Kan det å låne kompisens studentbevis regnes som bedrageri?

Når det å bruke andres studentbevis er bedrageri

Straffeloven § 371 beskriver bedrageri som å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse, og derved rettsstridig forlede noen til å gjøre noe som volder tap eller fare for tap, med forsett om å skaffe seg en uberettiget vinning. Straffen er bot eller fengsel inntil 2 år.

Billetten på bussen eller kinoen koster studentpris fordi selgeren tror at du er student. Du er ikke det, og du viser en annens bevis for at selgeren skal tro det. Selgeren mister mellomlegget mellom studentpris og ordinær pris. Det er et typisk bedrageri i liten skala.

Det spiller ingen rolle om kompisen vet om det og har gitt deg lov. Hans samtykke fjerner ikke at selgeren blir villedet. Kompisen kan i tillegg bli medvirker til bedrageri (straffeloven § 15), spesielt hvis han lar andre bruke beviset gjentatte ganger.

Hvis du derimot er student selv, men har glemt beviset hjemme og viser en venns bevis i stedet, er du fortsatt ikke den personen. Men da har du ingen uberettiget vinning, siden du har rett til rabatten. Det er mulig å se det som et mildere tilfelle, men utgangspunktet er at beviset tilhører en annen.

Identitetsbevis og dokumentfalsk

Straffeloven § 366 straffer den som med forsett om å oppnå en fordel bruker «et vitnemål, pass eller liknende identitetsbevis til å utgi seg for å være den som identitetsbeviset er utferdiget til». Straffen er bot eller fengsel inntil 6 måneder. På samme måte kan den straffes som overlater et identitetsbevis til en annen, selv om han vet eller bør forstå at det vil bli brukt ulovlig.

Om et studentbevis regnes som «liknende identitetsbevis», kan jeg ikke si sikkert. Det avhenger av hvordan beviset er utformet, for eksempel om det har bilde og navn og brukes til å identifisere deg. Politiet kan likevel ha en rimelig sak etter § 371 uten å trenge § 366.

Dokumentfalsk (§ 361) er aktuelt hvis du har endret beviset, byttet bilde, laget en kopi eller laget et helt nytt. Da «ettergjør eller forfalsker» du et dokument. Det gjelder også det digitale studentbeviset, hvis du manipulerer det. Straffen er bot eller fengsel inntil 2 år. Er saken liten, kan det bli bot som mindre dokumentfalsk etter § 362. Se også falsk ID på utestedet og dokumentfalsk.

Verdien av rabatten har betydning, men ikke som skille mellom lovlig og ulovlig. Bedrageriparagrafen har ingen nedre beløpsgrense. Hvor lite det gjelder, kommer inn når påtalemyndigheten vurderer om saken er verdt å forfølge, og når en eventuell straff utmåles.

Hva som er sannsynlig i praksis

I de fleste tilfellene oppdager billettkontrollen eller kassaansatte det på stedet. Du blir bedt om å betale mellomlegget, du får kanskje et gebyr eller en kontrollavgift, og saken er over. Det er den vanligste konsekvensen.

Anmeldelse blir mer aktuelt hvis det er gjort gjentatte ganger, hvis beviset er forfalsket eller hvis det er snakk om større beløp, for eksempel et årskort. Bedrifter som opplever mye misbruk kan velge å anmelde som en prinsipiell sak. I et slikt tilfelle er det påtalemyndigheten som avgjør om saken henlegges, om du får et forelegg eller om det blir tiltale.

Studentbeviset kan også bli sperret hos utdanningsinstitusjonen eller studentsamskipnaden. Hva som gjelder der, står i deres egne regler.

Hva du gjør

1. Slutt å bruke andres bevis, og la andre slippe å bruke ditt.
2. Har du blitt avslørt, betal mellomlegget uten å bestride det du vet er riktig.
3. Får du brev fra politiet, les det nøye og ta vare på det.
4. Er du mistenkt, kan du be om forsvarer. Se forsvarer ved første politiavhør.

Kort oppsummert

• Å bruke andres studentbevis for rabatt kan være bedrageri etter straffeloven § 371, med bot eller fengsel inntil 2 år.
• Er beviset forfalsket eller endret, kan det også være dokumentfalsk etter § 361.
• Samtykke fra kompisen gjør det ikke lovlig, og han kan bli medvirker.
• Små saker ender ofte med at du betaler mellomlegget, men gjentakelse øker risikoen for anmeldelse.