Foreldre gir ett barn tomt, et annet penger – likebehandling i praksis

Likebehandling barn gaver imellom: Ronja fikk penger, broren fikk en tomt

Ronja fikk 400 000 kroner av foreldrene for åtte år siden, som egenkapital til sin første leilighet. Samtidig fikk broren en byggetomt på foreldrenes gård, verdsatt til omtrent det samme beløpet den gangen kommunen fortsatt regnet den som jordbruksareal. Så kom reguleringsplanen: tomten ble omregulert til boligformål, og verdien er nå anslått til over 1,2 millioner kroner. Ronja sitter igjen med en leilighet hun har nedbetalt gjeld på i åtte år, mens broren har en eiendel som stiger i takt med boligmarkedet uten at han har løftet en finger. Foreldrene sa aldri noe om at gaven skulle trekkes fra i arven senere, verken til henne eller til broren, og det er nettopp det som gjør situasjonen vanskelig å gjøre noe med i dag. Ronja har spurt seg selv mange ganger om foreldrene tenkte at gavene var like mye verdt den gangen, og om ingen av dem så for seg reguleringsplanen som skulle komme fem år senere. Sannsynligvis stemmer det: de fleste foreldre som gir en tomt og et kontantbeløp samtidig, tenker på det som to like store gaver der og da, ikke som en investering som kan utvikle seg helt forskjellig.

Avkorting krever at foreldrene bestemte det, ikke at det senere virker urettferdig

Etter arveloven § 75 skjer avkorting bare når giveren uttrykkelig knyttet et vilkår om det til gaven mens den ble gitt. Ordet «dersom» gjør hele forskjellen: loven krever en aktiv beslutning fra giveren, ikke bare en observasjon i ettertid om at ett barn har fått mer å rutte med enn et annet. Skriftlighet er ikke et lovkrav, men anbefales, rett og slett fordi et upresist muntlig utsagn fra ti år tilbake sjelden holder som bevis når familien først er uenige. Har foreldrene ikke sagt noe uttrykkelig om avkorting verken til Ronja eller broren da gavene ble gitt, er utgangspunktet at begge gavene står som endelige gaver uten betydning for arven, ikke som en ytelse omfattet av avkortingsreglene som automatisk skal trekkes fra.

Tidspunktet for verdsettelse avgjør hvor mye som faktisk trekkes fra

Har foreldrene derimot avtalt avkorting, blir neste spørsmål hvilken verdi som skal legges til grunn. Utgangspunktet er verdien slik den var da gaven ble gitt, ikke det den har blitt verdt siden, med mindre foreldrene uttrykkelig har avtalt noe annet, for eksempel at beløpet skal justeres opp til dagens pengeverdi. For Ronja ville dette betydd at broren i så fall bare fikk trukket fra 400 000 kroner i sin fremtidige arv, ikke de 1,2 millionene tomten er verdt i dag, med mindre avtalen konkret sa noe om at verdistigningen også skulle telle med. Denne detaljen overrasker mange familier: en avkortingsavtale uten presis verdsettelse kan i praksis bli nesten verdiløs som utjevningsverktøy når en av gavene har steget kraftig i verdi.

Testament kan rette opp det avkorting ikke fanger

Fordi avkorting krever en beslutning tatt på gavetidspunktet, er testament ofte det eneste verktøyet som fortsatt er tilgjengelig når foreldrene innser skjevheten flere år senere. Innenfor det som ikke er bundet av pliktdelsreglene, friarven, kan foreldrene bestemme at broren skal arve mindre enn Ronja for å veie opp for verdistigningen på tomten. Er formuen stor nok til at friarven monner, kan dette gjøre reell forskjell, men er det meste av formuen bundet opp i pliktdelsarv til livsarvingene, er handlingsrommet langt trangere. Verktøy som testamentbyggeren kan hjelpe foreldrene i gang med å formulere en slik løsning selv, i alle fall når formuen og familiesituasjonen er relativt oversiktlig. Et testament løser heller ikke spørsmålet mens foreldrene lever – det virker først den dagen boet skal gjøres opp.

Hva som faktisk er realistisk å oppnå

Det ærlige svaret er at Ronja ikke har noe rettskrav på å få rettet opp forskjellen mens foreldrene lever, uansett hvor urettferdig den kjennes – ett barn kan i det hele tatt ende opp med mer arv enn de andre helt lovlig, så lenge pliktdelsreglene overholdes. Det hun kan gjøre, er å ta opp temaet direkte med foreldrene og foreslå enten en skriftlig avkortingsavtale med en fastsatt verdi, eller et testament som balanserer det som gjenstår. De fleste familier løser dette gjennom en åpen samtale før det blir en konflikt, gjerne med bistand fra en advokat som setter avtalen eller testamentet skriftlig, til en kostnad som normalt ligger et sted mellom 4 000 og 8 000 kroner for et enkelt oppdrag. Venter familien til foreldrene er døde, er toget som regel gått.

Kort oppsummert

• Likebehandling barn gaver imellom er ikke automatisk: avkorting krever at giveren satte det som en betingelse for gaven da den ble gitt.
• Uten en slik betingelse står gaven som en ren, uavkortet gave uansett hvor mye verdien har endret seg.
• Verdsettelsen ved avkorting tar som regel utgangspunkt i verdien på gavetidspunktet, ikke dagens verdi, med mindre annet er avtalt.
• Testament kan justere friarven for å veie opp for en skjevhet avkorting ikke fanger opp.
• Skal forskjellen rettes, må foreldrene gjøre det mens de lever, gjennom en skriftlig avtale eller et testament.