Legeerklæring ved testament: bør du få den for å hindre senere strid?
Ja, en legeerklæring er noe av det beste du kan sikre et testament med, selv om det ikke er noe lovkrav. Spørsmålet «legeerklæring testament» dukker opp hos mange som Torhild, som er 81 år, enke, og vil skrive om testamentet slik at barnebarnet som har bodd hos henne det siste året, arver hytta. Hun frykter at de to andre barnebarna vil hevde at hun ikke visste hva hun gjorde. En legeerklæring skrevet samtidig som testamentet, av en lege som faktisk har undersøkt henne den dagen, kan gjøre akkurat den innsigelsen langt vanskeligere å vinne fram med senere.
Testamentet trenger ikke en legeerklæring for å være gyldig. Det testator trenger, er å oppfylle kravene i arveloven § 41 om testasjonsevne den dagen hun signerer. Problemet er at ingen kan bevise en tilstand som ikke lenger finnes, når testator er død og noen hevder at hun manglet forståelse den gangen. En legeerklæring fra selve dagen er det nærmeste man kommer et øyeblikksbilde av noe som ellers må rekonstrueres i ettertid.
Hva erklæringen bør inneholde
En god erklæring er mer enn en attest på at testator var «klar og orientert». Den bør beskrive konkret at legen har snakket med testator om at hun skal opprette eller endre testament, at hun selv kunne gjøre rede for hvem hun ønsket skulle arve hva, og at hun forsto de økonomiske konsekvensene av valget. Datoen må stå tydelig, helst samme dag som signeringen, eller så nær som mulig.
Legen bør også notere om testator svarte på spørsmål med egne ord, eller om svarene kom fra noen andre i rommet. Det siste er nesten like ødeleggende for bevisverdien som ingen erklæring i det hele tatt, fordi det åpner for at det ikke var testators egen vilje som kom til uttrykk.
Hvem som bør skrive den
Fastlegen er ofte det beste valget, fordi hun eller han kjenner pasienten fra før og kan vurdere endring over tid, ikke bare et øyeblikksbilde. I saker der det allerede er reist tvil om hukommelse eller kognitiv svikt, kan en geriater eller alderspsykiater gi en sterkere og mer detaljert vurdering, gjerne med en kort kognitiv test som følger med som vedlegg. Se også hvordan demens kan gjøre et testament ugyldig i ettertid, altså den situasjonen en god legeerklæring nettopp er ment å forebygge.
Torhild bør be om en egen samtale med fastlegen med testamentet som eneste tema, ikke la det gli inn som en bisetning i en vanlig kontrolltime. Det gjør det lettere for legen å skrive noe konkret og selvstendig, i stedet for en generell attest hentet fra en annen anledning.
Fortell legen på forhånd hva timen skal brukes til, slik at hun kan sette av nok tid og forberede de riktige spørsmålene. Noen fastleger nøler med å skrive en så konkret erklæring fordi de er usikre på hva som forventes juridisk. Da hjelper det å ta med et enkelt notat fra advokaten om hva erklæringen bør dekke, uten at advokaten legger ord i munnen på legen.
Vitnenes rolle ved siden av legeerklæringen
Arveloven § 42 krever at to vitner bevitner underskriften, og loven åpner for at de gjør det på hvert sitt tidspunkt fremfor nødvendigvis i samme rom samtidig. Vitnene bør, i tillegg til å bekrefte underskriften, kunne beskrive hvordan Torhild virket og om hun snakket fritt om hva hun gjorde. Velg helst vitner uten egeninteresse i testamentets innhold, siden en disposisjon til fordel for et vitne selv kan gjøre nettopp den delen ugyldig.
Kombinasjonen av en legeerklæring fra samme dag og to uavhengige vitner som kan fortelle det samme om hvordan møtet foregikk, er langt sterkere enn hvert element alene.
Hvorfor den ikke gir full sikkerhet
En legeerklæring sier noe om testasjonsevnen, ikke om testator ble presset eller manipulert av noen i etterkant eller i forkant av signeringen. Hvis et av de andre barnebarna senere hevder at Torhild ble overtalt av barnebarnet som bor hos henne, hjelper ikke en legeerklæring om kognitiv evne noe særlig, siden det er et helt annet spørsmål enn om hun forsto hva hun gjorde.
Torhild bør derfor også tenke gjennom hvem som er til stede når testamentet lages, og gjerne la advokaten snakke med henne alene om selve ønskene, uten at barnebarnet sitter i rommet. Det fjerner ikke all tvil, men det fjerner det enkleste angrepspunktet mot testamentet hennes.
Hva det koster å sikre seg
En konsultasjon hos fastlegen med formålet å skrive en slik erklæring koster som en vanlig legetime, mens en vurdering hos geriater eller alderspsykiater normalt krever henvisning og kan ta noe lengre tid å få gjennomført. Selve testamentet, satt opp hos en advokat med to vitner til stede, koster typisk noen tusen kroner avhengig av hvor omfattende ønskene er.
Det er en beskjeden sum sammenlignet med hva en senere tvist om gyldighet fort kan koste familien, både i advokathonorar og i splittelse mellom barnebarna. Torhild kan tenke på legeerklæringen som en forsikringspremie mot nettopp den konflikten hun frykter mest, ikke som en ekstra formalitet.
Kort oppsummert
- En legeerklæring ved testament er ikke et lovkrav, men et av de sterkeste bevisene for at arveloven § 41 om testasjonsevne var oppfylt.
- Erklæringen bør skrives samme dag som signeringen og beskrive konkret hva testator selv sa og forsto.
- Fastlegen er ofte et godt valg, men en geriater kan gi en sterkere vurdering når det allerede er tvil om hukommelsen.
- To uavhengige vitner uten egeninteresse i innholdet styrker bildet ytterligere.
- Legeerklæringen sier ingenting om press eller påvirkning, så hold den som ønsker mest, unna selve signeringsmøtet.