Svaret avhenger av inntekten din, men namsmannen kan aldri trekke deg ned under den fastsatte livsoppholdssatsen. Alt du tjener utover dette beløpet, pluss nødvendige faste utgifter som husleie, kan i utgangspunktet gå med til å dekke gjelden gjennom utleggstrekk. Jo høyere inntekt du har over livsoppholdsnivået, desto mer kan trekkes hver måned.

Det finnes ingen fast prosentsats

Mange tror feilaktig at namsmannen alltid trekker en fast andel av lønnen, som ti eller tjue prosent. Det stemmer ikke. Trekket er alltid et konkret kronebeløp beregnet ut fra differansen mellom din faktiske inntekt og det du har krav på å beholde, ikke en generell prosentsats av bruttolønnen. To personer med samme lønn, men ulik husstand eller ulike faste utgifter, kan derfor få svært forskjellig trekkbeløp fastsatt av namsmannen.

Slik beregnes trekkbeløpet

Namsmannen tar utgangspunkt i din brutto månedsinntekt, trekker fra skatt, og sammenligner det som er igjen med livsoppholdssatsen som gjelder for din husstandssituasjon (enslig, gift/samboer, eller forsørger). I tillegg tas det normalt hensyn til nødvendige faste utgifter, som en rimelig husleie eller boliglånsrente, samt eventuelle barnetillegg dersom du forsørger barn. Det som er igjen utover dette, er i utgangspunktet det namsmannen kan beslutte å trekke som utleggstrekk.

Livsoppholdssatsen fungerer altså som et minstevern som gjelder uavhengig av hvor stor gjelden din er eller hvor mange kreditorer som står i kø — den kan ikke fravikes, verken av namsmannen, av kreditor eller ved avtale mellom partene. Fra 1. juli 2026 er livsoppholdssatsen for en enslig person 11 388 kroner i måneden. For gift eller samboende er satsen 9 644 kroner per person, mens den som forsørger ektefelle eller samboer har krav på å beholde 19 288 kroner i måneden. I tillegg kommer barnetillegg: 3 645 kroner for barn i alderen 0–5 år, 4 835 kroner for 6–10 år, 6 102 kroner for 11–14 år, og 7 020 kroner for barn på 15 år eller eldre.

Konkret regneeksempel: enslig person med 35 000 kroner i lønn

Ta utgangspunkt i en enslig person med en bruttolønn på 35 000 kroner i måneden. Etter forskuddstrekk for skatt (anslagsvis rundt 30 prosent, avhengig av skattekort og fradrag) sitter vedkommende igjen med om lag 24 500 kroner netto. Trekker vi fra livsoppholdssatsen på 11 388 kroner, samt en nødvendig husleie på for eksempel 8 000 kroner i måneden, gjenstår det om lag 5 100 kroner. Dette er beløpet namsmannen i utgangspunktet kan beslutte å trekke i utleggstrekk hver måned, forutsatt at det ikke finnes andre nødvendige faste utgifter (som barnehage, strøm eller nødvendig transport til jobb) som også må tas med i beregningen og som kan redusere beløpet ytterligere.

Har vedkommende i tillegg et barn på 8 år boende fast hos seg, økes det beskyttede beløpet med barnetillegget på 4 835 kroner, slik at det gjenstående trekkbeløpet blir tilsvarende lavere — i dette tilfellet ned mot rundt 265 kroner i måneden, gitt de samme forutsetningene for øvrig.

Flere eksempler på ulike inntektsnivåer

For å se hvordan trekket endrer seg med inntekten, kan det være nyttig å sammenligne noen ulike situasjoner for en enslig person uten barn, og med samme antatte husleie på 8 000 kroner.

Med en nettoinntekt på 20 000 kroner i måneden er det etter livsoppholdssats (11 388 kroner) og husleie (8 000 kroner) igjen om lag 612 kroner — et svært beskjedent trekkbeløp, og namsmannen kan i praksis vurdere at det ikke er hensiktsmessig å iverksette trekk for et så lite beløp, selv om det formelt sett finnes et lite handlingsrom.

Med en nettoinntekt på 28 000 kroner er det tilsvarende igjen om lag 8 600 kroner, som gir et betydelig mer merkbart månedlig trekk.

Med en nettoinntekt på 45 000 kroner, som er mer typisk for en person med høyere lønn, er det igjen om lag 25 600 kroner etter de samme faste postene — et beløp som kan gjøre at en større gjeld nedbetales relativt raskt gjennom utleggstrekk.

Disse eksemplene viser at det ikke finnes noen fast prosentsats for utleggstrekk slik mange tror. Det er alltid differansen mellom din faktiske inntekt og summen av livsoppholdssats pluss nødvendige faste utgifter som avgjør trekkbeløpet, og dette varierer derfor mye fra person til person selv ved lik gjeld.

Selvstendig næringsdrivende og variabel inntekt

Er du selvstendig næringsdrivende, har ikke namsmannen en fast lønnsslipp å basere beregningen på slik som ved et ordinært ansettelsesforhold. I stedet må namsmannen som regel legge til grunn et gjennomsnitt av din dokumenterte inntekt over en periode, for eksempel basert på næringsoppgaver eller forskuddsskatt, og eventuelt justere dette etter hvert som ny informasjon foreligger. I praksis kan dette gjøre prosessen mer skjønnsmessig, og det er ekstra viktig at du selv bidrar med oppdatert og fullstendig dokumentasjon av inntekten din for å unngå et trekk som er fastsatt for høyt basert på et gammelt eller upresist bilde av økonomien din.

Hva regnes med i "nødvendige faste utgifter"?

Utover selve livsoppholdssatsen tar namsmannen normalt hensyn til boutgifter som anses rimelige ut fra din situasjon (husleie eller boliglånsrenter, kommunale avgifter, oppvarming), samt i noen tilfeller nødvendige utgifter til barnehage, SFO eller dokumentert transport til arbeid. Det er ikke rom for å regne inn forbruksgjeld, abonnementer, eller andre utgifter som ikke anses strengt nødvendige — namsmannen skal prioritere at livsopphold og bolig er sikret, ikke at hele det tidligere forbruksmønsteret ditt opprettholdes.

Hva om inntekten er lav eller varierende?

Ligger nettoinntekten din under summen av livsoppholdssats og nødvendige faste utgifter, er det ikke rom for noe trekk i det hele tatt, og namsmannen kan konkludere med at det ikke er grunnlag for utleggstrekk akkurat nå. Har du variabel inntekt, for eksempel fordi du jobber deltid, i turnus eller er selvstendig næringsdrivende, vil namsmannen normalt basere beregningen på et representativt gjennomsnitt, og kan justere trekket dersom inntekten endrer seg vesentlig over tid.

Kan du klage dersom du mener trekket er for høyt?

Ja. Mener du at namsmannen har beregnet trekkbeløpet feil — for eksempel fordi livsoppholdssatsen eller barnetillegg ikke er lagt riktig til grunn, eller fordi en nødvendig fast utgift ikke er tatt med — kan du klage på beslutningen innen den fastsatte klagefristen som følger av vedtaket. Klagen sendes til namsmannen, som enten kan endre sin egen avgjørelse eller sende saken videre til tingretten for overprøving dersom dere fortsatt er uenige. Det koster deg normalt ikke noe å klage på selve beregningsgrunnlaget, og det er en viktig sikkerhetsventil dersom du mener regelverket ikke er fulgt riktig i din sak.

Kan trekkbeløpet endres underveis?

Ja. Endres din økonomiske situasjon — for eksempel ved lønnsøkning, redusert stilling, sykemelding, nytt forsørgeransvar eller samlivsbrudd — bør du melde fra til namsmannen, som kan justere trekket opp eller ned i tråd med de oppdaterte tallene. Livsoppholdssatsene selv justeres også årlig, normalt med virkning fra 1. juli, slik at det beskyttede beløpet øker noe over tid i takt med den generelle prisutviklingen.

Hva om det er flere krav samtidig?

Har du flere kreditorer med gyldige tvangsgrunnlag samtidig, kan det totale utleggstrekket likevel aldri overstige det beløpet som er beregnet å være tilgjengelig utover livsopphold og nødvendige utgifter. Flere krav må da normalt deles på dette beløpet etter en fastsatt prioriteringsrekkefølge, der blant annet underholdsbidrag og enkelte offentlige krav som hovedregel går foran alminnelig privat gjeld.

Denne artikkelen bygger på dagens inkassolov (1988) med inkassoforskriften, som er gjeldende rett. En ny inkassolov er vedtatt (2026), men ikke trådt i kraft ennå; ikrafttredelse er signalisert til 1. januar 2027. Kontroller mot lovdata.no ved tvil.