Kan leasingselskapet kreve at jeg betaler for riper og bulker?

Hvorfor leasingselskapet kan sende regning for riper og bulker

Leasingselskapet eier bilen. Du betaler for å bruke den i en avtalt periode og skal levere den tilbake i den stand avtalen krever. Vanligvis står det at bilen skal leveres i «normal stand for alderen og kjørelengden». Det betyr at noe slitasje er innkalkulert i leiesummen din. Små steinsprut foran, en liten lakkskade i dørkanten og litt slitte seter etter tre år er typisk slitasje du ikke skal betale ekstra for.

Det som går utover dette, kan faktureres. Det gjelder for eksempel en dyp bulk i døren, en lang ripe over flere lakkflater, hull eller flekker i setene, sprukne lykter og skadde felger. Skader etter en kollisjon som ikke er utbedret, hører også hjemme her.

Avtalen er utgangspunktet. Les punktet om innlevering og eventuelle vedlegg med bilder av hva som er akseptabelt. Mange selskaper henviser til en felles bransjenorm for normal slitasje, utarbeidet av finansieringsbransjen i samarbeid med Forbrukerrådet og NAF. Henviser avtalen din til en slik norm, er det den som gjelder. Se også hva som regnes som slitasje når du leaser bil.

Selskapet må dokumentere skaden

Det er selskapet som krever penger, og da er det selskapet som må vise at kravet har dekning. En regning med «skader, 14 500 kroner» og ingenting mer holder ikke. Du kan be om:

• takstrapporten fra innleveringen, med bilder av hver enkelt skade
• en oversikt som viser hva hver skade koster å utbedre
• opplysning om hvilken norm eller hvilket punkt i avtalen som er brukt

Er skaden fotografert uten mål eller uten at det går fram hvor på bilen den sitter, er det vanskelig å vurdere om den er over eller under grensen. Skader som ikke var der ved innlevering og som først «dukker opp» på en senere regning, bør du stille spørsmål ved. Har du egne bilder fra innleveringsdagen, er de verdifulle. Slike bilder kan du ta med mobilen, og du finner råd om det i hvordan du dokumenterer feil med bilder og video.

Hvor høyt kan kravet være

Selskapet kan i utgangspunktet kreve det en rimelig utbedring koster. Det er ikke det samme som prisen hos det dyreste merkeverkstedet, og heller ikke en avskrivning av hele bilens verdi på grunn av en bulk. Er utbedringen av en liten lakkskade vanligvis noen hundre kroner hos et vanlig verksted, bør ikke regningen være flere tusen.

Avtaleloven § 36 gir domstolene adgang til å sette en avtale helt eller delvis til side eller endre den dersom det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil, og den brukes forsiktig. Den kan likevel få betydning hvis avtalen gir selskapet adgang til å sette en høy fast pris per skade, uten at prisen står i forhold til hva utbedringen faktisk koster. Les mer om loven under avtaleloven.

Selskapet skal heller ikke tjene på at du betaler for en skade og at bilen likevel selges med skaden urepparert. Det finnes ingen fast regel som forbyr dette, men det er et moment i en urimelighetsvurdering.

Slik går du fram hvis du mener regningen er for høy

1. Be om dokumentasjon hvis den mangler.
2. Gå gjennom hver post mot avtalen og normen. Skriv hvilke poster du godtar og hvilke du bestrider.
3. Skaff et uavhengig tilbud fra et verksted, og legg ved egne bilder.
4. Send innsigelsen skriftlig, og gjør det før betalingsfristen går ut.
5. Holder selskapet på kravet, kan du klage til Forbrukertilsynet, som mekler i forbrukerklager. Se forbrukerklageloven.

Betal gjerne det du ikke bestrider, slik at saken blir mindre. Det du bestrider, må du begrunne.

Kort oppsummert

• Riper og bulker på leasingbilen kan faktureres når de går utover normal slitasje ved innleveringen.
• Avtalen og bransjenormen avgjør hva som er normal slitasje.
• Selskapet må dokumentere skadene og kan ikke kreve mer enn en rimelig utbedring.
• Urimelige krav kan settes til side etter avtaleloven § 36.
• Bestrid skriftlig, post for post, med egne bilder og et uavhengig tilbud.