Lurt til å overføre pengene selv — får jeg dem tilbake?
Kristiane trodde hun hadde møtt kjærligheten på nett, og sendte etter hvert flere titusen kroner til en mann hun aldri hadde sett i virkeligheten, før hun skjønte at hele profilen var falsk. Fordi det var Kristiane selv som godkjente og gjennomførte hver overføring, regnes betalingen som autorisert, og da gjelder ikke de strenge reglene om uautoriserte transaksjoner i finansavtaleloven. Banken kan likevel forsøke å kalle tilbake pengene hvis de ennå ikke er hentet ut av mottakerkontoen, og noen ganger finnes det unntak som gjør at kunden får hjelp likevel. For de fleste svindeloffer er realiteten dessverre at pengene er tapt i det øyeblikket de forlater kontoen.
Svindel og overføring: hvorfor dette ikke er uautorisert betaling
Finansavtaleloven skiller mellom to helt ulike situasjoner. Den ene er at noen andre logger seg inn og overfører penger uten at kontohaveren har godkjent noe som helst, og der har banken et strengt ansvar for tapet som oppstår. Den andre er at kontohaveren selv, riktignok lurt av falsk informasjon, aktivt godkjenner overføringen med sin egen BankID eller kode. Kristianes situasjon er av den andre typen, og det spiller ingen rolle at hun ble manipulert til å tro at pengene gikk til noen hun hadde tillit til over lang tid. Overføringen er teknisk sett gyldig og korrekt gjennomført, og banken har ingen plikt til å dekke tapet slik den ville hatt hvis kortet hennes var stjålet og misbrukt av en fremmed uten hennes viten. Denne grensen kan virke urettferdig fra offerets side, siden resultatet, et tomt bankinnskudd, er identisk uansett hvordan pengene forsvant. Loven bygger likevel på at banken bare kan holdes ansvarlig for det den faktisk har kontroll over, nemlig sikkerheten rundt egne systemer og koder, ikke for at en kunde blir lurt av en dyktig svindler utenfor bankens rekkevidde.
Bankens forsøk på å kalle tilbake pengene
Så snart svindelen oppdages, bør Kristiane kontakte banken sin med en gang og be dem forsøke en tilbakekalling av overføringen. Om det lykkes, avhenger av om pengene fortsatt står urørt på mottakerkontoen, eller om de allerede er tatt ut kontant, vekslet eller sendt videre til en konto i et annet land, noe som er svært vanlig i organisert svindel av denne typen. Jo raskere varselet kommer, desto større sjanse er det for at noe kan reddes, og en henvendelse samme dag gir vesentlig bedre odds enn en henvendelse flere uker senere. Banken kan også varsle mottakerbanken direkte og be den fryse beløpet, men har ingen plikt til å garantere noe resultat, siden den verken rår over den fremmede kontoen eller kan instruere en utenlandsk bank om hva den skal gjøre. I saker der pengene er sendt til en konto i utlandet, kan prosessen ta lang tid selv i de tilfellene der noe faktisk kan reddes, og Kristiane bør derfor følge opp saken aktivt fremfor å anta at banken løser alt uten videre kontakt fra henne selv.
Når kan du likevel få dekket noe av tapet
Det finnes noen få unntak der ansvaret kan bli fordelt annerledes mellom Kristiane og banken. Hvis banken selv har opptrådt uaktsomt, for eksempel ved å ikke reagere på tydelige tegn til at kontoen plutselig brukes til noe helt uvanlig for henne, kan Finansklagenemnda i enkelte saker legge noe av ansvaret på banken. Har overføringen gått via en tredjepart som selv er regulert, som Vipps, kan det også være verdt å undersøke om de har egne rutiner for å fange opp mistenkelige overføringer før de gjennomføres. For de aller fleste rene kjærlighets- og fakturasvindler er hovedregelen likevel at tapet blir sittende hos den som ble lurt, uansett hvor overbevisende og profesjonell svindelen fremsto for Kristiane underveis. Nemndspraksis viser at det skal ganske mye til før banken får noe ansvar i denne kategorien saker, siden kjernen i vurderingen er at det var Kristiane, og ikke banken, som hadde all informasjonen om hvem hun faktisk kommuniserte med.
Dette bør du gjøre med en gang, og frister å huske
Meld fra til banken din umiddelbart, og be om skriftlig bekreftelse på at forsøket på tilbakekalling er satt i gang, slik at du har noe å vise til senere i saken. Politianmeld forholdet så raskt som mulig, både fordi det kan gi grunnlag for en eventuell erstatningssak mot gjerningspersonen hvis vedkommende blir identifisert, og fordi anmeldelsen dokumenterer saken overfor banken. Er du uenig i et avslag fra banken på å dekke noe av tapet, bør du klage skriftlig innen rimelig tid og deretter sende saken videre til Finansklagenemnda uten kostnad dersom banken ikke endrer standpunkt.
Forsikring og advokat: hva kan hjelpe deg videre
Sjekk om innboforsikringen din har en dekning for identitetstyveri eller netthandelssvindel, siden noen polisers vilkår også fanger opp denne typen tap, selv om beløpet i seg selv ikke ble stjålet i tradisjonell forstand. En advokat er sjelden nødvendig bare for å klage til Finansklagenemnda, siden ordningen er innrettet for at forbrukere skal kunne klage selv og gratis. Er beløpet svært stort, eller mener du banken burde ha stoppet transaksjonen fordi den var åpenbart uvanlig for deg, kan en advokat likevel vurdere om det finnes et selvstendig grunnlag for å legge noe av ansvaret på banken, og hjelpe deg med å formulere argumentasjonen overfor nemnda.
Kort oppsummert
- Overføringer du selv godkjenner etter å ha blitt lurt, regnes som autoriserte betalinger, ikke uautoriserte.
- Banken kan forsøke å kalle tilbake pengene, men lykkes bare hvis mottakerkontoen ennå ikke er tømt.
- Unntaksvis kan banken få noe ansvar hvis den selv har opptrådt uaktsomt overfor tydelige varselsignaler.
- Meld fra til banken og politiet med en gang, og klag til Finansklagenemnda hvis banken avslår uten grunn.
- Sjekk innboforsikringen for dekning av svindel, og bruk advokat først når saken er stor eller prinsipiell.