Lemping av gjelden krever at banken brøt sin egen avslagsplikt

Hva innebærer avslagsplikten i finansavtaleloven § 5-4?

Avslagsplikten i finansavtaleloven § 5-4 pålegger banken å avslå en kredittavtale dersom kredittvurderingen ikke sannsynliggjør at du har tilstrekkelig evne til å betjene den. Plikten ligger hos banken, ikke hos deg som forbruker — det er banken som skal vurdere om lånet er forsvarlig å gi, basert på inntekt, utgifter og øvrig gjeld. At du selv ønsket lånet, eller at du oppga optimistiske anslag om egen økonomi, fritar ikke banken fra ansvaret for å gjøre en forsvarlig vurdering. Nettopp fordi plikten er lagt til banken, er det bruddet på denne plikten — ikke det at lånet i ettertid ble tyngende — som er det rettslige grunnlaget for lemping. Plikten gjelder uavhengig av lånets størrelse eller formål, og den kan ikke fraskrives gjennom avtalevilkår — banken kan med andre ord ikke avtale seg bort fra avslagsplikten ved å la deg signere på at du selv tar ansvaret for at lånet er forsvarlig.

Hvilke bevis trenger du for å vise at kredittvurderingen sviktet?

Du må sannsynliggjøre at banken ikke hadde grunnlag for å innvilge lånet ut fra opplysningene som forelå på søknadstidspunktet. Relevant dokumentasjon er søknadsskjemaet, eventuell inntektsdokumentasjon du sendte inn, og hva banken visste eller burde ha visst om annen gjeld du hadde. Var kredittvurderingen basert på for høye inntektsanslag, mangelfull sjekk av eksisterende gjeld, eller ingen reell vurdering i det hele tatt, styrker det saken din. Be banken om innsyn i hvilket grunnlag kredittvurderingen faktisk bygde på — dette er sentral dokumentasjon når du skal underbygge kravet om lemping. Har du senere fått avslag på tilsvarende lån hos andre banker, kan også dette være et støttemoment, siden det kan tyde på at din økonomiske situasjon objektivt sett ikke tålte lånet banken innvilget.

Er lemping automatisk, eller må du kreve det selv?

Lemping skjer ikke automatisk. Du må selv rette et krav mot banken og legge frem grunnlaget for at avslagsplikten ble brutt. Banken har ingen selvstendig plikt til å gå igjennom gamle lån og vurdere om avslagsplikten ble fulgt den gangen avtalen ble inngått. Det er derfor du, som mener lånet aldri skulle vært innvilget, som må ta initiativ, sende et skriftlig krav og argumentere for hvorfor forpliktelsene bør settes ned eller endres. Uten et fremsatt krav skjer det ingen lemping, uansett hvor tydelig bruddet eventuelt var. Banken har normalt heller ingen egeninteresse i å innrømme at den brøt avslagsplikten, siden det direkte reduserer hva banken kan kreve tilbake fra deg. Du bør derfor være forberedt på at banken i utgangspunktet avviser kravet, og at du kan måtte følge opp saken videre for å få den vurdert på nytt.

Kan lemping skje selv om du har betalt på lånet i flere år?

I utgangspunktet ja — loven setter ingen tidsbegrensning for når kravet om lemping må fremmes, men jo lengre tid som har gått, desto vanskeligere kan det bli å dokumentere hva som faktisk forelå av opplysninger på søknadstidspunktet. Har du betalt lenge uten problemer, kan det også være vanskeligere å sannsynliggjøre at kredittvurderingen opprinnelig var mangelfull, siden lånet i praksis har vist seg mulig å betjene. Er problemene med å betjene lånet derimot til stede fra starten av, og du kan vise til dette, svekkes ikke saken av at det har gått noe tid. Er det gått svært lang tid siden lånet ble innvilget, bør du også vurdere om deler av kravet kan være foreldet etter de alminnelige foreldelsesreglene, som et eget spørsmål ved siden av selve lempingskravet.

Må du bruke advokat for å fremme et krav om lemping?

Nei, det er ikke et krav om advokat for å sende et skriftlig krav til banken eller for å klage saken inn for Finansklagenemnda, som er beregnet på at forbrukere skal kunne bruke ordningen uten juridisk bistand. Er saken komplisert, eller avviser banken kravet gjentatte ganger uten en begrunnelse du forstår, kan det likevel være nyttig å få vurdert dokumentasjonen din av noen med erfaring fra tilsvarende saker før du går videre til nemnda eller domstolene.

Hva er forskjellen på lemping av gjeld og gjeldsordning?

Lemping etter § 5-5 andre ledd er en individuell rettighet knyttet til at banken brøt avslagsplikten overfor akkurat deg, og gjelder ett konkret lån eller kredittforhold der det finnes et brudd å vise til. Gjeldsordning er en helt annen ordning, regulert av gjeldsordningsloven, der all gjelden din — uavhengig av om noen kreditor har opptrådt kritikkverdig — samles i en nedbetalingsplan tilpasset betalingsevnen din over flere år. Lemping krever at du beviser et konkret regelbrudd hos banken. Gjeldsordning krever i hovedsak at du er varig ute av stand til å gjøre opp for deg, uavhengig av årsak. Du kan i prinsippet forsøke begge veier samtidig, dersom du mener vilkårene for lemping er oppfylt, men samtidig har en økonomi som uansett tilsier at en bredere gjeldsordning er nødvendig for å få kontroll over totalsituasjonen.

Kort oppsummert

• Lemping etter finansavtaleloven § 5-5 andre ledd forutsetter at banken brøt avslagsplikten i § 5-4 da lånet ble innvilget.
• Det er bruddet på avslagsplikten, ikke at lånet senere ble tyngende, som er det rettslige grunnlaget.
• Du må selv fremme kravet om lemping — det skjer ikke automatisk.
• Søknadsdokumentasjon og opplysninger om hva banken visste på søknadstidspunktet er sentralt bevis.
• Lemping er noe annet enn gjeldsordning, som omfatter all gjelden din uavhengig av om en kreditor har brutt en plikt.