Det generelle prinsippet i formuesskatten er, som nevnt i andre artikler, at det meste av det du eier av økonomisk verdi i utgangspunktet regnes med i bruttoformuen din — bankinnskudd, aksjer, bolig, bil og lignende. Man skulle derfor kanskje tro at også oppsparte midler i en pensjonsordning eller en livsforsikring automatisk følger samme logikk. Men her kommer et viktig unntak inn i bildet, knyttet til noe som kalles rådighet, eller mangel på sådan.

Mye av poenget med skattefavoriserte pensjonsordninger — altså ordninger der du får en skattefordel mot at pengene bindes opp over lang tid, typisk frem til pensjonsalder — er nettopp at pengene ikke er fritt tilgjengelige for deg før et gitt tidspunkt. Du kan med andre ord ikke bare gå inn og ta ut pengene når du måtte ønske, slik du kan med et vanlig bankinnskudd. Denne bindingen er selve grunnen til at slike ordninger ofte behandles annerledes skattemessig enn fritt tilgjengelig sparing: så lenge midlene er reelt bundet i en slik ordning og ikke fritt tilgjengelige for deg, er de ofte unntatt fra formuesskatt, nettopp fordi de ikke representerer en type formue du fritt kan disponere over her og nå.

For Kari betyr dette at den individuelle pensjonssparingen hennes, forutsatt at den er organisert i en ordning med reell bindingstid frem mot pensjonsalder, som hovedregel ofte ikke inngår i den formuen som legges til grunn for formuesskatteberegningen hennes mens pengene fortsatt står bundet i ordningen. Dette er en ganske vesentlig forskjell sammenlignet med om hun hadde hatt akkurat det samme beløpet stående fritt tilgjengelig på en vanlig sparekonto, der pengene ville telt fullt ut med, krone for krone, som vist i en annen artikkel om banksparing.

Livsforsikring med sparedel er et litt mer sammensatt tema, fordi det finnes flere ulike typer livsforsikringsprodukter med forskjellig oppbygning, og den skattemessige behandlingen av sparedelen kan variere avhengig av nøyaktig hvilken type ordning det er snakk om, og hvor bundet eller fritt tilgjengelig sparedelen faktisk er for deg som forsikringstaker. Noen livsforsikringer med spareelement kan ha lignende unntak fra formuesskatt som pensjonsordninger, nettopp basert på samme logikk om bundne midler, mens andre kan behandles mer på linje med ordinær formue avhengig av hvordan de er strukturert. Fordi dette er et område med en god del variasjon mellom ulike produkter og leverandører, er det vanskelig å gi et generelt, presist svar som dekker absolutt alle typer livsforsikring — det viktige for Kari å ta med seg, er at det finnes en reell mulighet for gunstig behandling her, men at hun bør sjekke nøyaktig hvordan akkurat hennes forsikring er kategorisert, gjerne ved å se på årsoppgaven fra forsikringsselskapet eller den forhåndsutfylte skattemeldingen, som normalt vil reflektere hvordan produktet faktisk behandles skattemessig.

Et praktisk tips for Kari er nettopp å bruke skattemeldingen aktivt som informasjonskilde her. Har hun pensjonssparing eller en livsforsikring med sparedel gjennom en etablert norsk leverandør, vil disse som regel rapportere direkte til Skatteetaten på samme måte som banker gjør med vanlige kontoer, og den skattemessige behandlingen — om det inngår i formuen hennes eller ikke — vil normalt fremgå av hvordan tallene er ført opp, eller mangel på sådan, i den forhåndsutfylte skattemeldingen. Er hun usikker på om noe mangler eller er feil ført, er det leverandøren av ordningen som først og fremst kan bekrefte nøyaktig hvordan det aktuelle produktet klassifiseres.

Det er verdt å understreke at dette unntaket for bundne pensjonsmidler ikke gjelder etter at pengene faktisk er blitt utbetalt til deg, for eksempel når Kari en gang i fremtiden når pensjonsalder og begynner å ta ut pengene fra ordningen. Da opphører bindingen, og de utbetalte midlene vil normalt behandles på vanlig måte fremover — enten som skattepliktig inntekt ved selve utbetalingen (avhengig av hvordan ordningen er strukturert skattemessig), eller som ordinær, fritt tilgjengelig formue dersom pengene settes inn på en vanlig konto etter uttak. Unntaket handler altså om selve bindingsperioden, ikke om pengene for alltid er unndratt formuesskatt uansett hva som skjer med dem videre.

For Kari sin del er hovedbudskapet at hun ikke automatisk skal anta at all pensjonsrelatert sparing teller med i formuen hennes på samme måte som en vanlig bankkonto ville gjort. Bundet pensjonssparing er ofte gunstig behandlet nettopp fordi den ikke er fritt tilgjengelig, mens livsforsikring med sparedel krever at hun ser nærmere på nøyaktig hvilken type produkt hun har, siden behandlingen her kan variere noe mer.

Et beslektet spørsmål Kari også lurer på, er hvordan den ordinære alderspensjonen hun en dag vil motta fra folketrygden gjennom NAV, forholder seg til formuesskatten. Her er svaret enklere: fremtidige, ikke-opptjente rettigheter til pensjon fra folketrygden regnes overhodet ikke som formue i skattemessig forstand, verken før eller etter at hun begynner å motta utbetalinger. Dette skiller seg prinsipielt fra en oppspart pensjonskonto med et konkret innskutt beløp, siden folketrygden ikke er en fondert ordning med en identifiserbar saldo som tilhører henne personlig — det er et løpende, kollektivt finansiert system. Når hun en gang begynner å motta pensjonsutbetalinger fra folketrygden, behandles disse utbetalingene som skattepliktig inntekt på vanlig måte, ikke som uttak fra en formuesgjenstand.

Kari bør også vite at fripoliser — altså oppsparte pensjonsrettigheter fra en tidligere arbeidsgiver som hun har tatt med seg etter å ha byttet jobb — som regel følger de samme prinsippene som annen bundet pensjonssparing beskrevet over, nettopp fordi også disse midlene normalt er bundet frem til pensjonsalder og ikke fritt tilgjengelige for henne i mellomtiden. Har hun flere slike ordninger fra ulike tidligere arbeidsgivere i tillegg til den individuelle pensjonssparingen sin, er det lurt å holde oversikt over alle sammen, slik at hun har et helhetlig bilde av hvor mye av den samlede pensjonsformuen hennes som faktisk er bundet, og dermed potensielt unntatt fra formuesskatt, versus hvor mye som er fritt tilgjengelig og dermed skattepliktig formue på ordinær måte.

Kort oppsummert - Pensjonssparing i ordninger med reell bindingstid er ofte unntatt fra formuesskatt så lenge midlene ikke er fritt tilgjengelige for deg. - Dette unntaket henger sammen med at du ikke fritt kan disponere over bundne midler slik du kan med et vanlig bankinnskudd. - Livsforsikring med sparedel kan ha lignende unntak, men behandlingen varierer avhengig av nøyaktig hvilken type produkt det er snakk om. - Skattemeldingen og årsoppgaven fra leverandøren viser normalt hvordan din konkrete ordning er klassifisert skattemessig. - Unntaket gjelder bindingsperioden — når midler utbetales og blir fritt tilgjengelige, behandles de normalt som ordinær formue eller inntekt fremover.