Hvorfor må innskuddet bekreftes i det hele tatt?
Når du stifter et AS, lover du å skyte inn aksjekapital – minst 30 000 kroner (2026). Foretaksregisteret kan ikke bare ta deg på ordet. Noen uavhengig må bekrefte at pengene faktisk er kommet inn, eller at tingene faktisk er verdt det de skal være verdt. Denne bekreftelsen er en betingelse for at selskapet blir registrert. Uten den, ingen registrering – så enkelt er det.
Bekreftelsen er altså ikke et byråkratisk irritasjonsmoment, men selve garantien for at aksjekapitalen er ekte. Det gir trygghet både for deg, for samarbeidspartnere og for dem selskapet skylder penger.
Pengeinnskudd: flere kan bekrefte
Betaler du aksjekapitalen kontant – altså du setter inn 30 000 kroner på selskapets nyopprettede konto – er bekreftelsen enklere. Da kan bekreftelsen gis av:
- en finansinstitusjon (typisk banken der pengene står),
- en revisor,
- en autorisert regnskapsfører, eller
- en advokat.
Du står altså ganske fritt. Mange bruker banken, fordi den uansett har sett at pengene kom inn. Andre lar regnskapsføreren ordne det som en del av stiftelsesjobben. Velger du regnskapsfører eller advokat, er det ofte fordi de likevel hjelper deg med hele oppstarten.
Eksempel: Jonas og kontantinnskuddet
Jonas skal starte «Jonas Bygg AS» med 30 000 kroner i aksjekapital, betalt kontant. Han oppretter en bankkonto for selskapet under stiftelse, overfører 30 000 kroner, og ber banken om en bekreftelse på at beløpet står inne og er bundet til stiftelsen. Banken sender en standard bekreftelse. Jonas trenger ingen revisor. Hele bekreftelsesjobben koster ham bankgebyret – ofte bare et par hundre kroner, noen ganger ingenting.
Tingsinnskudd: her må revisor inn
Skyter du inn ting i stedet for penger, blir det strengere. Da skal det lages en redegjørelse om hva som skytes inn og hva det er verdt (aksjeloven § 2-6), og denne redegjørelsen skal bekreftes av revisor. Her holder det altså ikke med banken eller regnskapsføreren alene – det er spesifikt revisoren som skal stå for bekreftelsen av verdien.
Grunnen er enkel: en bil eller en maskin har ingen fast «kontoutskrift» som beviser verdien. Verdien må vurderes, og loven krever at det er en revisor som gjør den vurderingen.
Eksempel: Sara og varebilen
Sara skyter inn en varebil verdt 90 000 kroner i «Sara Transport AS». Fordi dette er et tingsinnskudd, må hun ha en redegjørelse etter § 2-6, og en revisor må bekrefte at bilen virkelig er verdt minst det den er ført opp til. Sara kontakter en revisor, som sjekker bruktbilpriser og bilens stand, og bekrefter verdien. Det koster henne noen tusen kroner i revisorhonorar – men nå er innskuddet i orden og selskapet kan registreres.
Hva sjekker bekrefteren egentlig?
- Ved penger: At beløpet faktisk er innbetalt og står til selskapets disposisjon.
- Ved ting: At eiendelene har minst den verdien aksjonæren får igjen i aksjer, og at verdsettelsen er forsvarlig.
Poenget i begge tilfeller er det samme: aksjekapitalen skal være reell, ikke bare tall på et ark.
Et vanlig spørsmål: «Trenger AS-et mitt revisor ellers?»
Mange små AS kan velge bort revisjon av årsregnskapet hvis de holder seg under visse terskler for omsetning, balanse og antall ansatte. Men det er en annen sak enn stiftelsen. Selv om du senere skal drive uten revisor, kan du altså likevel trenge en revisor til å bekrefte et tingsinnskudd ved selve stiftelsen. Ikke bland disse to sammen.
Praktisk huskeliste
- Velg betalingsform tidlig – penger eller ting? Det avgjør hvem som kan bekrefte.
- Penger: Avtal med banken, regnskapsføreren eller advokaten din om bekreftelsen.
- Ting: Kontakt en revisor før du sender inn noe, og få laget redegjørelse etter § 2-6.
- Blanding: Skyter du inn både penger og ting, gjelder de strengere reglene for tingsdelen – altså revisor.
- Legg bekreftelsen ved meldingen til Foretaksregisteret. Uten den blir selskapet ikke registrert.
- Ta vare på dokumentene – de hører til selskapets stiftelsespapirer og kan bli etterspurt senere.
Et lite kostnadsregnestykke
Tenk på det slik: et rent kontantinnskudd kan koste deg nesten ingenting i bekreftelse (bankgebyr). Et tingsinnskudd koster deg et revisorhonorar – ofte noen tusen kroner. Hvis du har 30 000 kroner liggende kontant, er det altså billigere og enklere å skyte dem inn direkte. Tingsinnskudd lønner seg når du ikke har kontantene, men har verdifullt utstyr du uansett skal bruke i selskapet.
Hva skjer hvis bekreftelsen mangler eller er feil?
Foretaksregisteret vil rett og slett ikke registrere selskapet uten en gyldig bekreftelse. Da stopper hele prosessen opp, og du får ikke organisasjonsnummer. I praksis betyr det at du må ordne bekreftelsen før noe annet kan skje. Sender du inn en mangelfull melding, får du den i retur og må fikse den – noe som koster tid. Derfor er rådet: ordne bekreftelsen før du sender inn meldingen, ikke etterpå.
Og en advarsel verdt å huske: den som bekrefter, setter sitt navn og sitt ansvar bak bekreftelsen. En revisor som bekrefter en altfor høy verdi på et tingsinnskudd, kan selv komme i ansvar. Derfor vil en seriøs revisor gjøre en grundig jobb og kreve dokumentasjon. Det er en fordel for deg – det betyr at selskapet ditt starter med en aksjekapital som faktisk holder mål.
Et siste praktisk poeng om timing
Bekreftelsen henger tett sammen med 3-månedersfristen for registrering. Stifter du selskapet i dag, men sliter med å få revisor til å bekrefte et tingsinnskudd i tide, kan du i verste fall bomme på fristen og måtte stifte på nytt. Derfor: avtal med banken, regnskapsføreren, advokaten eller revisoren før du signerer stiftelsesdokumentet, slik at bekreftelsen er klar når du trenger den.
Kort oppsummert
Pengeinnskudd kan bekreftes av bank, revisor, autorisert regnskapsfører eller advokat – du har flere å velge mellom. Tingsinnskudd derimot krever en redegjørelse som revisor bekrefter (aksjeloven § 2-6). Bekreftelsen er ikke valgfri pynt – den er et vilkår for at Foretaksregisteret registrerer selskapet ditt. Planlegg dette tidlig, så glir stiftelsen smertefritt, og du unngår overraskelser i innspurten.