Leveringsklausuler og Incoterms i kontrakten forklart
En leveringsklausul sier hvor varen skal anses levert, hvem som betaler frakt og tollklarering, og når risikoen går over. Incoterms er et internasjonalt regelverk med forkortelser som EXW, FCA og DAP, og det gjelder bare når partene har avtalt det. Kjøpsloven § 3 lar avtalen gå foran lovens egne regler, og § 7 sier at «fritt», «levert» eller «fritt levert» med et bestemt sted betyr at varen ikke er levert før den er kommet fram dit.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva en leveringsklausul avgjør
En leveringsklausul er en kort setning i kontrakten som svarer på flere spørsmål samtidig. Hvor skal varen leveres? Hvem betaler transporten? Hvem tar seg av eksport- og importformalitetene? Når går risikoen for varen over fra selger til kjøper?
Hvis kontrakten ikke sier noe, fyller kjøpsloven ut. Kjøpsloven § 3 sier at lovens bestemmelser ikke gjelder så langt noe annet følger av avtalen, av etablert praksis mellom partene eller av handelsbruk som er bindende. En klausul i kontrakten har derfor forrang. Er klausulen uklar, tolkes den ut fra hva partene har sagt og gjort, ikke ut fra hva bransjen helst skulle ha ment.
Hva Incoterms er, og hva de ikke er
Incoterms er standardiserte leveringsklausuler som utgis av Det internasjonale handelskammeret (ICC). De er kortformer: tre bokstaver som hver står for et sett med plikter. De er ikke lov. De får virkning bare når partene har avtalt dem, som regel ved å skrive «Incoterms 2020» og forkortelsen sammen med et sted, for eksempel «DAP Trondheim, Incoterms 2020». Setter du ikke på årstall og sted, blir det fort uklart.
Incoterms regulerer leveringen, kostnadsfordelingen, risikoen og formalitetene. De regulerer ikke hvem som eier varen, hva som er en mangel, hva som skjer ved heving, eller hvilket lands lov som gjelder. Det må avtales i resten av kontrakten og følger ellers av kjøpsloven.
De vanligste forkortelsene:
- EXW (ex works): kjøperen henter varen hos selgeren og bærer all kostnad og risiko derfra.
- FCA (free carrier): selgeren leverer varen til fraktføreren kjøperen har pekt ut, eller på et avtalt sted.
- DAP (delivered at place): selgeren leverer varen på et avtalt sted, klar for lossing. Kjøperen tar seg av innførselen.
- DDP (delivered duty paid): selgeren leverer og bærer også toll og innførselsavgifter.
- FOB og CIF gjelder sjøtransport. Ved FOB leverer selgeren varen om bord på skipet. Ved CIF betaler selgeren frakt og forsikring til bestemmelseshavnen, men risikoen går over allerede når varen er om bord.
Det er lett å tro at «selgeren betaler frakten» betyr «selgeren bærer risikoen». Ved CIF er det ikke slik.
Når norske ord i kontrakten avgjør
Mange norske avtaler bruker ikke Incoterms, men vanlige uttrykk som «fritt lager», «levert kunde» eller «pris inkl. frakt». Kjøpsloven har en regel om noen av disse. Er varen solgt «fritt», «levert» eller «fritt levert» med angivelse av et bestemt sted, anses den ikke levert før den er kommet fram til dette stedet (kjøpsloven § 7 tredje ledd). Det betyr at selgeren bærer risikoen helt dit.
Uten slike ord følger levering av reglene i §§ 6 og 7: ved hentekjøp holdes varen klar for henting hos selgeren, og ved sendekjøp er den levert når den er overgitt til fraktføreren. Kostnadene med varen bæres av selgeren til den er levert (kjøpsloven § 11), og risikoen følger leveringen (kjøpsloven § 13).
Er kjøpet internasjonalt, kan FN-konvensjonen om internasjonale løsørekjøp gjelde i stedet for kjøpsloven. Det følger av kjøpsloven § 5. Konvensjonen gjelder ikke kjøp mellom Norge og de andre nordiske landene. Partene kan avtale at den ikke skal gjelde, men gjør de ikke det, kan den gjelde selv om kontrakten bare nevner Incoterms.
Dag eksporterer ullplagg
Dag Hovland driver Hovland Ull AS og selger 1 200 ulltepper til en butikkjede i Tyskland drevet av Randi Weiss. Kontrakten sier «DAP Hamburg, Incoterms 2020». Teppene lastes på en bil i Bergen, og bilen havner i en ulykke ved Kassel.
Fordi klausulen er DAP, har Dag risikoen helt til varen er klar for lossing i Hamburg. Randi trenger ikke betale for de ødelagte teppene, og Dag må levere erstatning eller gi pengene tilbake. Hadde klausulen vært FCA Bergen, hadde det omvendt vært Randi som bar risikoen fra Bergen, og hun måtte krevd skaden dekket av transportøren.
Hadde Dag bare skrevet «fritt Hamburg» uten å nevne Incoterms, hadde resultatet blitt likt for risikoen etter § 7 tredje ledd. Men spørsmålet om hvem som betaler tysk toll og hvem som tar seg av innførselen hadde vært ubesvart. Det er en grunn til å skrive hele klausulen.
Hva du bør sjekke før du skriver klausulen
- Er det tydelig om du bruker Incoterms eller egne ord? Bland ikke.
- Står utgaven (for eksempel 2020) og stedet i klausulen?
- Passer klausulen til transportformen? FOB og CIF gjelder sjø, ikke bil eller fly.
- Er det avtalt hvem som tegner transportforsikring?
- Stemmer klausulen med resten av kontrakten, for eksempel leveringstid og betalingsvilkår?
- Hvem eier varen fram til betaling? Leveringsklausulen sier ikke noe om det.
Kort oppsummert
- En leveringsklausul regulerer hvor varen er levert, hvem som betaler frakt og formalitetene, og når risikoen går over.
- Incoterms er ikke lov. De gjelder bare når dere har avtalt dem, med årstall og sted.
- Står det «fritt», «levert» eller «fritt levert» med et bestemt sted, er varen ikke levert før den er der (kjøpsloven § 7 tredje ledd).
- Avtalen går foran kjøpsloven (§ 3), og ved internasjonale kjøp kan FN-konvensjonen gjelde (§ 5).
- Leveringsklausul og Incoterms i kontrakten bør alltid skrives med forkortelse, utgave og sted.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.