Liggesår og underernæring på sykehjem: når det er en pasientskade
Liggesår og underernæring på sykehjem kan være en pasientskade når de skyldes svikt i pleien. NPE spør om risikoen ble kartlagt, om forebyggingen var god nok, og om personalet reagerte da problemet oppsto. Skyldes såret eller vekttapet alvorlig sykdom eller at pasienten var i livets sluttfase, gir det normalt ikke erstatning. Det samme gjelder når pasienten selv har sagt nei til mat eller stell.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når liggesår og underernæring på sykehjem er en pasientskade
Pasientskadeloven § 1 nevner pleie og forebygging av helseskader blant det som er helsehjelp. Et sykehjem skal derfor sørge for at sår og vekttap ikke oppstår, og behandle dem når de likevel kommer. Etter pasientskadeloven § 2 gir svikt i helsehjelpen rett til erstatning, selv om ingen enkeltperson kan klandres.
Det er ikke nok at en beboer har fått liggesår (trykksår, sår som oppstår når huden ligger mot underlaget for lenge) eller har gått ned i vekt. Mange svært syke eldre får sår og taper vekt selv med god pleie. NPE vurderer om skaden kunne vært unngått med forsvarlig pleie, eller om den skyldes sykdommen.
Hva som skal gjøres for å forebygge liggesår
Den som ligger mye eller sitter i rullestol hele dagen, har høy risiko for trykksår. NPE ser etter om sykehjemmet gjorde en risikovurdering, og om det ble satt inn tiltak som passet. Vanlige tiltak er:
- fast plan for å snu pasienten i sengen
- trykkavlastende madrass og pute i stolen
- daglig sjekk av huden over hæler, hofter og korsrygg
- god ernæring og nok drikke
- rask kontakt med lege når huden blir rød eller såret åpner seg
Et trykksår utvikler seg ofte gjennom flere stadier. Rød hud som ikke blekner, kommer før åpent sår. Står det i rapportene at huden var rød i flere dager uten at noe ble gjort, er det et tydelig tegn på svikt. Et dypt sår ned mot ben hos en pasient uten snuplan er noe NPE ser alvorlig på.
Hva som skal gjøres for å forebygge underernæring
Underernæring utvikler seg ofte sakte. Derfor er jevnlig veiing og kartlegging av matinntak viktig. Helsedirektoratet har en nasjonal faglig retningslinje om forebygging og behandling av underernæring. NPE kan bruke den som målestokk for hva som er god praksis.
NPE ser etter om pasienten ble veid jevnlig, om vekttap ble fanget opp, og om det ble gjort noe. Tiltak kan være hjelp til å spise, mat med riktig konsistens ved tygge- eller svelgevansker, næringsdrikk, tannbehandling eller henvisning til lege. Et vekttap på flere kilo uten at noe står om årsak eller tiltak, er et svakt punkt for sykehjemmet.
Når sykdom og livets slutt er forklaringen
Mot slutten av livet slutter kroppen ofte å ta til seg næring. Sirkulasjonen blir dårligere, og huden tåler mindre. Da kan trykksår og vekttap komme selv om pleien er god. NPE vil se på om pasienten var i en fase der dette var ventet.
Pasienten har også rett til å si nei til helsehjelp, også til mat og snuing, så lenge hun har samtykkekompetanse. Har en beboer nektet å bli snudd, og personalet har dokumentert at de prøvde og forklarte risikoen, kan sykehjemmet ha gjort det det kunne. Les om forskjellen på pasientskade og forventet komplikasjon.
Lav bemanning er ikke i seg selv en unnskyldning. Pasientskadeloven § 2 annet ledd sier at mangel på ressurser bare fritar når ressursene er fordelt forsvarlig og virksomheten ellers holder forsvarlig standard. Får mange beboere trykksår fordi det ikke er folk til å snu dem, holder ikke standarden.
Ragnhild og såret på hælen
Ragnhild er 86 år og bruker rullestol etter et hjerneslag. Hun flyttet inn på sykehjem i januar. Journalen viser ingen risikovurdering for trykksår og ingen snuplan. I februar står det «rød hæl» i rapporten tre dager på rad. I mars har hun et dypt sår med infeksjon. Hun blir lagt inn på sykehus, og en del av hælbeinet må fjernes.
Ragnhild går ned 7 kilo samme vinter. Det står ingenting om veiing fra innflytting og fram til sykehusoppholdet.
Etter skaden kan hun ikke lenger reise seg med støtte, og hun trenger løfteutstyr ved alle forflytninger. NPE finner svikt både i forebyggingen og i oppfølgingen av såret. Den medisinske invaliditeten settes til 20 prosent, og skaden er varig. Det gir menerstatning i gruppe 1, som er 9,33 prosent av grunnbeløpet i året. Med G på 136 549 kroner blir det rundt 12 740 kroner per år for den tiden hun statistisk har igjen å leve.
Sønnen Vegard søker på vegne av henne med fullmakt. Han legger ved kopi av journalen og bilder han tok av såret i mars.
Hva du gjør hvis du mistenker svikt
Be om kopi av hele journalen, også pleieplan, vektlister og vaktrapporter. Pasienten har rett til innsyn etter pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1, og du kan få kopi med fullmakt. Ta bilder av såret med dato hvis pasienten samtykker.
Meld kravet til NPE. Tapet må være minst 10 000 kroner, og for en sykehjemsbeboer er det ofte menerstatningen som gjør at grensen nås. Vil du at kommunen skal rette opp pleien for andre beboere, kan du i tillegg be statsforvalteren om tilsyn. Se forskjellen på klage til Helsetilsynet og erstatning fra NPE.
Kort oppsummert
- Liggesår og underernæring på sykehjem er en pasientskade når de skyldes svikt i pleie og forebygging.
- NPE ser på risikovurdering, tiltak og hvor raskt personalet reagerte.
- Sykdom, livets sluttfase eller at pasienten har sagt nei, kan forklare skaden uten at det er svikt.
- Lav bemanning fritar bare når ressursene er fordelt forsvarlig.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.