Må hytteeieren betale for gjerde mot bondens beite?
Utmarkseieren har ingen plikt til å holde gjerde mot en hyttetuft i utmark. Vil du holde beitedyr ute, må du som hovedregel selv sette opp og betale for gjerdet. Du har rett til å gjerde mot naboeiendommen når du kostar det selv. Har bonden beiterett på tomten din, eller gjelder en festekontrakt, kan det stille seg annerledes.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Mange hytter står midt i bondens utmark, med ku eller sau på beite rundt. Når dyrene tråkker i blomsterbedet eller gnager på terrassen, er det naturlig å spørre hvem som skal betale for å holde dem ute.
Loven fritar utmarkseieren for gjerdehold mot hyttetomta
I grannegjerdelova står det at utmarkseieren ikke har noen plikt til å holde gjerde mot en hyttetuft i utmark. Regelen står sammen med reglene om når en nabo kan kreve at den andre er med på gjerdeholdet. Der kan en nabo kreve gjerdehold dersom det er klart at nytten for begge eiendommene samlet er større enn kostnaden. For hyttetuft i utmark har loven altså fritatt utmarkseieren fra denne plikten.
Utmark er i dagligtale mark som ikke er dyrket, for eksempel skog og fjell. Regelen gjelder en hyttetuft, altså tomten med hytta, som ligger i utmark. Står hytta på dyrket mark eller i et boligfelt, passer regelen ikke direkte.
Hva det betyr for deg som hytteeier
Konsekvensen er at bonden ikke kan kreves til å bidra til gjerdet. Du kan heller ikke kreve at han setter opp gjerde for å holde dyrene unna hytta di. Vil du verne tomten, får du ta kostnaden selv.
Det du har, er retten til å sette opp gjerde. Loven sier at en nabo har rett til å ha gjerde mot naboeiendommen når han kostar det selv. Bonden kan ikke nekte deg å gjerde inn tomten, så lenge gjerdet er lovlig. Det skal ikke være farlig for folk eller husdyr, ikke skjule grensemerker og ikke være unødvendig eller urimelig til ulempe for naboeiendommen. Gjerdet skal stå i grenselinjen. Er du i tvil om hva som kreves, kan det være lurt å sjekke om kommunen har vedtekter om gjerder.
Skal gjerdet stoppe storfe eller sau, må det være sterkt og tett nok. Loven bruker minst 1,10 meter og tilstrekkelig styrke som mål for jordbruksgjerder når jordskifteretten fastsetter hvordan et gjerde skal være. Selv om det ikke gjelder direkte for ditt gjerde, er det en brukbar rettesnor.
Beitelova: dyrene skal heller ikke inn på tomta di
Dette er bare den ene siden. Etter beitelova skal eieren av husdyr sørge for at dyrene ikke kommer inn på områder der han ikke har rett til å la dem være. Er hyttetomta di din egen eiendom, har bonden som utgangspunkt ikke rett til å la dyrene gå der. Gjør dyrene skade på eiendommen din, kan eieren være ansvarlig for erstatning.
Men har bonden beiterett, for eksempel en gammel servitutt på området, er dyrene lovlig der. Da gjelder en annen vurdering. Les mer om beiterett på egen eiendom.
Beitelova bruker ordet husdyr om hest, storfe, gris, sau, geit og fjørfe. Skade fra andre dyr, som elg eller rådyr, hører ikke inn under reglene.
Festet tomt
Har du festet tomta av bonden, er det festekontrakten som avgjør hva som gjelder om gjerde, og festekontrakten kan være ulik fra tomt til tomt. Se hva som står om beite, gjerdehold og vedlikehold, og les artikkelen om vedlikehold av vei og gjerde på festet tomt. Grannegjerdelova sier også at når en annen enn eieren bruker eiendommen, har både bruker og eier ansvar overfor naboene for gjerdeholdet.
Camilla og kuene til Jostein
Camilla eier en hyttetomt på 1,2 dekar i utmarken som hører til gården til Jostein. Hver sommer slipper Jostein ut 20 kyr, og i fjor sto to av dem og gnog på ei nyplantet bjørk ved hytta og tråkket opp plenen. Camilla spør om Jostein må dekke et gjerde rundt tomta, som koster 38 000 kroner.
Svaret er nei, ut fra grannegjerdelova. Jostein har som eier av utmarken ingen plikt til å holde gjerde mot hyttetomta. Camilla kan sette opp gjerdet selv for egen regning, og Jostein kan ikke nekte henne det.
Camilla kan likevel undersøke skjøtet og grunnboken. Står det en beiterett på tomta, kan kuene ha rett til å være der, og da faller grunnlaget for beitelovas erstatningsregel bort. Står det ingen slik rett, kan hun kreve at Jostein sørger for at dyrene ikke går inn på tomta, og at han erstatter skaden på bjørka og plenen.
Når dere er uenige
Blir dere ikke enige om hvem som skal gjøre hva, avgjør jordskifteretten spørsmål om gjerdehold etter grannegjerdelova. Krav om erstatning etter beitelova kan også bringes inn for jordskifteretten. Mer om gjerdereglene for hyttetomter finner du i artikkelen om gjerde rundt hyttetomt.
Kort oppsummert
- Utmarkseieren har ingen plikt til å holde gjerde mot en hyttetuft i utmark.
- Hytteeieren som vil holde bondens beite ute, må som regel sette opp og betale gjerdet selv.
- Du har rett til å gjerde mot naboeiendommen når du betaler selv, men gjerdet må være lovlig.
- Har bonden beiterett på tomta, eller gjelder en festekontrakt, må du først sjekke dokumentene.
- For gjerde mellom hyttetomt og beite er det grannegjerdelova og beitelova som gjelder.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.