Ja, inkassosalæret og flere av gebyrene ble betydelig redusert i en reform som trådte i kraft 1. oktober 2020. For de minste kravene og for purre- og varselgebyrer var kuttet på hele 50 prosent. Reformen innførte samtidig en egen, årlig regulert «inkassosats» som salær og gebyrer nå beregnes ut fra — i stedet for at satsene fulgte direkte av rettsgebyret slik ordningen var tidligere.

Hva skjedde konkret i 2020-reformen

Fra 1. oktober 2020 ble følgende satser satt ned:

  • Purregebyr og gebyr for inkassovarsel: redusert fra 70 kroner til 35 kroner — et kutt på 50 prosent.
  • Inkassosalær for krav opptil 500 kroner: redusert fra 350 kroner til 175 kroner — også et kutt på 50 prosent.
  • Salær for høyere krav: også redusert, men ikke like mye prosentvis som for de minste kravene.

Reformen var en direkte respons på kritikk om at inkassokostnadene, særlig for små krav, sto i dårlig forhold til den faktiske gjelden. Forbrukerrådet mente den gang at kuttet var for beskjedent for de større kravene — de pekte på at reduksjonen for krav over 2 500 kroner bare lå på rundt 10 prosent, mens de minste kravene fikk et mye kraftigere kutt.

Fra rettsgebyr til egen inkassosats

Et sentralt grep i moderniseringen av regelverket har vært å koble salær- og gebyrberegningen bort fra rettsgebyret (R) — det generelle gebyret domstolene bruker som måleenhet for en rekke ulike avgifter — og heller basere beregningen på en egen, dedikert «inkassosats» som fastsettes særskilt for inkassoformål. Tanken bak dette er at inkassokostnader bør reguleres ut fra hensyn som er spesifikke for inkassobransjen og skyldnervern, ikke automatisk følge svingninger i det generelle rettsgebyret som brukes til helt andre formål i domstolene.

Hvorfor satsene har økt igjen siden 2020

Det kan virke som et paradoks: hvis salæret ble kuttet i 2020, hvorfor er inkassosatsen på hele 750 kroner i 2026, opp fra 700 kroner i 2025? Svaret er at inkassosatsen justeres årlig, normalt i takt med den generelle prisstigningen, på samme måte som mange andre lovregulerte satser i samfunnet. Reformen i 2020 satte ned selve grunnlaget og strukturen — men den reduserte satsen justeres deretter oppover år for år for å holde tritt med kostnadsutviklingen ellers. Satsen i dag er likevel bygget på et vesentlig lavere fundament enn før reformen, selv om kronebeløpet har økt nominelt siden 2020.

Regneeksempel: før og etter reformen

Se for deg et krav på 400 kroner — altså i det laveste sjiktet.

  • Før reformen (før oktober 2020): Inkassosalæret for et slikt lite krav kunne ligge på 350 kroner.
  • Rett etter reformen (fra oktober 2020): Salæret ble satt ned til 175 kroner — en halvering.
  • I 2026: Etter årlige justeringer av inkassosatsen ligger lett salær for samme kravstørrelse på 187,50 kroner.

Selv om 187,50 kroner er høyere enn de 175 kronene som gjaldt rett etter reformen, er det fortsatt betydelig lavere enn de 350 kronene som gjaldt før reformen — en reduksjon på nesten halvparten, til tross for flere år med etterfølgende prisjusteringer.

Hva betydde reformen for deg som skyldner?

I praksis betyr reformen at et lite, ubetalt krav i dag koster mindre i salær og gebyrer enn et tilsvarende krav ville gjort før 2020. Særlig gjelder dette abonnementer, mindre fakturaer og andre hverdagskrav i det laveste sjiktet, hvor kuttet var størst. For større krav var effekten mer beskjeden, noe som fortsatt er et diskusjonstema blant forbrukerorganisasjoner.

Er det varslet nye endringer?

Regelverket rundt inkasso er under løpende vurdering, og det har vært arbeidet med en helt ny inkassolov som etter planen skal avløse dagens lov fra 1988. Nøyaktig ikrafttredelsestidspunkt for en ny lov er ikke endelig fastsatt, så det er verdt å følge med på oppdateringer fra Finanstilsynet og Justis- og beredskapsdepartementet dersom du vil holde deg orientert om videre endringer i inkassoregelverket.

Hva sa kritikerne den gang?

Da reformen ble innført i 2020, kom kritikken fra flere hold. Forbrukerorganisasjoner mente kuttet var for lite for de større kravene, mens deler av inkassobransjen selv advarte om at reduserte satser kunne gjøre det mindre lønnsomt å følge opp de aller minste kravene, noe som i verste fall kunne føre til at kreditorer i mindre grad forfulgte små, ubetalte fordringer. I ettertid har begge bekymringene vist seg å være til dels overdrevne — inkassobransjen har fortsatt å drive inn små krav, og forbrukerkostnadene har likevel gått noe ned sammenlignet med før reformen.

Hvordan skiller dette seg fra andre nordiske land?

Norge er ikke alene om å regulere inkassokostnader tett — også Sverige og Danmark har egne, lovfastsatte maksimalbeløp for hva et inkassoforetak kan kreve fra en skyldner. Den norske modellen med en egen, årlig justert inkassosats knyttet til definerte sjikt er imidlertid en særnorsk løsning, utviklet nettopp for å gjøre kostnadene mer forutsigbare og lettere å kontrollere for både skyldnere og kreditorer.

Hva bør du gjøre hvis du er usikker på hvilke satser som gjaldt i din sak?

Har inkassosaken din strukket seg over flere år, kan det være ulike satser som har vært gjeldende i ulike perioder — særlig dersom saken oppstod før eller rundt reformtidspunktet i 2020. Er du usikker på hvilke satser som burde vært lagt til grunn på et gitt tidspunkt i saksforløpet, kan du be inkassobyrået om en tidfestet oversikt som viser nøyaktig hvilke satser som er brukt, og når.

Oppsummert

Ja — inkassosalæret ble kraftig redusert i en reform fra 1. oktober 2020, med opptil 50 prosent kutt for de minste kravene og for enkelte gebyrer. Samtidig ble beregningsgrunnlaget lagt om til en egen, årlig justert inkassosats. At satsen har økt nominelt siden reformen, betyr ikke at reformens effekt er reversert — den reduserte satsstrukturen ligger fortsatt til grunn, bare justert opp i takt med den generelle kostnadsutviklingen.

Denne artikkelen bygger på dagens inkassolov (1988) med inkassoforskriften, som er gjeldende rett. En ny inkassolov er vedtatt (2026), men ikke trådt i kraft ennå; ikrafttredelse er signalisert til 1. januar 2027. Kontroller mot lovdata.no ved tvil.