Regelen: skillet mellom maskinvare og betalt aktivering

At funksjonen fysisk finnes i bilen, betyr ikke automatisk at du har krav på å bruke den gratis. Produsenter bygger stadig oftere samme maskinvareplattform inn i alle biler av en modell, og skiller deretter funksjonsnivåene gjennom programvare og abonnement i stedet for ulike fysiske komponenter. Dette er en lovlig forretningsmodell, på samme måte som et abonnement på ekstra lagringsplass i en telefon du allerede eier maskinvaren til. Det avgjørende rettslig er ikke hvor funksjonen fysisk befinner seg, men hva som ble avtalt og opplyst da du kjøpte bilen. Ble funksjonen presentert som en del av bilens egenskaper i prospekt, prisliste eller salgssamtale uten forbehold om separat betaling, har du grunn til å forvente at den fulgte med, og et etterfølgende krav om abonnement kan da utgjøre en mangel eller villedende markedsføring. Var det derimot tydelig kommunisert — for eksempel i konfiguratoren ved bestilling, i kjøpekontrakten eller i bilens egen meny — at funksjonen krever et eget abonnement for å aktiveres, er dette i utgangspunktet en gyldig avtale du har inngått med åpne øyne. Når du først har inngått abonnementsavtalen, gjelder digitalytelsesloven for selve tjenesten: den kan som hovedregel ikke binde deg i mer enn seks måneder om gangen uten at du aktivt velger det, automatisk fornyelse krever varsel på forhånd, og en prisøkning utover det avtalen uttrykkelig åpner for gir deg rett til å si opp kostnadsfritt. Flere produsenter har begynt å bruke akkurat denne modellen på funksjoner som setevarme, økt ladehastighet eller ekstra rekkevidde fra samme batteripakke, og trenden ser ut til å fortsette etter hvert som bilene i stadig større grad styres av programvare fremfor unike fysiske komponenter.

Vurderingen: var det opplyst, og er avtalen rimelig

Sjekk først hva som faktisk sto i materialet du fikk før du signerte kjøpsavtalen — prospekt, konfigurator, prisliste og selve kontrakten. Sto funksjonen listet som inkludert uten forbehold, har du et sterkere grunnlag for å hevde mangel dersom den viser seg å kreve betaling i ettertid. Sto den derimot beskrevet med et tydelig forbehold om abonnement, eller var det klart av sammenhengen at dette var en betalt tilleggstjeneste — for eksempel fordi andre, sammenlignbare funksjoner i samme bil også krevde abonnement — står du svakere med et mangelskrav, men beholder likevel dine rettigheter knyttet til selve abonnementsavtalen. Vurder også hvordan abonnementet er priset og bundet: er det en evigvarende binding uten mulighet til å si opp, er dette i strid med digitalytelseslovens grense på seks måneders binding uten aktivt samtykke fra deg. Har prisen økt etter at du inngikk avtalen, uten at kontrakten uttrykkelig ga rom for akkurat den økningen, har du rett til å si opp uten kostnad. Legg også merke til om produsenten har endret innholdet i tjenesten underveis — for eksempel fjernet eller svekket funksjoner du abonnerer på — for slike endringer skal varsles på forhånd og være kostnadsfrie for deg, og negative endringer gir deg selv rett til å avslutte avtalen. Har du allerede betalt inn et helt år eller mer på forskudd, har du normalt krav på å få tilbakebetalt den delen av perioden du ikke lenger får noe igjen for, dersom du velger å si opp fordi tjenesten er blitt dårligere enn det som opprinnelig ble avtalt.

Odd oppdaget abonnementskravet først i bilens meny

Odd kjøpte en ny elbil der selgeren under salgssamtalen fortalte at bilen hadde «alt utstyret innebygd» og viste fram en funksjon for automatisk parkering som et salgsargument. Først etter levering, da Odd skulle bruke funksjonen, dukket det opp en melding i bilens skjerm om at parkeringsassistenten krevde et månedlig abonnement for å aktiveres. Verken kjøpekontrakten, prospektet eller salgssamtalen hadde nevnt dette forbeholdet. Odd tok skjermbilde av meldingen i bilen, gikk gjennom kontrakten og fant ingen henvisning til abonnementskrav for funksjonen, og skrev deretter en klage til forhandleren der han viste til at funksjonen var brukt aktivt som salgsargument uten forbehold. Forhandleren kontaktet produsenten, og etter noen ukers dialog fikk Odd funksjonen aktivert kostnadsfritt for bilens levetid, som kompensasjon for den manglende opplysningen ved salget. Han ba også om skriftlig bekreftelse fra forhandleren om at aktiveringen gjaldt bilens hele levetid og ikke bare en tidsbegrenset prøveperiode, slik at han slapp å havne i samme situasjon igjen om noen år.

Slik går du fram i praksis

Se gjennom alt materialet du fikk før kjøpet — prospekt, konfigurator, e-postutveksling og selve kontrakten — og noter om funksjonen er nevnt der, og med hvilke forbehold. Ta skjermbilde av meldingen i bilen som ber om abonnement, med dato synlig hvis mulig. Var funksjonen fremstilt som inkludert, send en skriftlig reklamasjon til forhandler med henvisning til det konkrete markedsføringsmaterialet, og krev enten kostnadsfri aktivering eller et prisavslag. Var funksjonen derimot tydelig markedsført som en betalt tilleggstjeneste, rett heller oppmerksomheten mot selve abonnementsvilkårene: sjekk bindingstid, oppsigelsesfrist og om prisen kan endres underveis, og bruk digitalytelseslovens regler aktivt dersom bindingen er lengre enn seks måneder eller prisen har økt uten hjemmel i avtalen. Får du ikke medhold hos forhandleren, kan Forbrukertilsynet vurdere om markedsføringen var villedende, mens Forbrukerklageutvalget kan behandle selve det økonomiske kravet. Er du i tvil om hvordan saken bør vinkles, kan en rask henvendelse til Forbrukerrådet gi deg en pekepinn på om markedsføringen fremstår villedende nok til at det er verdt å gå videre formelt.

Kort oppsummert

  • Abonnement for funksjoner som fysisk ligger i bilen er lovlig, dersom det var tydelig opplyst før kjøpet.
  • Var funksjonen fremstilt som inkludert i prisen, kan et etterfølgende abonnementskrav være en mangel.
  • Selve abonnementet er underlagt digitalytelsesloven: maks seks måneders binding uten aktivt samtykke, og oppsigelsesrett ved prisøkning.
  • Ta vare på alt salgsmateriale fra før kjøpet som dokumentasjon.
  • Forbrukertilsynet kan vurdere villedende markedsføring, Forbrukerklageutvalget det økonomiske kravet.