ulike rettigheter, for eksempel A-aksjer og B-aksjer med ulik rett til utbytte (§ 4-1). Likhetsprinsippet gjelder da innenfor hver klasse, men klassene kan ha forskjellige vilkår. Dette må stå i vedtektene og registreres.
  • Samtykke fra alle. Aksjonærene kan i konkrete tilfeller bli enige om en annen fordeling. Men dette må alle berørte være enige i – en majoritet kan ikke tvinge gjennom en skjevdeling som rammer en minoritet (det ville bryte likhetsprinsippet og forbudet mot myndighetsmisbruk).

Eksempel med aksjeklasser

Tenk at «Gartneri Grønn AS» fra start hadde delt aksjene i to klasser fordi Tuva skjøt inn mest kapital:

  • A-aksjer (Tuva): rett til 1,5 ganger så høyt utbytte per aksje
  • B-aksjer (Sander og Mari): vanlig utbytterett

Da kan fordelingen bli ulik per aksje – men bare fordi det står tydelig i vedtektene og er likt for alle innenfor hver klasse. Uten en slik vedtektsbestemmelse gjelder den enkle hovedregelen: lik rett per aksje.

Hvorfor er likhetsprinsippet så viktig?

Likhetsprinsippet beskytter særlig minoritetseierne. Uten det kunne en majoritetseier vedta at hun selv skulle få brorparten av utbyttet og la småeierne sitte igjen med smuler. Regelen sikrer at alle som har skutt inn kapital, får sin rettmessige andel av overskuddet. Det skaper forutsigbarhet og tillit mellom medeiere – noe som er gull verdt i et lite selskap der man ofte er venner eller familie.

Praktiske råd

  1. Sjekk vedtektene for å se om dere har én eller flere aksjeklasser.
  2. Før en oppdatert aksjeeierbok så det alltid er klart hvem som eier hvor mange aksjer.
  3. Fordel utbyttet matematisk etter eierandel med mindre vedtektene sier noe annet.
  4. Vil dere ha ulik fordeling fremover? Endre vedtektene og opprett aksjeklasser før utbytte vedtas – ikke etterpå.
  5. Bruk lønn, ikke skjevt utbytte, for å belønne arbeidsinnsats.

Husk skatten – den er individuell

Hver aksjonær skatter av sitt eget utbytte. I 2026 er effektiv utbytteskatt 37,84 prosent (oppjusteringsfaktor 1,72 × 22 prosent), etter et eventuelt skjermingsfradrag som beregnes ut fra hver enkelts inngangsverdi på aksjene. Det betyr at den faktiske skatten kan variere litt mellom eierne avhengig av hva de betalte for aksjene sine. Sjekk skatteetaten.no for oppdaterte satser og skjermingsrente.

Vanlig kilde til konflikt: «jeg jobber jo mest»

Den hyppigste gnisningen i små selskaper er at den som jobber mest synes hun fortjener en større del av utbyttet. Men utbytte handler ikke om arbeidsinnsats – det handler om eierandel. Løsningen er ikke å skjevdele utbyttet, men å betale lønn for arbeidet. Da blir det ryddig: lønn belønner innsats, utbytte belønner eierskap.

Tenk på Tuva igjen. Hun jobber 50 timer i uka, mens Sander og Mari er passive investorer. Da bør Tuva ta ut lønn for arbeidet sitt. Det reduserer selskapets overskudd, men det er riktig – for arbeidet er hennes bidrag, ikke deres. Det som så blir igjen til utbytte, deles likt per aksje, slik loven krever.

Hva hvis dere vil endre fordelingen for fremtiden?

Ønsker dere en varig ulik fordeling – for eksempel fordi én eier skal ha forrang til utbytte – må dere opprette aksjeklasser i vedtektene. Dette gjøres ved en vedtektsendring på generalforsamlingen (krever som hovedregel to tredels flertall) og må registreres i Foretaksregisteret. Eksempler på hva en aksjeklasse kan gi:

  • Fortrinnsrett til utbytte (utbytte til denne klassen før de andre).
  • Høyere eller lavere utbytte per aksje.
  • Ulike stemmerettigheter (men da gjelder fortsatt likhet innen klassen).

Det viktige er at slike forskjeller må være bestemt på forhånd og gjelde likt for alle i samme klasse – du kan ikke finne på en skjevdeling fra gang til gang.

En kort advarsel mot «kreative» løsninger

Noen prøver å omgå likhetsprinsippet ved at én aksjonær får utbytte mens en annen får «noe annet» av tilsvarende verdi. Slike opplegg er risikable. Bryter de med likhetsprinsippet eller fremstår som myndighetsmisbruk fra majoriteten, kan de bli kjent ugyldige, og verdier kan måtte tilbakeføres. Den trygge veien er enten lik fordeling, eller en ryddig aksjeklassestruktur i vedtektene. Er du i tvil, snakk med en rådgiver før dere gjør noe.

Kort oppsummert

Utbytte fordeles forholdsmessig etter eierandel, og alle aksjer i samme aksjeklasse behandles likt (likhetsprinsippet, § 4-1). Eier du 30 prosent, får du 30 prosent. Ulik fordeling er bare lovlig hvis vedtektene oppretter aksjeklasser med ulike rettigheter, eller hvis alle berørte er enige. Vil du belønne arbeidsinnsats, bruk lønn – ikke skjevt utbytte. Skatten betaler hver aksjonær individuelt.