Ja, men på en enkel måte. Når arbeidsgiver dekker mobil, bredbånd eller annen elektronisk kommunikasjon som du også kan bruke privat, skatter du av en fast sjablongfordel – ikke av de faktiske kostnadene. I 2025/2026 er dette beløpet 4 392 kroner i året, og det er det samme uansett hvor mange tjenester jobben dekker.

Hvorfor er dette skattepliktig?

Mobil og bredbånd jobben betaler, kalles "elektronisk kommunikasjon" (EKOM) og er en naturalytelse. Når du kan bruke tjenesten privat – ringe venner, surfe hjemme – får du en privat fordel, og da skal det skattlegges. Reglene er likevel laget enkle: i stedet for å regne på faktisk privatbruk, brukes ett fast sjablongbeløp. Det slipper både du og arbeidsgiver å føre regnskap over hvor mye av samtalene som var private.

Sjablongbeløpet: 4 392 kroner i året

For 2025 og 2026 er den skattepliktige fordelen 4 392 kroner per år, som tilsvarer 366 kroner i måneden. Det fine er at beløpet er det samme enten jobben dekker bare mobil, eller både mobil og bredbånd – taket er det samme. Du blir altså ikke beskattet dobbelt for å ha to tjenester.

Regneeksempel: Kristin med fri mobil og bredbånd

Kristin har både fri mobil og fritt hjemmebredbånd betalt av jobben.

  • Skattepliktig fordel: 4 392 kroner (samme beløp selv om hun har to tjenester).
  • Dette legges til lønnen og beskattes som personinntekt.

Hvor mye skatt dette koster Kristin, avhenger av skattetrinnet hennes, men en grov tommelfingerregel: beskattes fordelen med rundt 35–40 prosent (lønnsbeskatning), blir det i størrelsesorden 1 500–1 800 kroner i ekstra skatt i året. Til gjengjeld slipper hun å betale mobil- og bredbåndsregningene selv, som fort koster mer enn det.

Regneeksempel: lønner det seg?

La oss si et mobilabonnement koster 500 kroner i måneden og bredbånd 600 kroner i måneden, totalt 13 200 kroner i året som Kristin ellers måtte betalt selv. Skatten hun betaler for fordelen er kanskje 1 700 kroner. Hun "sparer" altså rundt 11 500 kroner ved at jobben dekker dette, sammenlignet med å betale alt selv. For de aller fleste lønner det seg klart å la jobben dekke mobil og bredbånd.

Når slår beskatningen inn?

For at sjablongbeskatningen skal gjelde, må vilkårene være oppfylt:

  • Du har tilgang til tjenesten utenfor ordinær arbeidssituasjon (altså også privat).
  • Det er et tjenstlig behov for kommunikasjonstjenesten.
  • Det foreligger dokumentasjon (abonnement i arbeidsgivers navn eller kvitteringer).

Hvis du bare bruker telefonen på jobben og ikke har den med hjem til privat bruk, kan det være at fordelen ikke beskattes. Men i praksis tar de aller fleste mobilen med hjem, og da gjelder sjablongen.

Hva med innholdstjenester?

Vanlige abonnementskostnader dekkes av sjablongen. Men dekker jobben i tillegg såkalte innholdstjenester – for eksempel strømmetjenester, betalte apper eller andre tjenester du kjøper via telefonregningen – kan disse komme i tillegg og beskattes særskilt opp til en viss grense. Ren tale, data og bredbånd er dekket av de 4 392 kronene; ekstra innhold kan være noe annet. Sjekk grensen for innholdstjenester på skatteetaten.no.

Slik håndterer du det i praksis

  1. Sjekk lønnsslippen. Sjablongfordelen på 4 392 kroner (eller en forholdsmessig del hvis du bare hadde tjenesten deler av året) skal fremgå der.
  2. Kontroller skattemeldingen. Arbeidsgiver rapporterer fordelen via a-meldingen, og den skal dukke opp automatisk.
  3. Del av året = mindre fordel. Fikk du fri mobil fra 1. juli, beskattes du for en forholdsmessig del, ikke hele årsbeløpet.
  4. Vurder om det lønner seg. Siden skatten på 4 392 kroner som regel er lavere enn det et mobil- og bredbåndsabonnement faktisk koster, kommer de fleste godt ut av å ha jobben til å dekke det.

Et nyttig poeng om dobbel dekning

Mange tror at to tjenester gir dobbelt skatt. Det stemmer ikke – sjablongen på 4 392 kroner er et maksbeløp for hele EKOM-fordelen samlet. Har du fri mobil, fritt bredbånd og kanskje fri fasttelefon, er det fortsatt bare 4 392 kroner som beskattes. Dette er en av grunnene til at fri mobil og bredbånd regnes som et gunstig frynsegode.

Regneeksempel: bare mobil, halvt år

Ola fikk fri mobil fra jobben fra og med 1. juli. Fordi han bare hadde godet et halvt år, beskattes han for halvparten av årssjablongen: 4 392 / 2 = 2 196 kroner. Dette legges til lønnen hans for det halvåret. Med en marginalskatt på rundt 38 prosent betyr det cirka 835 kroner i ekstra skatt. Til gjengjeld slapp han mobilregningen i seks måneder. Som du ser blir fordelen forholdsmessig redusert når du bare har godet deler av året – du betaler ikke for en hel årssjablong hvis du ikke hadde tjenesten hele året.

Hva hvis jeg dekker noe selv?

Noen arbeidsgivere lar deg betale en egenandel, eller du har et delt abonnement. Hovedregelen er likevel at sjablongfordelen på 4 392 kroner gjelder når arbeidsgiver dekker tjenesten og du har privat tilgang. En eventuell egenandel du betaler, kan i noen tilfeller redusere den skattepliktige fordelen, men dette avhenger av hvordan ordningen er satt opp. Er du usikker, spør lønningskontoret hvordan din ordning behandles.

Vanlige spørsmål om fri mobil og bredbånd

  • Jeg har firmamobil, men bruker den nesten bare i jobben. Må jeg likevel skatte? Ja, så lenge du har mulighet til privat bruk og tar telefonen med hjem, gjelder sjablongen.
  • Hva om jeg får ny telefon hvert år? Selve telefonen (apparatet) som arbeidsverktøy er noe annet enn abonnementet. Abonnementet dekkes av sjablongen; vanlig bruk av en jobbtelefon du leverer tilbake, gir normalt ikke ekstra skatt.
  • Jeg jobbet bare halve året – betaler jeg full sjablong? Nei, du beskattes for en forholdsmessig del av de 4 392 kronene.

Hvorfor dette er et av de "snilleste" frynsegodene

Fri mobil og bredbånd er populært nettopp fordi skatten er lav og forutsigbar. Uansett hvor mye du ringer, surfer eller streamer i jobbsammenheng, er den private fordelen begrenset til 4 392 kroner. Sammenlignet med hva tjenestene faktisk koster, kommer de aller fleste godt ut. Det er sjelden grunn til å takke nei til dette godet av skattehensyn.

Beløpet justeres normalt i statsbudsjettet. Tallet her gjelder 2025/2026 – verifiser alltid for ditt år på skatteetaten.no.

Kort oppsummert

Mobil og bredbånd betalt av jobben er en skattepliktig naturalytelse (elektronisk kommunikasjon), men beskattes enkelt med en fast sjablong på 4 392 kroner i året (2025/2026) – samme beløp uansett om jobben dekker én eller flere tjenester. Beløpet legges til lønnen, og arbeidsgiver rapporterer det automatisk. Innholdstjenester kan komme i tillegg. For de fleste lønner godet seg klart. Sjekk lønnsslipp, skattemelding og årets beløp på skatteetaten.no.

Dette er generell informasjon om skattereglene, ikke individuelt skatteråd. Skattesatser og beløpsgrenser endres årlig — kontroller alltid mot oppdaterte tall på skatteetaten.no før du baserer deg på dem.