Hvor lenge lagrer butikker og kommuner overvåkingsopptak?
Hvor lenge overvåkingsvideo lagres, styres av en forskrift: opptak fra kameraovervåking i virksomhet skal som hovedregel slettes senest én uke etter at de er gjort. Er det sannsynlig at opptaket skal utleveres til politiet, kan det lagres inntil 30 dager. For utsalgssteder med betalingsinstrument eller identitetsbevis og for post- og banklokaler er grensen tre måneder. Be derfor politiet sikre opptaket så raskt som mulig etter en hendelse.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvor lenge lagres overvåkingsvideo? Hovedregelen er en uke
Det er en forskrift om kameraovervåking i virksomhet som fastsetter lagringstiden. Der står det at opptak skal slettes senest én uke etter at de er gjort. Forskriften er gitt med hjemmel i arbeidsmiljøloven og gjelder kameraovervåking i virksomheter, og den kommer i tillegg til personopplysningsloven. Datatilsynet fører tilsyn med at reglene følges.
Ukesgrensen er en øvre grense og ikke en anbefaling om å lagre så lenge som mulig. Virksomheten skal heller ikke ha opptakene liggende uten grunn. Har butikken eller kommunen ikke behov for å se på dem, skal de slettes tidligere, og mange systemer overskriver eldre opptak automatisk.
Forskriften slår også fast at det skal skiltes tydelig at stedet overvåkes, og hvem som er behandlingsansvarlig. Den som fører kameraet, må altså kunne svare på hvem du skal henvende deg til. Mer om skilting og innsyn finner du i artikkelen om kameraovervåking i butikken.
Når opptak kan beholdes lenger
Forskriften åpner for lengre lagring i to situasjoner. Er det sannsynlig at opptaket vil bli utlevert til politiet i forbindelse med etterforsking av straffbare handlinger eller ulykker, kan det oppbevares inntil 30 dager. Det krever en reell sannsynlighet. Det holder ikke at det i teorien kan skje noe en dag.
Den andre situasjonen er utsalgssteder som bruker betalingsinstrument eller identitetsbevis, og lokaler hvor post- eller banktjenester leveres. Her kan opptakene lagres i inntil tre måneder. Hvilken grense som gjelder for en vanlig butikk, avhenger av om den faller inn under dette unntaket, og det har jeg ikke kunnet bekrefte for den enkelte butikktype. Spør butikken hvilken regel de selv følger.
Sletteplikten gjelder heller ikke hvis den som er avbildet samtykker i lengre lagring, og Datatilsynet kan gi unntak når det er særlig behov for det.
Hva som gjelder for kommuner
En kommune er også en virksomhet, og kameraer på rådhus, skoler og kommunale bygg faller i utgangspunktet under samme forskrift. For kameraer som filmer offentlige steder som gater og torg, er det personopplysningsloven og EUs personvernforordning som gjelder. Hovedregelen der er at opptak ikke skal lagres lenger enn det som trengs til formålet. Loven og personvernforordningen har ingen fast dagsgrense for slike kameraer, men ukesgrensen i forskriften er en nyttig målestokk.
Skal du be en kommune om et opptak, kan du ofte regne med at tidsrommet er kort. Spør etter hvem som er ansvarlig for kameraet, og hvor lenge de oppbevarer opptakene.
Slik får du politiet til å sikre opptaket
Politiet kan få opptak utlevert uten ditt samtykke når utleveringen skjer ved etterforsking av straffbare handlinger eller ulykker, og taushetsplikt ikke er til hinder. De kan også beslaglegge opptak som kan være bevis (straffeprosessloven § 203), eller pålegge utlevering etter § 210. For at politiet skal rekke det, må de få vite at opptaket finnes mens det ennå ikke er slettet.
Er du selv avbildet, har du rett til innsyn i opptak av deg selv etter personvernforordningen artikkel 15, men virksomheten kan begrense innsynet av hensyn til andre som er med på bildet. Opptaket kan være slettet før du rekker å be om det.
Er opptaket aktuelt i en anmeldelse, kan du lese om hvordan butikkopptak brukes i en anmeldelse.
Hva du selv kan gjøre samme dag
Du kan ikke tvinge en butikk eller kommune til å lagre noe lenger enn reglene tillater, men du kan be om det. Send en e-post eller ring til den som driver stedet, og oppgi dato, klokkeslett og hvilket kamera det gjelder. Skriv ned hvem du snakket med og når. Skriv gjerne at du vurderer å anmelde saken og at du vil at opptaket skal bevares til politiet har bedt om det.
Er du selv med på opptaket, kan du be virksomheten om å ikke slette det så lenge du trenger det til et rettskrav (personvernforordningen artikkel 18), men mange sletter etter en fast rutine uansett. Opptaket er tryggest når politiet selv ber om det. Derfor bør anmeldelsen sendes så raskt som mulig, og du bør gi politiet opplysninger om hvor kameraet står og hvem som eier det.
parkeringshuset
Sara oppdager torsdag kveld en stor bulk i døren på bilen. Den sto i et parkeringshus tirsdag ettermiddag. Fredag formiddag ringer hun til driftsselskapet og spør om de har kameraopptak. De sier at systemet overskriver opptakene etter sju dager, og at tirsdagens opptak ligger igjen til neste tirsdag.
Hun anmelder forholdet fredag ettermiddag og forklarer at bilen er påkjørt, og at parkeringshuset har kamera ved inn- og utkjørselen. Politiet ber selskapet bevare opptaket. Selskapet oppbevarer det inntil videre fordi det er sannsynlig at politiet vil be om det. Hadde Sara ventet til onsdag uken etter, kunne opptaket vært borte.
Skjer det en hendelse på et sted med kamera, er første skritt å sikre at de som eier opptaket vet at det trengs. Anmeldelsen bør komme innen den uken opptaket normalt ligger lagret.
Kort oppsummert
- Opptak fra kameraovervåking i virksomhet skal slettes senest etter én uke.
- Er det sannsynlig at opptaket skal utleveres til politiet, kan det oppbevares inntil 30 dager. For visse utsalgssteder og bank- og postlokaler er grensen tre måneder.
- Hvor lenge lagres overvåkingsvideo? Som hovedregel høyst en uke, så handl raskt etter en hendelse.
- Be politiet sikre opptaket, og anmeld så tidlig som mulig.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.