Nei, det er ikke noe krav om at du må ha mottatt en purring før kreditor kan sende deg et inkassovarsel. Purring er en frivillig, uformell påminnelse kreditor selv velger å bruke, mens inkassovarselet er det lovbestemte minstekravet som faktisk må komme før en sak kan overføres til inkassobehandling. De to tingene lever altså i praksis side om side, men bare det ene er en rettslig forutsetning.

Rekkefølgen mange forventer, versus det loven faktisk krever

De fleste av oss er vant til en bestemt rekkefølge: først en faktura, så kanskje en purring eller to, og til slutt et inkassovarsel dersom vi fortsatt ikke betaler. Denne rekkefølgen er så innarbeidet i norsk fakturapraksis at mange tar det for gitt at det er lovpålagt. Realiteten er at inkassoloven kun stiller krav til selve inkassovarselet — at det skal være skriftlig, sendes etter at kravet er forfalt, og gi minst 14 dagers frist. Ingenting i loven sier at det må ha skjedd noe purring i forkant.

Eksempel: to selskaper, to ulike praksiser

Se for deg at du har to ubetalte fakturaer, begge på 1 500 kroner, begge forfalt 1. mai 2026 — én fra et strømselskap og én fra en klesbutikk på nett.

  • Strømselskapet følger sin vanlige rutine: de sender en purring 16. mai med 38 kroner i gebyr, og går først til inkassovarsel 5. juni dersom regningen fortsatt er ubetalt.
  • Klesbutikken har en strengere praksis: de sender et inkassovarsel allerede 3. mai, uten noen purring i forkant, med frist til 17. mai.

Begge fremgangsmåtene er fullt lovlige. Klesbutikken har ikke gjort noe galt ved å hoppe over purringen, så lenge selve inkassovarselet oppfyller kravene til innhold, skriftlighet og frist.

Hvorfor sender likevel de fleste en purring først?

Det er flere gode, forretningsmessige grunner til at purring er så utbredt, selv om det ikke er påkrevd:

  • En purring er billigere og enklere å håndtere enn en full inkassosak, både for kreditor og for deg som skyldner.
  • Mange betalinger uteblir rett og slett på grunn av glemsel, ikke fordi skyldneren nekter å betale — en enkel påminnelse løser da problemet uten videre kostnader.
  • Kreditorer med langsiktige kunderelasjoner, som strøm-, forsikrings- og telefonselskaper, ønsker normalt ikke å skremme bort gode kunder med et unødvendig inkassovarsel dersom en purring ville løst saken.

For engangskjøp eller kunder kreditor ikke har noen videre relasjon til, er terskelen for å hoppe rett til inkassovarsel gjerne lavere.

Hva med god inkassoskikk?

Selv om purring ikke er et krav, er alle som driver inn krav — enten det er kreditor selv eller et inkassoforetak — bundet av kravet til god inkassoskikk. Det innebærer blant annet at inndrivingen ikke skal skje på en måte som er urimelig overfor deg som skyldner, at kravets grunnlag skal være klart, og at fremgangsmåten skal være ryddig og forutsigbar. Å hoppe over purring er i seg selv ikke i strid med god inkassoskikk, men dersom inkassovarselet for eksempel er basert på et krav du aldri har hørt om, eller sendes til en åpenbart feil adresse, kan det være andre sider ved saksbehandlingen som er kritikkverdige.

Betyr det noe for deg i praksis?

Ja, på et par punkter:

  1. Du kan ikke bestride et inkassovarsel med den begrunnelse at «jeg fikk ingen purring først» — det er ikke et gyldig innsigelsesgrunnlag i seg selv.
  2. Du bør ikke anta at manglende purring betyr at kravet ikke er reelt eller ikke haster — et inkassovarsel skal alltid tas på alvor uansett hva som har skjedd i forkant.
  3. Det er desto viktigere å holde oversikt over egne fakturaer og forfallsdatoer selv, siden du ikke kan stole på at det alltid kommer en «advarsel» i form av purring før saken blir mer alvorlig.

Hva om du opplever det som urimelig at du ikke fikk purring?

Dersom du mottar et inkassovarsel du opplever som overraskende fordi du ikke fikk noen purring, er det beste du kan gjøre å kontakte kreditor eller inkassoforetaket direkte, forklare situasjonen, og eventuelt be om en kort forlengelse av fristen dersom du trenger litt mer tid til å områ deg. De fleste seriøse aktører er villige til å strekke seg noe overfor skyldnere som tar kontakt raskt og i god tro, selv om de ikke har noen rettslig plikt til det.

Hva om avtalevilkårene sier at kreditor skal purre først?

Har du inngått en avtale hvor vilkårene eksplisitt sier at kreditor skal sende deg en eller flere purringer før et eventuelt inkassovarsel, er dette en avtalefestet forpliktelse kreditor bør følge — selv om det ikke er et lovkrav i seg selv. Bryter kreditor sine egne avtalevilkår ved å hoppe rett til inkassovarsel, kan du ha et poeng i å påpeke avtalebruddet, selv om det neppe automatisk gjør selve inkassovarselet ugyldig. Det er derfor verdt å lese gjennom avtalevilkårene dine på faste tjenester som strøm, forsikring og telefonabonnement, slik at du vet hva som faktisk er avtalt i ditt tilfelle.

Forbrukerklageutvalget og god inkassoskikk

Opplever du at en kreditor eller et inkassoforetak går frem på en måte som fremstår urimelig aggressiv eller overraskende — for eksempel ved gjentatte ganger å hoppe over purring på krav der dette tidligere har vært praksis — kan du klage til inkassoforetakets interne klageordning, eller bringe saken inn for nemndbehandling dersom foretaket er tilsluttet en slik ordning. Nemnda vurderer blant annet om fremgangsmåten er i tråd med god inkassoskikk, selv i tilfeller hvor de rene fristreglene formelt sett er overholdt.

Oppsummert

Nei, det er ikke noe krav om at kreditor må purre deg før de sender et inkassovarsel. Purring er en frivillig praksis mange velger av forretningsmessige og kundevennlige grunner, men det er inkassovarselet — med krav til skriftlighet, forfall og en frist på minst 14 dager — som er det faktiske, lovbestemte minstekravet i prosessen.

Denne artikkelen bygger på dagens inkassolov (1988) med inkassoforskriften, som er gjeldende rett. En ny inkassolov er vedtatt (2026), men ikke trådt i kraft ennå; ikrafttredelse er signalisert til 1. januar 2027. Kontroller mot lovdata.no ved tvil.