Hvor lang svarfrist bør jeg gi i et prosessvarsel?

Loven sier «innen rimelig tid»

Svarfristen i et prosessvarsel er ikke satt i dager i loven. Tvisteloven § 5-2 annet ledd sier at den som mottar varselet, innen rimelig tid skal ta stilling til kravet og grunnlaget. Når loven bruker et slikt uttrykk, er det fordi saker er så ulike at ett tall ikke passer for alle. Et krav på 3 000 kroner for en ubetalt tjeneste krever lite gjennomgang. En tvist om en byggesak med flere hundre tusen kroner krever kanskje ukevis med arbeid.

Fristen du skriver i varselet, er derfor ditt forslag til hva som er rimelig. Den binder ikke retten, men den viser at du ga motparten en reell mulighet, og den setter et tidspunkt du kan vise til senere.

Hva påvirker hvor lang fristen bør være?

Fire forhold avgjør hvor lang tid mottakeren trenger.

Det første er sakens størrelse og kompleksitet. Et enkelt pengekrav med faktura og kontrakt kan vurderes på noen dager. En sak med teknisk dokumentasjon krever mer.

Det andre er hvor mye mottakeren må skaffe av dokumenter eller opplysninger. Må hun hente inn rapporter, kvitteringer eller uttalelser fra andre, trenger hun lengre tid.

Det tredje er om mottakeren trenger hjelp til å vurdere saken. Mange vil snakke med et forsikringsselskap eller en fagperson før de svarer, og da må de få tid til det.

Det fjerde er årstid og tilgjengelighet. Et varsel som sendes før påske eller midt i fellesferien, bør ha litt lengre frist, fordi det kan ta tid før mottakeren leser brevet.

Hvilke frister er vanlige?

Loven har ingen tall, og det finnes ingen fasit. I enkle saker er det vanlig å gi omtrent to uker. I saker med flere kravposter, vitner eller sakkyndige vurderinger er tre til fire uker mer vanlig. Gir du under en uke i en sak som ikke haster, kan fristen virke urimelig kort.

Sender du på papir, bør du regne med noen dager for postgangen, slik at mottakeren får hele fristen til å tenke seg om.

Hvis kravet snart foreldes

Svarfristen må ikke ta så lang tid at kravet foreldes mens du venter. Et prosessvarsel avbryter ikke foreldelse. Det gjør derimot en forliksklage eller stevning, jf. foreldelsesloven § 15. Den alminnelige fristen er tre år.

Er det kort tid igjen, kan du ikke bruke tre uker på å vente på svar. Da må du enten gi en kort frist, eller sende forliksklage samtidig. Loven sier ikke at du må vente ut en bestemt frist før du kan sende klagen. Hvis du tar ut søksmål før motparten har fått rimelig tid, kan det likevel bli tatt hensyn til når retten avgjør sakskostnadene.

Slik formulerer du fristen i brevet

Skriv en bestemt dato, ikke «snarest» eller «så fort som mulig». En dato er lett å forholde seg til, og den gjør at begge vet hva som er avtalt. Skriv gjerne en setning om hva som skjer hvis du ikke hører noe, for eksempel at du da vurderer å sende saken til forliksrådet. Det er ikke en trussel, men en opplysning om hva du kommer til å gjøre.

Er du villig til å forlenge fristen hvis mottakeren ber om det, kan du si det. Det viser at du vil ha en løsning, ikke bare et pressmiddel.

Hva gjør du som mottaker hvis fristen er for kort?

Får du et varsel med urimelig kort frist, bør du svare før den utløper, selv om svaret bare er at du trenger mer tid. Skriv hvorfor, for eksempel at du venter på dokumenter eller en rapport, og foreslå en ny dato. Et slikt svar viser at du tar kravet på alvor, og det gjør det vanskeligere for avsenderen å hevde at du ikke har svart.

Ignorerer du varselet helt, kan avsenderen reise sak uten å ha fått noe svar fra deg.

Kort oppsummert

• Loven setter ingen fast svarfrist i prosessvarsel. Mottakeren skal svare innen rimelig tid, jf. tvisteloven § 5-2 annet ledd.
• Rimelig frist avhenger av sakens størrelse, dokumentasjon og om mottakeren trenger hjelp.
• To uker er en vanlig frist i enkle saker. Gi tre til fire uker i større saker.
• Et prosessvarsel avbryter ikke foreldelse, så ta høyde for den alminnelige fristen på tre år.
• Svar alltid før fristen går ut, også om du bare ber om mer tid.