Dette er et spørsmål som ofte kommer i skyggen av selve skattevurderingen, men som fortjener like mye oppmerksomhet — fordi lønnsnivået ikke bare påvirker skatten, men også hvilke ytelser man har rett til fra folketrygden.

Pensjonsgivende inntekt er nøkkelbegrepet

Sykepenger, dagpenger, foreldrepenger og pensjonsopptjening i folketrygden beregnes normalt ut fra det som kalles pensjonsgivende inntekt — kort sagt den faktiske, rapporterte lønnsinntekten din over tid. Dette gjelder helt uavhengig av om lønnen din kommer fra en stor arbeidsgiver eller fra din egen eller ektefellens familiebedrift, og det gjelder helt uavhengig av om lønnen er "skattemessig akseptabel" i den forstand vi har diskutert i tidligere artikler i denne serien. Poenget her er ikke om lønnen er for høy eller for lav i forhold til arbeidet — Wenches lønn er nettopp riktig i forhold til arbeidet hennes — men at selve nivået på lønnen, uansett hvor korrekt fastsatt den er, direkte bestemmer hvor mye hun har opptjent av trygderettigheter.

Hva betyr dette konkret for Wenche?

Sykepenger. Retten til sykepenger og størrelsen på dem beregnes med utgangspunkt i pensjonsgivende inntekt. Har Wenche en lav, men reell lønn fra Fjelltransport AS og ingen annen inntektsgivende jobb ved siden av, vil et eventuelt sykepengegrunnlag beregnes ut fra denne lave inntekten — det blir følgelig et lavt sykepengegrunnlag, selv om hun i utgangspunktet oppfyller vilkårene for rett til sykepenger.

Dagpenger ved arbeidsledighet. Skulle Fjelltransport AS av en eller annen grunn måtte si opp Wenche, eller skulle situasjonen endre seg slik at hun søker dagpenger, beregnes også dagpengegrunnlaget ut fra tidligere pensjonsgivende inntekt. En lav rapportert lønn over tid gir et tilsvarende lavt grunnlag for eventuelle dagpenger.

Foreldrepenger. Skulle Wenche få et nytt barn, beregnes foreldrepengene også ut fra pensjonsgivende inntekt forut for permisjonen. Har hun i perioden før hatt en lav stillingsprosent og tilsvarende lav lønn, vil foreldrepengegrunnlaget gjenspeile dette.

Pensjonsopptjening. Over tid bygger enhver lønnsmottaker opp pensjonspoeng i folketrygden basert på pensjonsgivende inntekt år for år. En vedvarende lav lønn, selv om den er helt reell og korrekt fastsatt i forhold til en deltidsstilling, vil gi tilsvarende lavere pensjonsopptjening enn en høyere lønn ville gjort.

Dette er ikke et skatteproblem — det er en praktisk konsekvens å være klar over

Det er viktig å presisere at dette ikke handler om at Wenches lønn er "feil" eller problematisk på noen måte — tvert imot, en lønn som er riktig fastsatt i forhold til en 20 prosent stilling, er nettopp den korrekte og trygge måten å gjøre det på skattemessig. Det denne artikkelen peker på, er en helt separat, praktisk konsekvens: lav lønn gir lav trygdeopptjening, uavhengig av om lønnen er "riktig" i skattemessig forstand. Dette er noe alle deltidsansatte i Norge må forholde seg til, ikke noe spesielt for familiebedrifter — men det er verdt å trekke fram spesifikt her, fordi mange i familiebedrifter fastsetter en ektefelles stillingsprosent ut fra hva som praktisk passer familien (som i Wenches tilfelle, med omsorg for barn ved siden av), uten nødvendigvis å tenke gjennom konsekvensen for fremtidige trygderettigheter.

Hva kan Wenche og mannen hennes gjøre med denne informasjonen?

Dette er ikke noe som nødvendigvis krever en endring — for mange familier er en lavere stillingsprosent i en periode et helt bevisst og fornuftig valg, for eksempel mens barna er små. Men det er en fordel å ta dette valget med åpne øyne. Wenche og mannen kan for eksempel vurdere om stillingsprosenten hennes bør økes etter hvert som barna blir eldre, om de ønsker å sette av til egen pensjonssparing utenfor folketrygden som et supplement, eller rett og slett bare være bevisste på at trygdegrunnlaget hennes vil være beskjedent så lenge den lave stillingsprosenten varer. Dette er en samtale som med fordel også kan tas opp med NAV eller en økonomisk rådgiver dersom paret ønsker en mer detaljert oversikt over hvordan ulike lønnsnivåer konkret ville slått ut for Wenches fremtidige rettigheter.

Et illustrerende talleksempel

Anta at Wenche i sin 20 prosent stilling har en årslønn på rundt 140 000 kroner. Skulle hun bli sykmeldt, vil sykepengegrunnlaget hennes ta utgangspunkt i denne inntekten, ikke i hva en fulltidsstilling i samme rolle ville gitt. Sammenlignet med en kollega i en tilsvarende bransje som jobber fulltid med en årslønn på for eksempel 550 000 kroner, vil Wenches sykepengeutbetaling per dag være betydelig lavere — proporsjonalt med forskjellen i rapportert inntekt. Det samme mønsteret gjentar seg for foreldrepenger og for opptjeningen som til slutt legger grunnlaget for alderspensjonen hennes fra folketrygden. Dette er ikke urettferdig eller feil i seg selv — det er slik systemet er bygget opp, ved at ytelsene skal stå i forhold til det man faktisk har bidratt med i inntekt — men det er nyttig for Wenche å kjenne de konkrete tallene før hun eventuelt tar stilling til om stillingsprosenten bør justeres.

Selvstendig næringsdrivende er en annen situasjon

Det er verdt å presisere at denne artikkelen gjelder Wenche som ansatt lønnsmottaker i mannens AS. Situasjonen er en annen for selvstendig næringsdrivende uten eget AS, der beregningsgrunnlaget for trygdeytelser følger andre regler enn for lønnsmottakere. Siden Wenche er ansatt i Fjelltransport AS og mottar ordinær lønn, er det de vanlige reglene for arbeidstakere som gjelder for henne, og det er disse vi har beskrevet over.

Kort oppsummert - Sykepenger, dagpenger, foreldrepenger og pensjonsopptjening beregnes ut fra faktisk, rapportert pensjonsgivende inntekt. - Dette gjelder uavhengig av om lønnen er skattemessig helt korrekt fastsatt i forhold til stillingsprosenten. - En lav, men reell lønn gir tilsvarende lav opptjening av trygderettigheter — dette er en praktisk konsekvens, ikke et skatteproblem. - Dette gjelder alle deltidsansatte i Norge, ikke noe spesielt for familiebedrifter, men er lett å overse når stillingsprosent fastsettes ut fra familiens praktiske behov. - Det kan være lurt å bevisst vurdere stillingsprosent og eventuell supplerende pensjonssparing i lys av dette.