Lønnsslippen forklart: slik leser du hver linje

Lese lønnsslipp: linjene for opptjent lønn

Dette er den øverste delen med beløp. Den kalles ofte «bruttolønn» eller «opptjent».

Fastlønn eller månedslønn er den avtalte lønnen for stillingsprosenten din. Er du ansatt i 80 prosent, skal beløpet tilsvare 80 prosent av lønnen for full stilling.

Timelønn vises som antall timer ganger timesats. Sammenlign timene med din egen oversikt. Det er her de fleste feil oppstår.

Tillegg står som egne linjer, for eksempel kveld, natt, helg eller ubekvem arbeidstid. Satsene skal stå i arbeidsavtalen eller tariffavtalen. Arbeidsavtalen skal etter § 14-6 oppgi lønn og tillegg hver for seg, slik at du kan kontrollere dem.

Overtid vises ofte som timer med et tillegg. Overtidstillegget skal etter § 10-6 være minst 40 prosent av lønnen for tilsvarende arbeid i vanlig arbeidstid. Noen slipper viser overtidstimene med full sats, andre viser vanlig timelønn og tillegget på hver sin linje.

Fravær kan gi egne linjer, for eksempel sykelønn i arbeidsgiverperioden, permisjon med lønn eller trekk for permisjon uten lønn.

Trekk: skatt og andre fradrag

Skattetrekket beregnes ut fra skattekortet ditt. Har du tabelltrekk, trekker arbeidsgiveren etter en fast tabell. Har du prosenttrekk, trekkes en fast prosent. Med tabelltrekk trekkes det etter Skatteetatens regler ikke skatt av lønnen i juni, og halv skatt i november eller desember. Det betyr ikke at pengene er skattefrie. Trekket er fordelt på resten av året. Passer trekket dårlig fordi inntekten din har endret seg, er det skattekortet du må endre. Les mer om hvordan du endrer skattekortet.

Andre trekk kan bare gjøres når loven gir grunnlag. Etter § 14-15 tredje ledd gjelder det blant annet:

• trekk som er hjemlet i lov, for eksempel utleggstrekk
• din egenandel til tjenestepensjon
• trekk du har avtalt skriftlig på forhånd
• fagforeningskontingent når tariffavtalen har regler om det

Ser du et trekk du ikke kjenner igjen, har du rett til å vite hva det er. Et trekk uten slikt grunnlag er ulovlig, og du kan kreve beløpet tilbake.

Utbetalt beløp, hittil i år og feriepengegrunnlag

Nettolønn eller «til utbetaling» er bruttolønn minus alle trekk. Det er dette beløpet som skal komme inn på kontoen din. Lønnen skal etter § 14-15 andre ledd betales til konto, ikke kontant, med mindre det er umulig eller svært tungvint.

Mange slipper har en kolonne for «hittil i år». Den viser samlet lønn, skattetrekk og feriepengegrunnlag fra januar til nå. Kolonnen er nyttig når du skal sjekke skattemeldingen, eller når du lurer på om skattekortet passer med inntekten.

Feriepengegrunnlaget er lønnen du tjener opp feriepenger av i år. Feriepengene utbetales neste år, som hovedregel siste vanlige lønningsdag før ferien, etter ferieloven § 11. Er du fastlønnet, vil du ofte se et «trekk for ferie» på lønnsslippen i ferieperioden, fordi feriepengene erstatter lønnen da. Slutter du, skal alle opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før du går.

Hvis noe ikke stemmer

Start med å spørre lønningsavdelingen eller lederen hva linjen gjelder. Mange feil er glipp som rettes på neste slipp. Får du ikke lønnsslipp i det hele tatt, kan du kreve den, se hva du har krav på å få se.

Du kan også sjekke det arbeidsgiveren har rapportert om deg til myndighetene, på Skatteetatens sider om inntekt og arbeidsforhold. Der skal lønn og skattetrekk stå med de samme beløpene som på slippen.

Kort oppsummert

• Når du skal lese lønnsslippen, del den i opptjent lønn, trekk og utbetalt beløp.
• Kontroller timer, stillingsprosent, tillegg og overtid mot arbeidsavtalen og din egen oversikt.
• Skattetrekket følger skattekortet; andre trekk krever lov, tariffavtale eller skriftlig avtale.
• Feriepengegrunnlaget viser hva du tjener opp feriepenger av til neste år.