Er det lov med kameraovervåking i pauserommet?
Kameraovervåking i pauserommet vil nesten aldri være lovlig. Forskriften om kameraovervåking i virksomhet sier ikke rett ut at pauserom er forbudt, men den stiller strenge tilleggskrav når kameraet filmer et område der de samme personene ferdes jevnlig. Da må det være behov for å forebygge farlige situasjoner, eller et annet særskilt behov. I tillegg må overvåkingen være forholdsmessig etter arbeidsmiljøloven, og det er vanskelig når kameraet filmer de ansatte i den delen av dagen de skal ha fri fra kontroll.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva regelverket sier om kamera der ansatte oppholder seg
Forskriften om kameraovervåking i virksomhet gjelder for kameraer som er fastmontert og filmer jevnlig, med eller uten opptak. Den gjelder også for falske kameraer og skilt som gir inntrykk av at noen filmer. Et kamera som ikke virker, men som henger i pauserommet for å skremme, skal altså vurderes på samme måte som et ekte.
Forskriften § 2 viser til arbeidsmiljøloven kapittel 9 og personopplysningsloven. Det betyr at kameraet er et kontrolltiltak som må ha saklig grunn og ikke være en uforholdsmessig belastning for de ansatte, etter arbeidsmiljøloven § 9-1. Det må også ha et gyldig grunnlag etter personvernreglene, der arbeidsgiverens behov veies mot personvernet til dem som blir filmet.
Forskriften § 3 legger til et ekstra vilkår. Kameraovervåking av et område der «en begrenset krets av personer ferdes jevnlig», er bare tillatt når det er behov for å forebygge farlige situasjoner og ivareta sikkerheten til ansatte eller andre, eller når det for øvrig er et særskilt behov. Et pauserom er et typisk slikt område. Det er de samme kollegene som sitter der hver dag.
Hvorfor kameraovervåking i pauserom for ansatte sjelden er forholdsmessig
Pausen er den delen av arbeidsdagen der du ikke skal prestere. Du spiser, snakker med kolleger, ringer hjem eller hviler. Mange vil oppleve et kamera der som langt mer inngripende enn et kamera i butikklokalet eller ved inngangen. Det filmer ikke arbeidet ditt, men deg.
I forholdsmessighetsvurderingen ser man blant annet på:
- hvor lenge og hvor ofte de ansatte er i rommet
- om det er mulig å unngå å bli filmet
- om kameraet tar opp lyd
- om det finnes mildere måter å løse problemet på
I et pauserom slår alle disse ut mot arbeidsgiveren. De ansatte er der hver dag, de har ofte ikke noe annet sted å ta pausen, og formålet kan nesten alltid nås på andre måter. Tar kameraet opp lyd, blir det enda mer inngripende, fordi samtaler mellom kolleger da blir registrert.
Typiske begrunnelser som ikke holder
Det vanligste argumentet er tyveri. Noen har tatt penger fra jakker eller mat fra kjøleskapet. Det er et reelt problem, men løsningen er låsbare skap, ikke kamera over spisebordet.
Et annet argument er at arbeidsgiveren vil se om folk tar for lange pauser. Det er en kontroll av arbeidstid, og den kan gjøres på mange mindre inngripende måter enn ved å filme rommet.
Sikkerhet kan være en reell grunn i enkelte virksomheter, for eksempel der pauserommet ligger slik at det er inngangen til et område med farlige stoffer, eller der kunder eller pasienter kan komme inn. Selv da må kameraet plasseres og stilles inn slik at det filmer så lite av pauseområdet som mulig.
Skilting, drøfting og hva du kan gjøre
Er det kameraovervåking, skal det etter forskriften § 4 være tydelig skiltet. Skiltet skal vise at stedet overvåkes, om det tas opp lyd, og hvem som er ansvarlig. Før kameraet settes opp, skal arbeidsgiveren drøfte saken med de tillitsvalgte og informere de ansatte om formål, gjennomføring og varighet, etter § 9-2.
Oppdager du et kamera i pauserommet, kan du be om å få se arbeidsgiverens vurdering av hvorfor det er satt opp. Ta det opp med den tillitsvalgte eller verneombudet. Datatilsynet fører tilsyn med forskriften og kan pålegge arbeidsgiveren å ta ned kameraet. Er det tatt opp film av deg, har du rett til innsyn i opptakene. Hvordan slike opptak eventuelt kan brukes som bevis, er forklart i kan kameraovervåking på arbeidsplassen brukes som bevis mot meg.
Leyla og kameraet over kaffemaskinen
Leyla jobber på et bakeri med fjorten ansatte. Etter at det har forsvunnet penger fra to lommebøker, setter eieren opp et kamera i pauserommet. Det filmer hele rommet, også sofaen og spisebordet, og tar opp lyd. Det henger ikke noe skilt, og de ansatte får vite om kameraet fra en kollega.
Leyla tar det opp med verneombudet, Torstein. Han ber eieren om en skriftlig begrunnelse. Eieren svarer at kameraet skal «stoppe tyveriene». Torstein peker på at det ikke er drøftet, at det mangler skilt, at det tar opp lyd, og at låsbare skap ville løst problemet.
Eieren nekter å fjerne kameraet. Leyla sender da en klage til Datatilsynet med bilder av kameraet og en beskrivelse av rommet. Datatilsynet ber bakeriet redegjøre for overvåkingen. Før svaret er sendt, har eieren tatt ned kameraet og kjøpt inn skap med lås til alle de ansatte.
Kort oppsummert
- Kameraovervåking i pauserommet er nesten aldri lovlig, fordi de ansatte skal ha et sted uten kontroll i pausene.
- Pauserom er et område der en begrenset krets ferdes jevnlig, og da krever forskriften et særskilt behov.
- Tyveri og kontroll av pauselengde kan nesten alltid løses på mildere måter.
- Kameraovervåking skal skiltes, drøftes med tillitsvalgte og være kjent for de ansatte på forhånd.
- Datatilsynet fører tilsyn og kan pålegge arbeidsgiveren å fjerne kameraet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.