Må nettselskapet flytte en gammel ledning som hindrer meg?

Start med å finne ut hvilken rett selskapet har

Før du krever flytting, må du vite hva slags rett nettselskapet har til ledningen. Se etter en avtale, ofte kalt kabelrett eller ledningsrett, i dokumentene fra kjøpet. Sjekk også grunnboken for tinglyste rettigheter. Kan retten spores til et ekspropriasjonsvedtak eller et skjønn, står det der hva selskapet har rett til.

Rettigheter av denne typen er servitutter etter servituttlova. Lovens § 1 sier at den gjelder særrettigheter over fremmed fast eiendom til enkelte slags bruk. Er det klart at selskapet ikke har noen rett til ledningen, er det et annet spørsmål enn det denne artikkelen handler om.

Avtalen går foran loven

Servituttlova § 1 sier at reglene viker for det som følger av avtale eller særlige rettsforhold. Står det i avtalen at selskapet kan flytte ledningen på sin regning når grunneieren ber om det, har du en rett som går lenger enn loven. Sier avtalen at ledningen ikke kan flyttes, må du se på lovens regler, som begrenser hva partene kan avtale (se under om § 8).

Gjelder rettigheten en kommunikasjonsledning som fiber eller teleledning, har ekomloven en egen regel. Etter ekomloven § 10-1 kan eier eller bruksberettiget som ikke er stat eller kommune, kreve nettet og utstyret flyttet eller fjernet fra eiendommen hvis det er nødvendig for hensiktsmessig utnyttelse av eiendommen. Ved uenighet avgjøres kravet ved skjønn.

Flytting etter servituttlova § 5

Er ingen tungtveiende grunn imot, kan hver av partene kreve at bruken flyttes eller nærmere fastlegges, eller at forholdet endres på annen måte. Tre vilkår må være oppfylt: den som krever det, bærer kostnaden selv, den nye ordningen er minst like god for motparten, og retten blir ikke av en annen type enn før (hvis partene ikke er enige). Er det klart at endringen gagner begge, kan kostnaden deles med en passende sum på hver.

For deg betyr det at du normalt må betale for flytting av en ledning du ønsker flyttet, og at selskapet må få en like god trasé. Det kan bety lengre kabel eller dyrere graving, og det blir en del av regningen.

Servituttlova § 6 gir en utvei hvis du har mye å tjene på flyttingen og gevinsten blir vesentlig større enn selskapets tap. Da kan flytting kreves selv om den nye løsningen ikke er like god, men du må betale et mellomlegg som ikke settes så lavt at selskapet taper. Er en rett klart til mer skade enn gagn, og problemet ikke kan løses ved flytting, kan eieren kreve at retten avvikles mot vederlag (§ 7).

Sperrer i loven og i avtalen

Ingen av partene kan gi avkall på retten til om- eller avskiping for mer enn ti år. Det gjelder ikke rettigheter som er opprettet for høyst tjue år (§ 8). Er retten skapt eller endret ved ekspropriasjon, jordskifte eller annen offentligrettslig avgjørelse, kan flytting etter loven ikke kreves før tjue år har gått, med mindre nye forhold gir rimelig grunn.

Hvem avgjør og hvem betaler

Jordskifteretten avgjør saker etter §§ 5 til 7 og § 13, enten som del av en jordskiftesak eller som egen sak (§ 18). Er retten omskipet ved en slik avgjørelse, eller er et krav om omskiping avslått, kan nytt krav ikke fremmes før det har gått tjue år, med mindre nye forhold gir rimelig grunn. Kostnaden ved jordskifterettens avgjørelse legges på den som krever den, hvis ikke retten finner grunn til noe annet. Er flyttingen til gagn for begge, kan kostnaden deles (§ 19). Selskapet kan også være villig til å flytte frivillig, for eksempel fordi ledningen er gammel og skal skiftes ut uansett. Se også flytting av servituttvei for en liknende situasjon.

Kort oppsummert

• Finn først ut hvilken rett nettselskapet har, i avtalen eller grunnboken.
• Avtalen går foran servituttlova. Gir avtalen deg rett til flytting, bruker du den.
• Etter § 5 kan du kreve flytting hvis ingen tungtveiende grunn taler imot, du bærer kostnaden og den nye løsningen er minst like god for selskapet.
• Retter som er skapt ved ekspropriasjon eller skjønn, kan ikke flyttes etter loven før det har gått tjue år, med mindre nye forhold gir rimelig grunn.
• Jordskifteretten avgjør uenighet, og kostnaden legges som utgangspunkt på den som krever avgjørelsen.