Lønnsoppgjøret forklart: fra frontfag til lokale tillegg

Hovedoppgjør og mellomoppgjør

De fleste tariffavtaler i Norge løper i to år. Ifølge Store norske leksikon reforhandles de i partallsår, i det som kalles hovedoppgjøret. Da kan alt i avtalen tas opp: lønn, arbeidstid, pensjon og andre vilkår. I privat sektor utløper avtalene vanligvis 31. mars, i offentlig sektor 30. april.

I oddetallsårene er det mellomoppgjør. Da forhandler partene bare om lønnsjusteringer, etter en klausul i avtalen som åpner for det. Resten av avtalen ligger fast.

Loven har egne standardregler hvis partene ikke har avtalt noe annet. En tariffavtale gjelder da i tre år, og den må sies opp skriftlig senest tre måneder før den utløper. Blir den ikke sagt opp i tide, forlenges den med ett år (arbeidstvistloven § 5). I praksis avtaler partene kortere løpetid og egne frister.

Hva frontfaget er

Frontfaget er de tariffområdene som partene i arbeidslivet er enige om skal forhandle først. Det er den eksportrettede industrien, som konkurrerer med bedrifter i andre land. I dag er det Industrioverenskomsten mellom Norsk Industri og Fellesforbundet. Når oppgjøret er samordnet, er det forhandlingene mellom NHO og LO som utgjør frontfaget.

Tanken bak frontfagsmodellen er at lønnsveksten i Norge ikke skal bli høyere enn det industrien som konkurrerer internasjonalt, tåler over tid. Resultatet i frontfaget blir derfor en norm, ofte kalt rammen. Rammen er et anslag på hvor mye lønningene skal øke i løpet av året, alt medregnet. Anslaget lages av NHO i forståelse med LO.

Rammen er ikke en lov. Ingen andre forbund er rettslig bundet av den. Den fungerer fordi organisasjonene på begge sider har sluttet seg til modellen, og fordi offentlig sektor og andre områder legger den til grunn i sine egne oppgjør.

Lønnsoppgjøret forklart i rekkefølge

Et typisk hovedoppgjør går slik:

1. Avtalen sies opp, og partene blir enige om en framdriftsplan.
2. Frontfaget forhandler og blir enig, eller går til mekling og blir enig der.
3. De andre forbundene i privat sektor forhandler sine avtaler, med frontfagets ramme som rettesnor.
4. Staten, kommunesektoren og andre offentlige områder forhandler, ofte parallelt.
5. Resultatet i mange områder sendes til uravstemning (avstemning blant medlemmene) før det blir endelig.
6. Der tariffavtalen åpner for det, følger lokale forhandlinger i den enkelte bedrift eller virksomhet.

Ender et av trinnene med brudd, blir det en interessetvist. Forbundet gir plassoppsigelse, og saken går til riksmekleren. Streik er bare lovlig etter at meklingen er avsluttet uten enighet (arbeidstvistloven § 8 andre ledd og § 25). Den gamle avtalen gjelder videre så lenge det ikke er lov å streike.

Uravstemningen er ikke et krav i loven. Det er forbundenes egne vedtekter som avgjør om resultatet skal ut til medlemmene. Stemmer medlemmene nei til et resultat fra forhandlinger, kan saken gå til mekling. Stemmer de nei til et meklingsforslag, kan forbundet sette plassoppsigelsen i verk med fire dagers varsel, hvis ikke tariffavtalen har kortere frist (arbeidstvistloven § 28).

Lokale tillegg etter de sentrale forhandlingene

Mange tariffavtaler har to deler. Sentralt blir partene enige om generelle tillegg eller minstesatser. Lokalt, i bedriften, forhandler arbeidsgiveren og de tillitsvalgte om tillegg utover det. Hvor mye av lønnsveksten som kommer lokalt, varierer mye fra avtale til avtale. I noen avtaler er nesten alt sentralt, i andre er det meste lokalt.

Fordi de lokale forhandlingene kommer etterpå, vet ingen nøyaktig hvor stor den samlede lønnsveksten blir når frontfaget er ferdig. Rammen er derfor et anslag, og den faktiske lønnsveksten kan bli litt høyere eller lavere.

Hvem som sitter ved bordet lokalt og hvordan du kan legge fram et krav, er forklart i artikkelen om lokale lønnsforhandlinger.

Hva lønnsoppgjøret betyr for deg som ikke er organisert

Tariffavtalen binder arbeidsgiveren overfor medlemmene i forbundet som har avtalen. Er du ikke medlem, har du ikke et direkte krav på tilleggene. Mange arbeidsgivere gir likevel de samme tilleggene til alle. Har bedriften ingen tariffavtale, er det arbeidsavtalen og arbeidsgiverens egen lønnspolitikk som avgjør, og frontfagets ramme blir bare et signal. Hva en tariffavtale ellers gir deg, står i artikkelen om hva tariffavtalen gir deg.

Kort oppsummert

• Lønnsoppgjøret forklart kort: frontfaget forhandler først, og resultatet blir normen for resten.
• Hovedoppgjør er i partallsår, mellomoppgjør om lønn i oddetallsår.
• Rammen er et anslag på total lønnsvekst og ikke rettslig bindende for andre forbund.
• Etter de sentrale forhandlingene kan det komme lokale tillegg, og brudd fører til mekling før streik.