Må abonnementsprisen vise totalkostnaden for bindingstiden?
Ja. Når et abonnement har bindingstid, bør ikke opplysning om samlet kostnad for hele perioden utelates fra markedsføringen, siden dette trolig regnes som vesentlig informasjon etter markedsføringsloven § 8.
Reklamen viste 199 kroner i måneden. Ingen steder sto det hva abonnementet faktisk kostet deg samlet over de tolv månedene du var bundet.
Hva menes med totalkostnad for bindingstiden?
Totalkostnad for bindingstiden er det faktiske, samlede beløpet du betaler i hele perioden du er bundet av avtalen — månedsprisen multiplisert med antall måneder, pluss eventuelle etableringsgebyr eller andre faste tillegg. En månedspris i annonsen forteller bare halve historien når abonnementet samtidig binder deg i seks eller tolv måneder; det er summen, ikke enkeltbeløpet, som avgjør hvor stor den økonomiske forpliktelsen egentlig er. To abonnement kan se identiske ut når bare månedsprisen sammenlignes, men fremstå helt forskjellig i pris den dagen bindingstiden er lagt til: seks måneder på 199 kroner er en annen forpliktelse enn tolv måneder på samme beløp, selv om skiltet i annonsen ser likt ut. Det er nettopp denne sammenligningsevnen totalkostnaden er ment å ivareta — uten den kan to abonnement med helt ulik reell pris fremstå identiske i annonsebildet, og forbrukeren mister muligheten til å velge det rimeligste alternativet.
Holder det å vise månedsprisen alene i annonsen?
Markedsføringsloven § 8 forbyr villedende utelatelser av vesentlig informasjon. Bindingstidens totalkostnad regnes trolig som nettopp slik informasjon, fordi den er avgjørende for om forbrukeren i det hele tatt kan sammenligne tilbudet med alternativer uten binding. En annonse som bare viser månedsprisen, uten å nevne bindingstiden i det hele tatt eller uten å gjøre den lett synlig, gir et ufullstendig bilde av hva avtalen koster. Jo mer fremtredende månedsprisen er i annonsebildet, desto mer fremtredende bør også bindingstiden være — et bittelite tegn med stjerne som viser til en fotnote lenger nede, holder sjelden mål når selve tallet troner midt i annonsen med stor skrift. Samme vurdering gjelder om bindingsopplysningen først dukker opp etter at du har begynt registreringen — jo lenger inn i prosessen den kommer, desto mindre reell er den for den som allerede har bestemt seg mentalt for å kjøpe.
Hva med rabatter og innledende kampanjepriser?
Mange abonnementer starter med en lavere introduksjonspris de første månedene, før ordinær pris slår inn. Her blir kravet til opplysning enda tydeligere: forbrukeren bør kunne se både kampanjeprisen, hvor lenge den varer, og hva prisen blir etterpå, gjennom hele bindingsperioden. En annonse som fremhever kampanjeprisen stort og gjemmer overgangen til ordinær pris i det små, svekker verdien av den informasjonen som faktisk gis. Modellen minner om den man kjenner fra strømavtaler med lav innledende pris etterfulgt av en høyere markedspris, og problemstillingen er den samme uansett bransje: forbrukeren må kunne se forbi den første, lokkende perioden og forstå hva som skjer når den er over. En nyttig test er å spørre om annonsen fortsatt ville virke like fristende dersom den viste den fulle, reelle kostnaden med samme skriftstørrelse som introduksjonsprisen — hvis svaret er nei, er det trolig et tegn på at noe er lagt opp for å villede.
Hva kan jeg kreve hvis totalkostnaden ikke ble opplyst?
Har du inngått en bindende avtale basert på et prisbilde som var ufullstendig, kan du kontakte selgeren og vise til at vesentlig informasjon om totalkostnaden manglet ved inngåelsen. I noen tilfeller kan mangelfull prisopplysning også trekkes inn i en vurdering etter avtaleloven § 36, som åpner for at urimelige avtalevilkår kan settes til side eller endres. Hvor langt du når med et slikt krav, avhenger av hvor tydelig avviket mellom markedsføring og avtale faktisk er. Ta gjerne vare på skjermbilde av annonsen fra det tidspunktet du meldte deg på, siden nettbutikker ofte oppdaterer sidene sine, og det opprinnelige prisbildet kan være borte når du senere ønsker å vise til det. Ordrebekreftelsen du fikk på e-post er også et godt supplement, siden den ofte gjentar prisvilkårene du takket ja til, med tidsstempel som viser nøyaktig når avtalen ble inngått.
Gjelder dette strøm- og mobilabonnement på samme måte?
Strøm- og ekomavtaler (elektronisk kommunikasjon, altså mobil- og bredbåndsabonnement) har egne, mer spesifikke regler om bindingstid og varsling i energiloven og ekomloven, som kommer i tillegg til de generelle kravene i markedsføringsloven. Det generelle prinsippet om at totalkostnaden ikke bør skjules, gjelder likevel på tvers av bransjer — det er detaljene i akkurat hvilke frister og varslingsregler som gjelder, som varierer mellom sektorene. Streaming- og medietjenester er et tredje eksempel: her mangler ofte en egen sektorlov, slik at det er nettopp de generelle reglene i markedsføringsloven som blir det viktigste verktøyet dersom prisbildet var ufullstendig. Uansett bransje er det lurt å lese bindingstiden like nøye som selve prisen, siden det er kombinasjonen av de to tallene, ikke hvert av dem for seg, som til syvende og sist avgjør hvor god eller dårlig avtalen faktisk er.
Kort oppsummert
En abonnementsannonse som bare viser månedsprisen og ikke lar deg se hva bindingstiden faktisk koster totalt, kan være en villedende utelatelse etter markedsføringsloven § 8. Se etter bindingstid og totalbeløp før du takker ja, og bruk avtaleloven § 36 som mulig etterfølgende argument dersom prisbildet viste seg å være vesentlig ufullstendig.