Må naboen betale halvparten av gjerdet jeg vil sette opp?

Utgangspunktet: du betaler selv

Grannegjerdelova § 6 gir hver nabo rett til å ha gjerde mot nabotomta når vedkommende kostar det selv. Det er hovedregelen. Vil du ha gjerde og naboen ikke har sagt ja til å delta, tar du kostnaden. Du må også holde deg til reglene om hvor gjerdet kan stå og hvordan det skal være.

Bidrag fra naboen er unntaket, og det krever at vilkårene i § 7 er oppfylt. Lovteksten finner du under grannegjerdelova.

To vilkår må være oppfylt

For å kreve at naboen er med, må gjerdet for det første være til nytte for eiendommene hver for seg. Det er ikke nok at du har nytte av det. Naboens eiendom må også dra nytte, for eksempel fordi gjerdet holder dyr ute, hindrer at barn kommer ut på veien eller skjermer mot en trafikkert tomt.

For det andre må det være klart at nytten for begge eiendommene samlet sett er større enn kostnaden. «Klart» er et strengt ord. Er det tvil, holder det ikke. Du kan lete etter objektive tegn: hva gjerdet koster, hva det beskytter, og hvor stor gevinst begge sider får.

Hvis du står helt alene med glede av gjerdet, taper du på vilkårene. Da er veien tilbake § 6, og du betaler alt.

Slik deles kostnaden når vilkårene er oppfylt

Er begge vilkårene oppfylt, bærer hver nabo en halvpart av gjerdeholdet, etter § 8. Fordelingen kan likevel justeres av jordskifteretten hvis det blir urimelig mye på den ene i forhold til nytten han har.

Hus og andre byggverk som gjør tjeneste som gjerde, regnes ikke med i lengden som skal deles (§ 9). Er gjerdeholdet dyrere på det ene stykket på grunn av terreng eller porter, jevnes forskjellen ut, for eksempel ved at lengdene justeres. Jordskifteretten kan også bestemme at den ene tar hele gjerdeholdet mot tilskudd fra den andre (§ 10).

Vil du ha et dyrere gjerde enn naboen har plikt til å være med på, tar du selv merkostnaden. Vil du ha dyrere gjerde enn naboen har plikt til å være med på, tar du selv merkostnaden (§ 8 andre ledd).

Hvis naboen sier nei

Avtale går foran loven (§ 1). Begynn derfor med å snakke med naboen og foreslå en deling. Legg frem en enkel kalkyle med lengde, pris og hva dere begge får ut av gjerdet. Skriv ned hva dere blir enige om og hvem som betaler hva, slik at det er klart for begge.

Sier naboen nei, kan du bringe saken inn for jordskifteretten, som avgjør spørsmål om gjerdehold som egen sak (§ 14). Retten tar stilling til om vilkårene er oppfylt, og i så fall hvordan gjerdet skal være og når det senest skal være ferdig (§ 15). Kostnadene ved saken bæres etter hvem som har nytte av gjerdet, hvis retten ikke finner grunn til noe annet (§ 16). Les mer om jordskifteretten i grensegangssak i jordskifteretten.

Avgjørelsen er tvangsgrunnlag, og klage utsetter den ikke (§ 17). Setter du opp gjerdet først og krever bidrag etterpå, er det ikke noe tvangsgrunnlag fra før, og kostnadstvisten må da avgjøres av jordskifteretten når arbeidet er gjort.

Kort oppsummert

• Utgangspunktet i grannegjerdelova § 6 er at du betaler selv hvis du vil ha gjerdet.
• Naboen må bare være med når gjerdet er til nytte for begge eiendommene og den samlede nytten klart er større enn kostnaden (§ 7).
• Når vilkårene er oppfylt, tar hver en halvpart, men jordskifteretten kan dele annerledes hvis det blir urimelig (§ 8).
• Avtaler går foran loven, så begynn med å foreslå en deling.
• Blir dere uenige, avgjør jordskifteretten, og avgjørelsen kan tvangsfullbyrdes.