Er det lov å sette prisantydningen lavt for å lokke flere på visning?
Nei, det er ikke lov å sette prisantydningen kunstig lavt for å lokke flere på visning. En lokkepris strider mot god meglerskikk og kan være villedende markedsføring etter markedsføringsloven. Finanstilsynet legger til grunn at prisantydningen skal være realistisk, og etter Forbrukertilsynets veiledning skal den ikke bevisst settes lavere enn det selgeren er villig til å akseptere. Loven setter ingen fast prosentgrense, så det er en helhetsvurdering i hvert tilfelle.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva en lokkepris er
En lokkepris er en prisantydning som er satt lavere enn det boligen realistisk kan selges for, og som ikke svarer til hva selgeren er villig til å godta. Hensikten er å trekke mange mennesker til visning og få en livlig budrunde. Tanken bak er at når folk først er på visning og har begynt å se for seg livet i boligen, bryr de seg mindre om at prisen ligger over det de så for seg.
Det er ikke prisantydningen i seg selv som er forbudt. En prisantydning kan med god grunn ligge under sluttprisen, for eksempel i et marked der prisene stiger raskt, eller hvis boligen har noe uvanlig ved seg som vanskelig lar seg vurdere. Det som er problemet, er når tallet bevisst settes lavere enn det megleren og selgeren selv forventer.
Hvilke regler stopper lokkepriser
Eiendomsmeglingsloven har ikke et eget forbud mot lokkepris. Reglene kommer fra to hold.
Det første er god meglerskikk. Etter eiendomsmeglingsloven § 6-3 skal megleren opptre med omsorg for begge parters interesser, og ikke på en måte som er egnet til å svekke tilliten til hans integritet og uavhengighet. Megleren skal også gi kjøperen og selgeren råd og opplysninger av betydning for handelen. Finanstilsynet har i tilsynssaker lagt til grunn at megleren skal sette en mest mulig korrekt og realistisk prisantydning. Forbrukertilsynets veiledning for markedsføring av bolig sier i tillegg at prisantydningen ikke bevisst skal settes lavere enn det selgeren er villig til å akseptere på det tidspunktet boligen markedsføres. Den skal heller ikke settes lavere enn meglerens objektive vurdering av markedsverdien tilsier.
Det andre er markedsføringsloven. Boligannonsen er markedsføring, og etter § 7 er en handelspraksis villedende hvis den er egnet til å villede forbrukerne om prisen på ytelsen. Villedende praksis er alltid urimelig etter § 6. Praksisen regnes bare som villedende hvis den kan påvirke forbrukerne til en økonomisk beslutning de ellers ikke ville tatt, men å bruke tid og penger på å by på en bolig som ligger langt over annonsert pris, kan være en slik beslutning.
Hva som ikke er lokkepris
At en bolig går for mer enn prisantydningen, er ikke i seg selv et bevis for lokkepris. Markedet kan endre seg mellom vurderingen og visningen. To budgivere som er veldig interessert, kan skyte prisen opp. Det er normalt og ikke et lovbrudd.
Det som avgjør, er hva megleren og selgeren visste og mente da prisen ble satt. Hadde megleren i sin verdivurdering anslått 4 800 000 kroner og selgeren sa han ikke ville selge under 4 700 000 kroner, men annonsen sa 3 900 000 kroner, er det vanskelig å forklare avviket som annet enn et lokketriks.
Loven har ingen prosentgrense. Du vil høre ulike tall i debatten om hvor stort avviket mellom prisantydning og sluttpris kan være, men de er ikke lovfestet. Hver sak vurderes ut fra hva som var kjent da prisen ble satt.
eneboligen i Drammen
Camilla og Stian Lund har bestemt seg for å selge eneboligen i Drammen og fått en verdivurdering fra megleren på 5 400 000 kroner. De skriver under på at de ikke vil selge for under 5 300 000 kroner. Likevel vil megleren ha prisantydning på 4 400 000 kroner og begrunner det med at «det trekker folk».
Camilla og Stian sier nei. De ber om at prisantydningen settes til 5 400 000 kroner. Megleren innvender at bud kanskje blir færre, men de holder på det. Boligen legges ut til 5 400 000 kroner og selges for 5 560 000 kroner.
Hadde de latt megleren sette 4 400 000 kroner, ville annonsen presentert en pris som verken selgerne eller megleren trodde på. Budgivere kunne brukt tid på besiktigelse og finansiering ut fra et tall som aldri var reelt, og selgerne risikerte å få klage mot seg og megleren.
Hva du kan gjøre hvis du tror du er lokket
Mener du at en prisantydning var en lokkepris, kan du klage megleren inn for tvisteløsningsnemnda foretaket er tilsluttet. Nemnda kan behandle tvister mellom meglerforetak og selger, kjøper og andre interessenter. Du kan også melde forholdet til Finanstilsynet, som fører tilsyn med meglerforetakene. Finanstilsynet avgjør likevel ikke den enkeltes krav om erstatning.
Husk at du som budgiver ikke har krav på å få kjøpe boligen til prisantydningen. Selgeren velger fritt hvem han vil selge til, og du er ikke forpliktet til å by. Les mer i klage på eiendomsmegler.
Kort oppsummert
- Det er ikke lov å sette prisantydningen kunstig lavt for å lokke folk. En lokkepris strider mot god meglerskikk og kan være villedende markedsføring.
- Loven har ingen prosentgrense. Vurderingen bygger på hva megleren og selgeren mente da prisen ble satt.
- At boligen går for mer enn prisantydningen, er ikke i seg selv lokkepris. Det som teller, er om tallet var realistisk da det ble satt.
- Du kan klage til tvisteløsningsnemnda foretaket er tilsluttet og melde til Finanstilsynet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.