To helt forskjellige skattemessige veier

Lønn og utbytte behandles fullstendig forskjellig i skattesystemet, og det er nettopp denne forskjellen som gjør spørsmålet så vanskelig å svare kort på.

Tar du ut lønn, er dette en kostnad for selskapet som trekkes fra før selskapsskatten beregnes — selskapet får med andre ord fradrag for det den betaler deg. Samtidig må selskapet betale arbeidsgiveravgift oppå lønnen din, med en sats som varierer mellom 5,1 og 14,1 prosent avhengig av hvilken sone virksomheten er registrert i. Du som mottaker skattlegges så av lønnen som personinntekt: 22 prosent alminnelig inntekt, pluss trinnskatt som stiger progressivt fra 1,7 til 17,8 prosent etter hvor mye du tjener totalt, pluss 7,6 prosent trygdeavgift.

Tar du ut utbytte, er situasjonen motsatt. Selskapet får ikke noe fradrag for utbyttet — det deles ut av overskuddet etter at selskapet allerede har betalt 22 prosent selskapsskatt. Du som aksjonær skattlegges deretter av utbyttet gjennom den såkalte aksjonærmodellen, der en oppjusteringsfaktor på 1,72 gjør at den reelle skattesatsen på utbytte (utover et lite skjermingsfradrag) blir 37,84 prosent — ikke 22 prosent, selv om mange tror det ved første øyekast.

Så hvorfor blir ikke svaret det samme for alle?

Fordi trinnskatten på lønn er progressiv, mens skattesatsen på utbytte er flat (37,84 prosent, uavhengig av hvor mye eller lite du tar ut). Det betyr at forholdet mellom de to snur seg etter hvor mye penger det er snakk om:

  • Ved lave og moderate lønnsnivåer — altså før du havner i de øverste trinnskatt-trinnene — vil marginalskatten på lønn ofte ligge lavere enn utbyttets effektive 51,5 prosent samlede skattebelastning (som inkluderer både selskapsskatt og utbytteskatt sett under ett). Grovt regnet kan marginalskatten på lønn ligge i området 40–48 prosent på disse nivåene, avhengig av trinn, sone og skattekort.
  • Ved svært høye lønnsnivåer — der du allerede ligger i de høyeste trinnskatt-trinnene, og selskapet i tillegg betaler arbeidsgiveravgift oppå hele beløpet — kan den samlede marginalkostnaden ved enda mer lønn faktisk bli høyere enn de 51,5 prosentene utbytte koster.

Det finnes med andre ord et vippepunkt et sted, men akkurat hvor det ligger varierer fra person til person og år til år, avhengig av skattesatser, sone for arbeidsgiveravgift og hvilket øvrige inntektsnivå du har. Dette er grunnen til at spørsmålet ikke har ett universelt svar — det krever en konkret sammenligning for din situasjon.

Trygderettigheter er den andre halvparten av regnestykket

Skatt er ikke det eneste som skiller lønn fra utbytte. Lønn er det som kalles pensjonsgivende inntekt — den gir opptjening av pensjonspoeng i folketrygden, og den ligger til grunn for retten til sykepenger, foreldrepenger og dagpenger. Utbytte gir ingen av delene. Utbytte er kapitalinntekt, ikke personinntekt, og teller derfor ikke med i noen av folketrygdens ytelsesberegninger.

For Snorre betyr dette at hvis han over mange år tar ut svært lite lønn og mesteparten som utbytte, bygger han seg opp et tynt trygdegrunnlag. Blir han alvorlig syk, kan han fort oppdage at han har liten eller ingen rett til sykepenger. Og den dagen han blir pensjonist, kan alderspensjonen fra folketrygden bli merkbart lavere enn den ville vært med jevn lønnsopptjening gjennom yrkeslivet. Dette er tema vi går grundig gjennom i egne artikler, men det er viktig å ha med seg allerede her: et rent skatteoptimalt regnestykke som ser bort fra trygderettigheter, gir ikke nødvendigvis det beste svaret for livet som helhet.

Den vanlige mellomløsningen: en kombinasjon

Nettopp fordi verken ren lønn eller ren utbytte er optimalt i alle situasjoner, ender svært mange norske AS-eiere opp med en kombinasjonsstrategi: en fast, moderat lønn — høy nok til å sikre solide trygderettigheter og pensjonsopptjening, men ikke så høy at man ryker inn i de øverste og dyreste trinnskatt-trinnene — og deretter utbytte for resten av det de ønsker å ta ut av selskapet. Nøyaktig hvor lønnen bør ligge for at denne balansen skal bli riktig for akkurat din bedrift og din livssituasjon, er et regnestykke som fortjener en grundig gjennomgang, ikke en tommelfingerregel hentet fra en artikkel.

Fordi valget mellom lønn og utbytte har stor økonomisk betydning og avhenger av din helt konkrete situasjon — inntektsnivå, selskapets økonomi, fremtidsplaner og personlige forhold som pensjonsbehov og risikovilje — bør en beslutning av denne størrelsen til syvende og sist forankres i en individuell vurdering fra regnskapsfører, revisor eller advokat, og ikke bare i generell informasjon du finner på nett.

Kort oppsummert - Lønn gir selskapet fradrag, men koster arbeidsgiveravgift og progressiv personbeskatning (22 % + trinnskatt + 7,6 % trygdeavgift) for deg. - Utbytte gir ikke selskapet fradrag, men beskattes med en flat effektiv sats på 37,84 % etter at selskapet allerede har betalt 22 % selskapsskatt — til sammen ca. 51,5 %. - Ved lave/moderate inntektsnivåer kan lønn ofte være billigere enn utbytte; ved svært høye nivåer kan det snu. - Kun lønn gir opptjening av pensjonspoeng og rett til sykepenger, foreldrepenger og dagpenger. - De fleste AS-eiere lander på en kombinasjon av moderat lønn og utbytte — men den riktige balansen bør regnes ut konkret for din situasjon.