Leverandøren til bryllupet gikk konkurs – får vi pengene tilbake?
Forskudd til en leverandør som går konkurs, er som hovedregel et usikret krav i konkursboet, og ofte får man lite eller ingenting. Har dere betalt med kredittkort eller delbetaling som selgeren har ordnet, kan dere likevel kreve beløpet fra kredittyteren etter finansavtaleloven § 2-7. Kravet er begrenset til kredittbeløpet, og dere må si fra til kredittyteren ved første rimelige anledning. Betalte dere med vanlig bankkort uten kreditt, gjelder ikke denne regelen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva konkursen betyr for forskuddet
Når en leverandør går konkurs, tar en bostyrer (den som styrer konkursboet) over selskapets eiendeler og gjeld. Pengene du har betalt i forskudd, er ikke dine lenger i praksis. Du er én av mange som har penger til gode, og kravet ditt regnes som et usikret krav. Det betyr at kreditorer med sikkerhet og spesielle rettigheter, for eksempel ansatte og staten, ofte får dekning først. Resten av pengene fordeles mellom de usikrede kreditorene, og det er ofte lite igjen.
Du bør uansett melde kravet ditt til bostyrer. Meldingen bør inneholde avtalen, dokumentasjon på betalingen og et beløp. Bostyrer tar stilling til hva som skjer med avtalen, og fortsetter sjelden en bryllupsleveranse for én kunde. Regn derfor ikke med at selve tjenesten blir levert.
Dere har også en plikt til å begrense tapet. Finn en ny leverandør så snart dere vet at den gamle ikke leverer, og ta vare på tilbudene dere får.
Kredittkort kan gi en annen vei
Har du betalt med kredittkort, kan du i stedet rette kravet mot kredittyteren, altså banken eller kortselskapet som ga deg kreditten. Etter finansavtaleloven § 2-7 kan forbrukeren overfor en annen kredittyter enn selgeren gjøre gjeldende de samme innsigelser og pengekrav som kunne gjøres gjeldende mot selgeren, så fremt kreditten ytes etter avtale mellom selgeren og kredittyteren.
I praksis betyr det at kravet ditt om å få pengene tilbake kan gjøres gjeldende mot banken, selv om selgeren er konkurs og ikke kan betale. Typiske tilfeller er kredittkort og delbetalingsløsninger som selgeren har tilbudt ved kjøpet. Om akkurat din betaling er omfattet, avgjøres av avtalene mellom selger og kredittyter, så spør kortutstederen.
Det finnes begrensninger:
- Kredittyterens ansvar er begrenset til kredittbeløpet du har mottatt i anledning kjøpet (§ 2-7 annet ledd).
- Du må varsle kredittyteren ved første rimelige anledning, i tillegg til å reklamere overfor selgeren.
- Betalte du med debetkort, ytes det ingen kreditt, og bestemmelsen passer ikke. Noen kortselskaper har egne tilbakeføringsregler, se chargeback, men de er ikke en lovfestet rett.
Hvordan du varsler banken
Skriv til kortutstederen så snart du hører om konkursen. Opplys om kjøpet: hvem du betalte, hvor mye, når, og hva du ikke fikk. Vedlegg avtalen, kvitteringen og kontoutskriften. Si tydelig at du krever pengene tilbake med hjemmel i finansavtaleloven § 2-7 fordi selgeren er konkurs og avtalen ikke kan oppfylles.
Svarer banken at den ikke er ansvarlig, spør om en skriftlig begrunnelse. Du kan klage videre til Finansklagenemnda. Se også Hva kan jeg gjøre når banken avviser kortreklamasjonen min?.
Venter du med å varsle, risikerer du å miste retten. Loven sier «ved første rimelige anledning», og når du har fått vite om konkursen, bør du ikke vente mer enn noen få dager eller uker.
Line og Torbjørn
Line og Torbjørn skulle gifte seg i august og hadde avtalt dekorasjon og blomster med et firma for 55 000 kroner. De betalte 30 000 kroner i forskudd med kredittkort i februar, og resten skulle betales to uker før bryllupet. I mai gikk firmaet konkurs.
De meldte kravet på 30 000 kroner i boet og fikk en bekreftelse. Samme uke skrev Line til kortutstederen, vedla kvittering, avtale og konkursmeldingen og krevde 30 000 kroner tilbake etter § 2-7. Banken hadde først innvendinger, men godtok at kjøpet var gjort med kredittkort og at kreditten var ytt for dette kjøpet. Beløpet ble kreditert kortet.
Hadde de betalt 10 000 kroner med debetkort og 20 000 med kredittkort, ville bare de 20 000 vært dekket etter denne regelen. Resten måtte de ha meldt i boet og nok hatt lite håp om å få igjen.
Line og Torbjørn måtte likevel finne nye blomster og dekor på tre måneder. Merkostnaden på 4 500 kroner fikk de ikke dekket, fordi leverandøren var konkurs og kravet om erstatning bare ville kommet som et usikret krav i boet.
Hva du gjør nå
Gjør dette i denne rekkefølgen:
- Finn ut hvordan du betalte: kredittkort, delbetaling, debetkort, Vipps eller faktura.
- Meld kravet til bostyrer innen fristen i konkursvarselet.
- Varsle kredittyteren skriftlig hvis du betalte med kreditt.
- Finn en ny leverandør og ta vare på tilbudene.
Har du betalt med debetkort eller Vipps, har du få muligheter utover kravet i boet. Les Betalte med kort for en vare som aldri kom, kan banken hjelpe?.
Kort oppsummert
- Forskudd til en konkurs leverandør er et usikret krav i boet, og dekningen er ofte liten. Meld kravet til bostyrer.
- Har dere betalt med kredittkort eller delbetaling som selgeren har ordnet, kan kravet rettes mot kredittyteren etter finansavtaleloven § 2-7.
- Ansvaret er begrenset til kredittbeløpet dere har mottatt, og dere må varsle kredittyteren ved første rimelige anledning.
- Betalte dere med debetkort uten kreditt, gjelder ikke § 2-7.
- Skaff en ny leverandør raskt og begrens tapet. Merkostnader dekkes normalt ikke av kredittyteren.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.