Må jeg gjerde inn når naboens sauer beiter inn på tomta?
Nei, som hovedregel må du ikke gjerde inn for å holde naboens sauer ute. Eieren av dyrene plikter å sørge for at de ikke kommer inn på områder der han ikke har rett til å la dem være. Kommer sauene inn, må han betale for skaden de gjør på avling og annen eiendom. Har du selv en gjerdeplikt og har forsømt den, kan erstatningen settes ned eller falle bort.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Reglene står i beitelova, og de gjelder hester, storfe, griser, sauer, geiter og fjørfe. Duer er uttrykkelig holdt utenfor. Loven kaller disse dyrene husdyr.
Eieren av sauene har ansvaret for å holde dem ute
Eier og innehaver av husdyr skal sørge for at dyrene ikke kommer inn på områder der eieren eller innehaveren ikke har rett til å la dem være. Samme plikt har den som har tilsyn med dyrene for eieren. Er du ikke sauebonde, er det ikke din oppgave å sette opp gjerde for å verne deg mot naboens dyr.
Plikten gjelder bare der eieren ikke har rett til å la dyrene være. Har naboen en beiterett på din eiendom, for eksempel en gammel rett som er tinglyst, er situasjonen en annen. Se artikkelen om beiterett på din eiendom.
Naboen må betale for skaden sauene gjør
Kommer husdyr inn på et område der eieren ikke har rett til å la dem holde til, må eieren eller innehaveren erstatte skaden dyret volder på avling og annen eiendom. Det er ikke et krav at han har vært uaktsom. Loven knytter erstatningsplikten til at dyrene kom ulovlig inn, og ikke til hva eieren kunne gjort annerledes.
Det omfatter for eksempel nedtråkkede bed, spist grønnsakshage og ødelagte frukttrær. Beløpet avhenger av den faktiske skaden. Ta bilder, noter datoen og lagre kvitteringer for nye planter, slik at du kan dokumentere kravet.
Når din egen gjerdeplikt kan gi lavere erstatning
Her ligger unntaket. Har skadelidte selv medvirket til skaden ved å forsømme gjerdeplikten sin eller på annen måte, kan erstatningen settes ned eller falle bort helt. Det avhenger av hvor stor skyld han har.
Spørsmålet blir da om du hadde en gjerdeplikt. Den kan følge av grannegjerdelova, av en avtale mellom dere eller av en tidligere avgjørelse. Etter grannegjerdelova kan en nabo kreve at den andre er med på gjerdeholdet når gjerdet er til klar nytte for begge eiendommene. Har du en slik plikt eller et gjerde som er dårlig vedlikeholdt, kan dette bli brukt mot deg. Har du ingen gjerdeplikt, taler loven for at naboen bærer ansvaret alene.
Er det jordbruks- eller skogbrukseiendom på begge sider av grensen, er det dessuten ingen plikt til å holde gjerdet i stand utenfor den tiden på året da marka er tjenlig til beite.
Slik kan du stoppe sauene og få tak i eieren
Den som har fått husdyr inn på sin grunn i strid med reglene, kan sette dyret inn. Du må da melde fra til eieren snarest mulig, og senest innen tre dager. Vet du ikke hvem eieren er og får heller ikke greie på det, skal du varsle politiet så snart du kan.
Mens dyret er innsatt, skal du gi det forsvarlig stell. Du har ikke rett til å bruke det. Du kan holde dyret tilbake til skadeerstatningen og godtgjørelse for arbeid og utlegg er betalt, eller til du har fått full trygghet for kravet. Følger du ikke reglene om melding, mister du retten til å holde dyret tilbake. Har ikke eieren meldt seg innen to uker etter at han har fått melding, kan du kreve at dyret selges gjennom namsmyndighetene.
Reglene gir deg altså en rett til å gripe inn, men de fleste vil først ta direkte kontakt med eieren.
Straff for den som lar dyrene komme inn
Den som med vilje eller av uaktsomhet er årsak til at husdyr kommer ulovlig inn på en annens grunn, kan straffes med bot. Medvirkning straffes ikke. Straff blir ikke brukt dersom forsømmelsen bare har ført til at dyr har kommet ulovlig inn på områder ovenfor barskoggrensen.
Anja og sauene til Roar
Anja har en grønnsakshage på 150 kvadratmeter bak huset. En tidlig sommermorgen finner hun fjorten sauer i hagen. De har spist alt av kål og gulrøtter og tråkket ned potetbedene. Hun anslår skaden til 7 500 kroner for planter og arbeid, og tar bilder av hagen og av hullet i gjerdet.
Sauene tilhører naboen Roar. Anja trenger ikke bevise at Roar var slurvete. Han er ansvarlig fordi dyrene kom inn der de ikke hadde lov til å være. Hun kan kreve erstatning for avlingen og for det som ble ødelagt.
Roar svarer at gjerdet langs grensen er felles og at Anjas del er råtten. Da blir spørsmålet om Anja hadde en gjerdeplikt som hun ikke oppfylte. Hvis hun hadde det, kan erstatningen settes ned eller falle bort etter hvor stor skyld hun har. Er det uklart hvem som skulle holde hvilken del, kan jordskifteretten avgjøre hvordan gjerdeholdet skal fordeles.
Hvis dere ikke blir enige om erstatningen
Blir det tvist om erstatning etter beitelova, kan hver av partene kreve at jordskifteretten avgjør spørsmålet. Kostnaden ved avgjørelsen bærer eieren eller innehaveren av dyrene, med mindre jordskifteretten finner grunn til en annen fordeling. Beløp du får tilkjent, kan søkes inndrevet etter reglene om fullbyrdelse av dommer.
Kort oppsummert
- Som hovedregel må du ikke gjerde inn for å holde naboens sauer ute, for eieren skal holde dyrene unna områder han ikke har rett til å bruke.
- Kommer sauene inn, må eieren erstatte skaden på avling og annen eiendom, uavhengig av om han kan lastes.
- Har du selv forsømt en gjerdeplikt, kan erstatningen settes ned eller falle bort.
- Du kan sette dyret inn, men må melde fra til eieren innen tre dager.
- Tvister om erstatning for sauer som beiter inn på tomta, kan avgjøres av jordskifteretten.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.