Lønner det seg å vente med pensjonen til jeg er 70?

Hva årlig pensjon blir ved 70

Nav har et regneeksempel for en person født i 1963 med inntekt frem til uttak. Ved 67 er årlig pensjon omtrent 298 300 kroner, og ved 70 omtrent 360 600 kroner. Det er om lag 62 300 kroner mer i året, eller omtrent 5 200 kroner i måneden, for den som venter tre år til. Sammenlignet med uttak ved 62 er pensjonen ved 70 omtrent 69 prosent høyere.

Beholdningen i eksempelet er omtrent 4 995 000 kroner ved 70, mot omtrent 4 689 000 ved 67. Den er større fordi personen fortsetter å tjene opp pensjon i årene frem til uttak.

Tallene gjelder bare dette eksempelet. Din egen pensjon avhenger av opptjeningen din og årskullet ditt. Pensjonskalkulatoren på nav.no gir deg tall som passer din situasjon.

Hvorfor pensjonen øker for hvert år du venter

Når du tar ut pensjon, deles beholdningen på et delingstall som er knyttet til alderen din (folketrygdloven § 20-13). Jo eldre du er ved uttak, jo lavere er delingstallet, fordi pensjonen skal fordeles over færre forventede leveår. Det gir et høyere årsbeløp.

I tillegg kan beholdningen vokse. Du kan tjene opp pensjon til og med året du fyller 75. Har du inntekt mens du venter, legges 18,1 prosent av inntekten til beholdningen, opp til 7,1 ganger grunnbeløpet (§ 20-4). Har du ingen inntekt, kommer det ikke til ny opptjening, men beholdningen din reguleres likevel hvert år med lønnsveksten.

For garantipensjon gjelder en egen regel. Tar du ut etter 67, økes garantipensjonsnivået fra du fylte 67 med lønnsveksten frem til uttaket.

Hvor lenge må du leve for at det lønner seg å vente med pensjon til 70?

Loven sier at alderspensjon skal være nøytral i forhold til uttaksalder (§ 20-12). Det betyr at den samlede verdien av utbetalingene skal være omtrent den samme uansett når du starter, regnet ut fra hvor lenge folk i snitt forventes å leve. For deg som enkeltperson blir utfallet likevel ikke nøytralt. Lever du lenger enn snittet, lønner det seg å vente. Lever du kortere, lønner det seg å starte tidlig.

I Navs tall taper den som venter fra 67 til 70, tre år med utbetalinger på omtrent 298 300 kroner i året, til sammen omtrent 894 900 kroner. Etter 70 får hun omtrent 62 300 kroner mer i året. Det tar litt over 14 år å hente inn forskjellen, altså til hun er omtrent 84 år. Regnet uten regulering og skatt. Nav skriver at hvis levealderen fortsetter å stige, vil vi i snitt leve litt lenger enn det som er lagt til grunn, og at dette særlig har gjeldt kvinner.

Det du bør sjekke før du venter

Nav nevner noen forhold som spiller inn. Skatt er ett av dem. Mange får høy marginalskatt hvis de tar ut pensjon mens de fortsatt har full lønn, og å vente til du har sluttet å jobbe kan gi lavere skatt. Likviditet er et annet. Trenger du penger nå, hjelper det lite at pensjonen blir høyere om tre år.

Er du med i privat AFP, må du være klar over at AFP kan tas ut mellom 62 og 70 år. Har du ikke startet når du fyller 70, øker ikke utbetalingen mer, selv om du venter lenger. Gjeld og sparepenger spiller også inn. Les om hvordan det virker i hva skjer hvis jeg venter med å ta ut pensjon.

Kort oppsummert

• Ventetid gir høyere årlig pensjon, fordi delingstallet synker og beholdningen kan vokse.
• I Navs eksempel er pensjonen omtrent 360 600 kroner ved 70 og omtrent 298 300 kroner ved 67.
• Du kan tjene opp pensjon til og med året du fyller 75.
• Om det lønner seg å vente med pensjon til 70, avhenger av hvor lenge du lever, skatt og behov for penger tidligere.
• Uten regulering og skatt tar det litt over 14 år etter 70 å hente inn tre års tapte utbetalinger.