Er det lov at leiekontrakten forbyr barn i leiligheten?
Nei, et forbud mot barn i leiekontrakten holder ikke overfor leierens egne barn. Husleieloven § 7-1 gir leieren rett til å ta opp ektefelle, samboer, egne barn og andre i rett nedstigende linje i husstanden uten utleiers godkjenning. Et vilkår som innskrenker denne retten, er mindre gunstig enn loven og dermed ugyldig etter § 1-2. Det kan ikke begrunne oppsigelse, og graviditet kan etter § 1-8 ikke tillegges vekt ved opphør av leieforholdet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om barn i leieboligen
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneHusleieloven § 7-1 gir leieren en rett til å ta opp nærmeste familie i husstanden uten å spørre utleier. Teksten sier at leieren har rett til å ta opp i sin husstand sin ektefelle eller samboer, sine egne eller ektefellens eller samboerens slektninger i rett opp- eller nedstigende linje og fosterbarn. Egne barn, stebarn og barnebarn er slektninger i rett nedstigende linje. Det samme er foreldre og besteforeldre i rett oppstigende linje.
Andre personer kan bare tas opp med utleiers godkjenning. Godkjenning kan bare nektes når vedkommende persons forhold gir saklig grunn til det, eller når husrommet klart blir overbefolket.
Det betyr at en klausul som sier «ingen barn i leiligheten» ikke kan brukes mot dine egne barn. Barn som kommer til i leietiden, enten de blir født eller flytter inn hos deg, er omfattet av retten, uten at utleier må godkjenne dem.
Hvorfor forbudet er ugyldig
Hovedregelen i § 1-2 er at det ikke kan avtales eller gjøres gjeldende vilkår som er mindre gunstige for leieren enn det som følger av loven. Retten til å ta opp egne barn i husstanden er en rett etter loven. Et forbud i kontrakten innskrenker den, og det er dermed et vilkår som er mindre gunstig for leieren. Vilkåret er ugyldig selv om du har signert.
Det gjelder også om forbudet står i et vedlegg eller i husordensreglene, og uansett hvilket ord utleier bruker: «ingen barn», «kun for singler» eller «ikke egnet for barn». Står kravet i kontrakten, kan du se bort fra det.
Forbudet kan heller ikke brukes som grunn til å si opp avtalen. Utleier kan ikke si opp en tidsubestemt boligleieavtale uten en av grunnene i § 9-5, og å ha fått barn er ingen av dem. Et ugyldig vilkår kan heller ikke gjøre det til mislighold at du har barn boende.
Graviditet, alder og andre forhold utleier ikke kan legge vekt på
Husleieloven § 1-8 sier at det ved utleie ikke kan tas hensyn til kjønn, graviditet, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller alder. Slike omstendigheter kan ikke regnes som saklig grunn til å nekte opptak i husstand, framleie eller personskifte, og de kan ikke tillegges vekt ved opphør av leieforholdet. Ved diskriminering gjelder likestillings- og diskrimineringsloven.
Graviditet står altså uttrykkelig i listen. Blir du gravid i leietiden, kan utleier ikke bruke det mot deg, og det kan ikke gi grunnlag for å si opp avtalen. Barn og familiesituasjon som sådan er ikke nevnt i § 1-8. Likevel gjelder retten i § 7-1 for egne barn, så en utleier som bruker «barn» som begrunnelse for å si opp, har ikke noe lovlig grunnlag.
Barn som ikke er dine egne
Rekkevidden av § 7-1 har grenser. Loven nevner ektefellens eller samboerens slektninger, så barna til din nye samboer er omfattet. Andre barn, for eksempel et søskenbarn eller barnet til en venn, regnes som andre personer. De kan du ta inn bare med utleiers godkjenning, og utleier kan nekte hvis det gir saklig grunn eller boligen klart blir overbefolket.
Spørsmålet om overbefolkning er en egen vurdering. Loven bruker ordet «klart», så det er ikke nok at det blir trangt. I § 7-1 nevnes overbefolkning bare i setningen om godkjenning av andre personer, ikke i setningen om retten til å ta opp egne barn.
Helene og datteren som kommer
Helene leier en toroms leilighet på 45 kvadratmeter av Henrik for 11 800 kroner i måneden. I kontrakten, punkt 9, står det: «Det er ikke tillatt å ha barn boende i leiligheten.» Helene blir gravid og får en datter i oktober.
Henrik skriver at hun må flytte, fordi barnet bryter kontrakten. Helene svarer at klausulen er ugyldig etter husleieloven § 1-2, at hun etter § 7-1 har rett til å ta opp sitt eget barn, og at hun etter § 1-8 ikke kan miste leieforholdet på grunn av graviditeten. Hun peker også på at Henrik ikke har en lovlig grunn til å si opp en tidsubestemt boligleieavtale.
Henrik trekker oppsigelsen. Hadde han stått på kravet, kunne Helene bestridt oppsigelsen skriftlig innen én måned og latt saken gå til retten eller Husleietvistutvalget.
Når en utleier nekter å leie ut til familier
Spørsmålet i tittelen gjelder en klausul i en kontrakt som allerede er inngått. Sier utleier nei før kontrakten er signert, er situasjonen en annen, fordi loven ikke gir noen rett til å få leie en bestemt bolig. Utleier har stor frihet til å velge leietaker, men § 1-8 og likestillings- og diskrimineringsloven setter grenser, blant annet for graviditet. Les mer om diskriminering ved utleie.
Kort oppsummert
- Husleieloven § 7-1 gir deg rett til å ta opp ektefelle, samboer, egne barn og andre i rett nedstigende linje uten utleiers godkjenning.
- Et forbud mot barn i leiekontrakten er mindre gunstig enn loven og dermed ugyldig etter § 1-2.
- Utleier kan ikke si opp avtalen fordi du har fått barn, og graviditet kan etter § 1-8 ikke tillegges vekt.
- Barn som ikke er dine egne, krever godkjenning, som bare kan nektes ved saklig grunn eller klar overbefolkning.
- Forbud mot barn i leiekontrakten kan du se bort fra, men skriv til utleier og vis til paragrafene.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.