Må banken tilby en betalingsplan før den sier opp lånet?
Nei, finansavtaleloven pålegger ikke banken noen generell plikt til å tilby deg en betalingsplan før en kredittavtale sies opp. Kredittavtaler reguleres av finansavtaleloven kapittel 5 (§§ 5-1–5-23), og for kredittavtaler inngått på ubestemt tid krever oppsigelse etter § 5-14 første ledd at det foreligger saklig grunn — om banken har vurdert alternativer som en betalingsplan, kan ha betydning for om oppsigelsen fremstår som saklig, men det er ikke et eget lovkrav. Om du får tilbud om en betalingsplan, avhenger derfor i praksis av bankens egne rutiner og av det som er avtalt, ikke av en uttrykkelig bestemmelse i loven.
Har banken en lovpålagt plikt til å tilby betalingsplan?
Finansavtaleloven kapittel 5, som regulerer kredittavtaler mellom bank og forbruker, inneholder ingen bekreftet bestemmelse som pålegger banken å tilby deg en betalingsplan før kredittavtalen sies opp. Kravet til bankens fremgangsmåte ved oppsigelse følger i stedet av det som er avtalt mellom deg og banken, supplert av alminnelige prinsipper om god kredittgiverskikk. Har du et forbrukslån eller boliglån med fast nedbetalingsplan, er det avtalens egne bestemmelser om mislighold og oppsigelse som avgjør hva banken må gjøre før den kan si opp lånet. Mangler et konkret paragrafnummer for selve betalingsplan-spørsmålet, betyr det ikke at banken står fritt til å opptre vilkårlig — men det betyr at du ikke kan vise til en bestemt lovbestemmelse som pålegger banken en slik plikt.
Hva betyr «saklig grunn» i § 5-14 for spørsmålet om alternativer?
For kredittavtaler inngått på ubestemt tid — typisk kredittkort og rammekreditt (en kredittramme du kan trekke på og betale ned løpende, uten fastsatt sluttdato) — kan banken bare si opp avtalen når det følger av avtalen og det foreligger saklig grunn, jf. finansavtaleloven § 5-14 første ledd. Om banken har vurdert mildere alternativer, som en betalingsplan, før den valgte å si opp avtalen, kan i prinsippet ha betydning for om oppsigelsen fremstår som saklig dersom saken senere blir vurdert av Finansklagenemnda eller domstolene. Det er likevel ikke et vilkår i lovteksten at banken må ha tilbudt en betalingsplan for at oppsigelsen skal være gyldig — saklig grunn kan foreligge selv om ingen alternativer er diskutert, forutsatt at misligholdet i seg selv er tilstrekkelig alvorlig.
Hvorfor tilbyr banker likevel ofte en betalingsplan i praksis?
De fleste banker har en økonomisk egeninteresse i at du fortsetter å betale ned lånet fremfor at saken ender med oppsigelse og rettslig inndrivelse, som er tidkrevende og kostbart også for banken. En betalingsplan gir banken en løsning der pengene kommer inn over tid, samtidig som kundeforholdet kan fortsette. Dette er bakgrunnen for at mange banker i praksis tilbyr en betalingsplan ved mislighold, selv om det ikke er en lovpålagt plikt. Har du hatt god betalingshistorikk over tid før misligholdet oppstod, øker det gjerne sannsynligheten for at banken foreslår en løsning fremfor å gå rett til oppsigelse.
Har det betydning hvilken type lån det gjelder?
Ved boliglån har banken pant i boligen som sikkerhet, og en betalingsplan er ofte et foretrukket alternativ for banken fremfor en langvarig prosess med tvangssalg. Ved usikrede forbrukslån kan banken ha mindre å tape på å gå raskere til oppsigelse, siden det uansett ikke finnes pant å realisere dersom du ikke betaler. For kredittkort og rammekreditt gjelder i tillegg det særskilte kravet om saklig grunn etter § 5-14, som ikke gjelder på samme måte for lån med fast nedbetalingsplan og bestemt løpetid. Uansett långivertype er det avtalen din med banken, ikke en generell lovbestemmelse, som avgjør om og hvordan en betalingsplan skal tilbys.
Hva bør du gjøre hvis banken ikke nevner en betalingsplan selv?
Vent ikke på at banken skal foreslå en løsning — ta selv kontakt så snart du vet at en betaling ikke kan gjøres til avtalt tid. Spør konkret om det finnes mulighet for en betalingsplan eller en midlertidig nedbetalingsordning som er tilpasset din situasjon. Legg frem en realistisk oversikt over hva du faktisk kan betale, fremfor å love mer enn du klarer å holde. Får du avslag på forespørselen og mottar en oppsigelse kort tid etter, kan du be banken om en skriftlig begrunnelse for hvorfor saklig grunn foreligger, og eventuelt bringe saken videre til Finansklagenemnda dersom du mener oppsigelsen er urimelig.
Hva skjer hvis du selv bryter en avtalt betalingsplan?
Har banken innvilget deg en betalingsplan, og du deretter ikke klarer å overholde den heller, styrker dette normalt bankens grunnlag for å gå videre med oppsigelse eller andre tiltak. En betalingsplan bygger på en forutsetning om at du fra nå av betaler i tråd med den nye ordningen — brytes også denne, har banken i praksis forsøkt en mildere løsning uten resultat, noe som kan tale for at videre oppsigelse fremstår som saklig etter § 5-14 dersom det er en kredittavtale på ubestemt tid. Får du problemer med å overholde en betalingsplan du allerede har fått, bør du derfor ta kontakt med banken igjen så tidlig som mulig, fremfor å la også den nye ordningen bryte sammen uten varsel. Å vise at du aktivt forsøker å finne løsninger, selv når en plan ikke holder, kan ha betydning for hvordan banken vurderer den videre oppfølgingen av saken.
Kort oppsummert
- Finansavtaleloven pålegger ikke banken en generell plikt til å tilby en betalingsplan før en kredittavtale sies opp.
- For kredittavtaler på ubestemt tid krever oppsigelse etter § 5-14 saklig grunn, der vurderte alternativer kan ha betydning, men ikke er et absolutt vilkår.
- Banker tilbyr likevel ofte en betalingsplan fordi det er i deres egeninteresse å unngå kostbar inndrivelse.
- Praksis kan variere mellom boliglån med pant og usikrede forbrukslån.
- Ta selv kontakt med banken og spør om en betalingsplan i stedet for å vente på at banken tar initiativ.