Hvor lenge kan jeg være i utlandet før det trekkes fra botiden?
Du kan være i utlandet i inntil to måneder i løpet av et kalenderår uten at det påvirker botiden for statsborgerskap. Er du ute i mer enn to måneder i et kalenderår, trekker UDI fra hele utenlandsoppholdet det året, ikke bare det som går over to måneder. Grensen gjelder også når du jobber i utlandet. For utenlandsopphold og statsborgerskap er det altså kalenderåret som teller, fra 1. januar til 31. desember.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Utenlandsopphold og statsborgerskap: regelen om to måneder
Statsborgerloven krever et visst antall års opphold i Norge, for de fleste åtte av de siste elleve årene. Etter § 7 kan Kongen gi regler i forskrift om hvordan oppholdstiden skal regnes. Regelen om utenlandsopphold bygger på dette, og Utlendingsdirektoratet (UDI) beskriver den slik.
Opphold i utlandet på inntil to måneder i et kalenderår regnes som opphold i Norge. Er du ute mer enn to måneder i et kalenderår, trekkes hele tiden ute det året fra botiden. Og det gjelder uansett hvorfor du var ute, også om du jobbet.
En vanlig sommerferie, en juletur og en uke på jobbkonferanse går altså fint, så lenge summen holder seg under to måneder i løpet av året.
Hvorfor to måneder og én dag koster mye
Regelen er alt eller ingenting for hvert kalenderår. Er du ute i 60 dager, trekkes ingenting fra. Er du ute i 63 dager, trekkes alle 63 dagene fra, ikke bare de tre dagene over grensen.
Det betyr at noen få dager for mye kan forsinke søknaden med over to måneder. Er du ute i fire måneder et år for å passe en syk forelder, mister du fire måneder botid. Det er ikke mulig å regne inn noen «gratis» måneder det året.
Grensen gjelder summen av alle turene i året. Fem turer på to uker hver blir ti uker, og det er over to måneder.
Kalenderåret, ikke tolv måneder bakover
UDI regner per kalenderår, fra 1. januar til 31. desember. Det skiller seg fra reglene for permanent oppholdstillatelse i utlendingsloven § 62, der det er en samlet grense for en periode: høyst sju måneder til sammen ute de siste tre årene, eller ti måneder de siste fem årene.
Kalenderåret kan brukes i planleggingen. En reise fra 1. desember til 31. januar gir én måned ute i hvert av to kalenderår. En like lang reise fra 1. mars til 30. april gir to måneder i samme kalenderår. Begge er innenfor grensen. En tur på tre måneder over nyttår kan derimot holde seg under to måneder i hvert av årene, hvis du ikke reiser mer de årene. Samme tur midt i året gir fradrag for alle tre månedene.
Vær nøye med datoene. UDI vil vite når du reiste og når du kom tilbake. Pass med stempler, flybilletter og opplysninger fra arbeidsgiver kan bli brukt.
Strengere krav for statsløse og for barn
For noen grupper gjelder regelen på en strengere måte. Statsløse over 18 år må ha tre sammenhengende år i Norge rett før vedtaket. I de tre årene kan de ikke ha vært ute mer enn to måneder i noe kalenderår, eller vært uten gyldig tillatelse i mer enn to måneder til sammen. For barn mellom to og 18 år som søker sammen med en forelder eller har en norsk forelder, gjelder det samme for de to siste årene.
Her betyr ett år med for mye utenlandsopphold ikke bare at noen måneder trekkes fra. Det kan bryte den sammenhengende perioden, slik at du må begynne å telle på nytt.
Tid i utlandet med norsk ektefelle
For den som er gift med en norsk borger, gjelder en egen beregning etter § 12. Har du fått tillatelse som ektefelle etter utlendingsloven § 40, er det denne regelen som gir kortest vei. Du må ha fem års opphold i Norge de siste ti årene, og opphold og ekteskapstid må til sammen være minst sju år. Toårsgrensen gjelder for oppholdstiden i Norge.
Ekteskapstiden er noe annet. UDI regner med tid dere har vært gift og bodd sammen, også i utlandet. Har dere bodd sammen i hjemlandet ditt i to år før dere flyttet til Norge, kan de to årene telle som ekteskapstid, selv om de ikke gir oppholdstid. Det må dokumenteres, for eksempel med leiekontrakt eller utskrift fra folkeregisteret i landet der dere bodde.
Mehmet og den lange sommeren
Mehmet (44) fra Kurdistan-regionen i Irak har bodd i Norge med tillatelser siden mars 2017. Han har hatt permanent tillatelse siden 2021, og han vil søke statsborgerskap i 2026.
Han går gjennom reisene sine. De fleste årene var han i Irak i fem til seks uker om sommeren. I 2023 døde faren, og han ble i Erbil fra juni til midten av september, om lag tre og en halv måned. I tillegg var han i Tyskland en uke i oktober samme år.
Hele 2023-reisen trekkes fra, i alt rundt tre måneder og tre uker. De andre årene er han under to måneder, og ingenting trekkes fra. I mars 2026 har han ni års opphold. Etter fradraget for 2023 har han rundt åtte år og åtte måneder. Det holder for åtteårskravet.
Marginen er likevel ikke stor. Hadde han hatt like lange opphold i Irak i fire av årene, ville han vært under åtte år og måtte vente. Han tar derfor med seg pass og flybilletter fra 2023 til timen hos politiet, så UDI kan se de nøyaktige datoene.
Kort oppsummert
- Utenlandsopphold på inntil to måneder i et kalenderår påvirker ikke botiden for statsborgerskap.
- Er du ute mer enn to måneder i et kalenderår, trekkes hele utenlandsoppholdet det året fra.
- Grensen gjelder summen av alle reiser i året, også jobbreiser.
- Statsløse og barn med kortere botidskrav kan ikke ha mer enn to måneder ute i noe kalenderår i perioden.
- Ekteskapstid i utlandet kan telle for ektefeller av norske borgere, men gir ikke oppholdstid.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.