To ulike logikker
Saldoavskrivning er, som forklart i tidligere artikler i denne serien, den metoden som gjelder for de aller fleste norske skattemessige avskrivningsgrupper. Den er degressiv, det vil si at du hvert år avskriver en fast prosentsats av driftsmidlets gjenværende, ikke-avskrevne verdi (saldoen) — ikke et fast kronebeløp. Det gir et høyt fradrag i starten, og et stadig mindre fradrag etter hvert som saldoen krymper.
Lineær avskrivning fungerer annerledes: her avskrives et fast kronebeløp hvert år, jevnt fordelt over driftsmidlets forventede levetid, helt til hele kostprisen er avskrevet. Denne metoden er mer vanlig i regnskapsmessig avskrivning etter regnskapsloven, altså den avskrivningen som vises i selskapets ordinære årsregnskap — ikke nødvendigvis i selve skattemeldingen.
Regnestykket for Siljes plotter
Nordlys Design AS sin plotter koster 150 000 kroner, og regnskapsføreren har lagt til grunn en forventet brukstid på 5 år i det ordinære årsregnskapet. Med lineær avskrivning blir dette 150 000 delt på 5, altså 30 000 kroner i året, hvert år, i fem år, helt likt fra år til år.
Skattemessig havner derimot plotteren i saldogruppe d (maskiner og lignende utstyr), med en maksimal sats på 20 prosent. Her blir avskrivningen i stedet: - År 1: 20 % av 150 000 = 30 000 kroner (saldo etter: 120 000) - År 2: 20 % av 120 000 = 24 000 kroner (saldo etter: 96 000) - År 3: 20 % av 96 000 = 19 200 kroner (saldo etter: 76 800) - Og så videre, med et stadig mindre beløp hvert år
Legg merke til at de to metodene tilfeldigvis gir samme beløp i år 1 i dette eksempelet, men de begynner raskt å avvike fra hverandre allerede fra år 2.
Hvorfor har man to ulike systemer i det hele tatt?
Regnskapsloven og skatteloven har ulike formål. Regnskapsloven skal gi et mest mulig korrekt bilde av selskapets reelle økonomiske stilling til eiere, banker og andre interessenter — og lineær avskrivning gir ofte et mer intuitivt og jevnt bilde av hvordan et driftsmiddel faktisk brukes opp over tid, særlig for driftsmidler som slites nokså jevnt gjennom levetiden.
Skatteloven, derimot, bruker saldoavskrivning som et standardisert, forenklet system som skal gjelde likt for alle selskaper innenfor samme type driftsmiddel, uten at hvert selskap må gjøre en individuell vurdering av forventet levetid for akkurat sitt eksemplar av et driftsmiddel. Saldosystemet er dessuten enklere å administrere i stor skala, fordi det ikke krever at man fastsetter en nøyaktig levetid for hver eneste eiendel.
Hva betyr dette for Nordlys Design AS i praksis?
Dette betyr at Nordlys Design AS i praksis får to ulike tall å forholde seg til: det regnskapsmessige resultatet (som brukes til blant annet utbytteberegning og til å vise selskapets reelle drift) og det skattemessige resultatet (som legges til grunn for hvor mye skatt selskapet faktisk skal betale). Forskjellen mellom disse to kalles gjerne en midlertidig forskjell — midlertidig fordi den til slutt jevner seg ut når driftsmidlet er helt avskrevet både regnskapsmessig og skattemessig, selv om det tar ulik tid å komme dit etter de to metodene.
For Silje kan dette oppleves forvirrende første gang hun ser det, fordi hun er vant til å tenke på «resultatet» som ett enkelt tall. I realiteten opererer selskapet med to parallelle regnestykker som begge er korrekte innenfor sitt eget regelsett, men som sjelden gir nøyaktig samme tall det enkelte året.
Hvorfor spiller dette noen rolle for Silje utover selve skattemeldingen?
Det regnskapsmessige resultatet, som altså bygger på lineær avskrivning i dette eksempelet, er også det tallet som ligger til grunn når Nordlys Design AS skal vurdere hvor mye utdelbar egenkapital selskapet har til eventuelt utbytte. Er det regnskapsmessige resultatet lavere enn det skattemessige resultatet et gitt år — noe som fint kan skje avhengig av hvilken metode og hvilke levetidsantagelser som er lagt til grunn — kan det bety at selskapet har mindre å dele ut i utbytte enn man skulle tro ut fra skattemeldingen alene. Dette er nok en grunn til at det er verdt for Silje å forstå at de to tallene tjener ulike formål, og ikke automatisk kan brukes om hverandre når hun skal vurdere hvor mye selskapet har igjen å ta ut.
En vanlig kilde til forvirring hos førstegangs-AS-eiere
Dette er en av de vanligste årsakene til at nye AS-eiere ringer regnskapsføreren sin og lurer på om noe er feil, når det egentlig bare er to ulike, parallelle systemer som gjør akkurat det de skal. Det er verdt å understreke at ingen av tallene er «feil» — de svarer bare på to ulike spørsmål: hva viser selskapets drift regnskapsmessig, og hva skal selskapet betale i skatt. Regnskapsføreren håndterer normalt avstemmingen mellom de to automatisk gjennom det som kalles utsatt skatt, men det er nyttig for Silje å forstå selve logikken bak forskjellen, slik at hun ikke blir unødig bekymret neste gang tallene ikke stemmer overens ved første øyekast.
Hva om Silje bruker en regnskapsfører som samkjører de to metodene?
Enkelte mindre selskaper velger, av forenklingshensyn, å legge de skattemessige saldoavskrivningene til grunn også i det ordinære årsregnskapet, i stedet for å føre to fullstendig separate beregninger. Dette er ofte lov innenfor rammene av regnskapslovens forenklingsregler for mindre foretak, og kan spare Nordlys Design AS for en del administrativt merarbeid, siden man da slipper å holde styr på to parallelle avskrivningsplaner for samme driftsmiddel. Ulempen er at det regnskapsmessige resultatet da i større grad vil svinge i takt med de degressive saldosatsene, i stedet for å vise en jevnere, mer forutsigbar kostnadsutvikling slik lineær avskrivning gir. Om dette er en fornuftig løsning for akkurat Nordlys Design AS, er noe Silje bør diskutere konkret med regnskapsføreren sin, ut fra hvor viktig et jevnt og forutsigbart regnskapsbilde er for henne og eventuelle andre som leser regnskapet, som banken eller fremtidige investorer.
Kort oppsummert - Saldoavskrivning (skattemessig) er degressiv: en fast prosentsats av gjenværende saldo hvert år, som gir synkende fradrag over tid. - Lineær avskrivning (ofte brukt regnskapsmessig) fordeler et fast kronebeløp jevnt over driftsmidlets forventede levetid. - De to metodene følger ulike regelsett — regnskapsloven for regnskapet, skatteloven for skattemeldingen — og gir sjelden identiske tall det enkelte året. - Forskjellen mellom regnskapsmessig og skattemessig resultat kalles en midlertidig forskjell, og jevner seg ut over tid. - At regnskapstall og skattetall avviker fra hverandre, er normalt og ikke et tegn på feil — det er en vanlig kilde til forvirring for førstegangs-AS-eiere.