Sykepenger bygger på pensjonsgivende inntekt — ikke på utbytte
Retten til sykepenger fra NAV, og størrelsen på sykepengene du eventuelt har krav på, beregnes ut fra ditt sykepengegrunnlag — som i all hovedsak fastsettes ut fra din pensjonsgivende inntekt, altså lønnen din, i tiden før sykdommen inntraff. I tillegg må inntekten din overstige en viss nedre grense for at du i det hele tatt skal ha rett til sykepenger. Utbytte teller ikke med i dette grunnlaget i det hele tatt, uansett hvor store beløp det er snakk om.
For Anders, som som ansatt i eget AS i utgangspunktet omfattes av de samme reglene som andre arbeidstakere når det gjelder sykepenger (så lenge han faktisk er registrert som ansatt og har hatt en reell lønn), betyr en lav lønn i praksis et lavt — eller i verste fall fraværende — sykepengegrunnlag. Har han for eksempel bare tatt ut kr 60 000 i lønn det siste året, vil sykepengene hans (dersom han i det hele tatt kvalifiserer) bli beregnet ut fra dette lave tallet, ikke ut fra de flere hundre tusen kronene han har tatt ut som utbytte i samme periode. Resultatet kan bli en overraskende — og økonomisk smertefull — periode med lite eller ingen inntekt akkurat når han trenger den mest.
Hva med foreldrepenger?
Samme grunnleggende logikk gjelder også for foreldrepenger, selv om ikke dette er hovedspørsmålet i denne artikkelen. Retten til foreldrepenger, og størrelsen på utbetalingen, beregnes ut fra pensjonsgivende inntekt (i praksis lønn) i en periode forut for fødselen eller omsorgsovertakelsen, med et krav om at man har hatt arbeidsinntekt over en viss minstegrense i en nærmere angitt periode før permisjonen starter. For AS-eiere som Anders, som planlegger å stifte familie eller allerede har gjort det, er dette enda et konkret eksempel på at lav lønn kombinert med høyt utbytte kan få direkte, merkbare økonomiske konsekvenser i en periode i livet der man aller mest trenger forutsigbar inntekt. Utbyttet han eventuelt har tatt ut samme år, teller like lite her som det gjør ved sykepenger og dagpenger.
Dagpenger følger samme logikk
Retten til dagpenger ved arbeidsledighet — for eksempel dersom Anders på et tidspunkt må avvikle selskapet eller permittere seg selv — krever på tilsvarende måte at man har hatt en viss minimumsinntekt av arbeidsinntekt (personinntekt) i en nærmere angitt periode forut for søknaden. Igjen er det lønnsinntekten, ikke utbyttet, som teller med i denne beregningen. En AS-eier som konsekvent har tatt ut lite lønn og mye utbytte, risikerer derfor å stå uten reell rett til dagpenger den dagen virksomheten eventuelt må legges ned, selv om vedkommende har hatt en solid personlig økonomi gjennom årene som har gått.
Hvorfor overrasker dette så mange gründere?
En vanlig fallgruve er at mange som går fra å være vanlig lønnsmottaker til å bli AS-eier, ubevisst tar med seg en forventning om at «jeg har jo alltid vært dekket av NAV» inn i den nye rollen, uten å se at det nettopp var den regelmessige lønnsinntekten som ga dem denne dekningen tidligere. Når man som eier av eget AS fritt kan velge å ta ut mesteparten som utbytte i stedet for lønn, forsvinner ikke bare noe av skattebelastningen — man forsvinner samtidig, gradvis, ut av store deler av det sikkerhetsnettet folketrygden ellers gir arbeidstakere.
Hva kan Anders gjøre for å sikre seg bedre?
Det finnes noen praktiske grep. For det første kan han sørge for at lønnen hans ligger på et nivå som gir et reelt, meningsfullt sykepengegrunnlag og oppfyller minstekravene for dagpengerett, selv om resten av det han ønsker å ta ut av selskapet fortsatt tas som utbytte. For det andre finnes det private forsikringsordninger — som inntektssikringsforsikring eller utvidet sykeforsikring — som mange selvstendig næringsdrivende og AS-eiere tegner nettopp for å dekke gapet mellom det folketrygden gir og det de faktisk trenger for å opprettholde økonomien sin ved sykdom eller bortfall av inntekt. En slik forsikring er ikke en erstatning for et fornuftig lønnsnivå, men kan være et nyttig supplement, særlig i perioder der lønnen av andre grunner holdes lavere.
Det store bildet
Denne artikkelen, sammen med artikkelen om pensjonspoeng, illustrerer noe som er lett å glemme når man sitter og optimerer et skatteregnestykke på et Excel-ark: lønn gir deg ikke bare mindre skattefradrag for selskapet og mer personskatt for deg — den gir deg også tilgang til deler av det norske trygdesystemet som utbytte aldri vil gi deg, uansett hvor stort utbyttet er. For mange AS-eiere er nettopp dette hovedgrunnen til at de velger å ta ut mer lønn enn det et rent skatteoptimalt regnestykke isolert sett skulle tilsi.
Kort oppsummert - Sykepengegrunnlaget beregnes ut fra pensjonsgivende inntekt (lønn) — utbytte teller ikke med, uansett beløp. - Dagpengeretten krever tilsvarende en viss minimumsinntekt av arbeidsinntekt i en periode før søknaden — utbytte kvalifiserer ikke. - Lav lønn og høyt utbytte kan gi et svakt eller manglende sikkerhetsnett ved sykdom eller arbeidsledighet, uavhengig av formue for øvrig. - Mange AS-eiere overrasker seg selv over dette gapet, fordi de tar med seg forventninger fra tidligere ansettelsesforhold. - Et tilstrekkelig lønnsnivå, eventuelt supplert med privat forsikring, kan redusere denne sårbarheten.