Innmark er ditt, utmark er alles
Skillet mellom innmark og utmark, slik det er definert i friluftsloven § 1a, er selve navet i denne problemstillingen. Innmark omfatter gårdsplass, hage, dyrket eller nylig dyrket mark, og en naturlig hustomt-sone rundt bebyggelsen — områder der allmennheten ikke har fri ferdselsrett, og der du som eier langt på vei kan bestemme hvem som får komme inn. Utmark er alt annet: skog, fjell, myr og annen udyrket eller ubebygget natur, der loven gir alle rett til å ferdes til fots, uansett hvem som eier grunnen. En hyttetomt vil derfor typisk bestå av begge deler — en innmarkssone tett på selve hytta, og utmark utenfor denne sonen, selv om hele arealet står oppført som én eiendom på kartet. Det er nettopp dette som gjør at et gjerde kan være helt greit ett sted på tomten og problematisk et annet sted, avhengig av hvor det plasseres i terrenget. For Kristin, som eier en hyttetomt der plenen glir gradvis over i naturlig skogsterreng, er det nettopp denne overgangen som avgjør hvor et gjerde kan settes — vurderingen baserer seg på hvordan arealet framstår og faktisk brukes, ikke på hva som står tinglyst som eiendomsgrense.
Hva du faktisk kan gjøre med gjerdet
Innenfor innmarkssonen står du i praksis fritt til å sette opp gjerde, siden allmennheten uansett ikke har ferdselsrett der. Utfordringen oppstår når gjerdet strekker seg utover denne sonen og inn i utmark, særlig dersom det stenger en sti eller passasje turgåere tradisjonelt har brukt. Et slikt gjerde kan bli oppfattet som en ulovlig innskrenkning av allemannsretten, og kan i ytterste konsekvens føre til pålegg om fjerning fra kommunen dersom noen klager. Det finnes ikke noe eksakt målebånd for hvor «hustomt-sonen» slutter — den vurderes konkret ut fra terreng, bebyggelse og hvordan arealet faktisk brukes — så jo lenger gjerdet strekker seg fra selve hytta, desto mer sannsynlig er det at deler av det ligger i utmark og dermed er problematisk. Kristin valgte til slutt å legge gjerdet tett inntil den opparbeidede hagen, og lot resten av tomten stå åpen, nettopp for å unngå tvil om hvor grensen gikk. Et alternativ mange hytteeiere vurderer, er å sette opp gjerdet med en tydelig åpning eller grind der en etablert sti krysser tomten, slik at turgåere fortsatt kan passere.
Vanlige situasjoner som skaper konflikt
Den vanligste konflikten oppstår når en hytteeier ønsker mer privatliv og derfor gjerder inn et større område enn det som reelt sett er innmark, gjerne for å holde turgåere og deres hunder unna. Det samme gjelder gjerder satt opp for å stenge en snarvei eller tursti som har vært i bruk i lang tid — selv om stien går over privat grunn, kan den ligge i utmark der ferdselsretten består uavhengig av eierens ønsker. En annen vanlig situasjon er gjerder som gradvis er utvidet over tid uten at eieren har tenkt over at utvidelsen samtidig flytter gjerdet lenger inn i utmark — sjelden med onde hensikter, men like fullt en risiko dersom noen klager. Går du i tvil om hvor grensen bør trekkes på din egen tomt, er det bedre å avklare dette med kommunen før gjerdet settes opp, enn å risikere en klage og et pålegg om å ta det ned igjen.
Slik går du fram når du planlegger gjerde
Før du setter i gang med å bygge, kan det være lurt å gå en runde på tomten og markere i terrenget hvor du mener grensen mellom innmark og utmark faktisk går, gjerne med utgangspunkt i hvor hagen, plenen og annet opparbeidet areal naturlig slutter. Ta gjerne bilder av området før gjerdet settes opp, slik at du har dokumentasjon på hvordan arealet så ut og ble brukt i utgangspunktet, dersom spørsmålet skulle bli omtvistet senere. Snakk også gjerne med naboer og eventuelt lokalkjente turgåere om hvor de tradisjonelt har gått — det kan gi deg nyttig informasjon om hvor en eventuell sti faktisk krysser tomten, informasjon som ikke alltid går fram av kart. Kristin fant ut at en gammel tursti gikk i utkanten av det hun opprinnelig hadde tenkt å gjerde inn, og justerte planene før byggingen startet. Får du likevel et pålegg om å fjerne eller flytte gjerdet, er det som regel klokere å etterkomme dette enn å la saken eskalere.
Kort oppsummert: - Du kan fritt gjerde inn innmark — den naturlige hustomt-sonen rundt selve hytta. - Et gjerde som stenger ferdsel i utmark, kan være i strid med friluftsloven. - Grensen mellom innmark og utmark vurderes konkret ut fra terreng og faktisk bruk, ikke eiendomsgrensen alene. - Gjerder som stenger tradisjonelle stier eller snarveier, er særlig utsatt for klage. - Dokumenter arealet med bilder og avklar usikre grenser med kommunen før du setter opp gjerdet.