Land med trygdeavtale om pensjon utenfor EØS: oversikt
Utenfor EØS har Norge trygdeavtale om pensjon med Australia, Bosnia-Hercegovina, Canada og Quebec, Chile, India, Israel, Montenegro, Serbia, Storbritannia, Sør-Korea, Tyrkia og USA. Avtalene gjør det som hovedregel mulig å ta med pensjonen mellom landene, og hvert land betaler sin del. De fleste avtalene lar deg også legge sammen perioder for å oppfylle minstekrav. Avtalene med Bosnia-Hercegovina, Montenegro, Serbia og Tyrkia har ingen regler om sammenlegging.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva en trygdeavtale om pensjon er
En trygdeavtale er en avtale mellom Norge og et annet land om å samordne trygd og pensjon for personer som har bodd eller jobbet i begge landene. Målet er at du ikke skal tape pensjons- og trygderettigheter ved å flytte mellom avtalelandene. Folketrygdloven gir hjemmel til å gjennomføre slike avtaler, og de bilaterale avtalene er gjort gjeldende ved forskrift (§ 1-3 b). Der en avtale krever noe annet enn lovens vanlige regler, går avtalen foran.
For EØS-landene gjelder en egen og mer omfattende ordning (§ 20-1 a), og den er ikke temaet her. Storbritannia og Sveits er ikke med i EØS, men EØS-reglene om pensjon gjelder som hovedregel også der.
Landene med trygdeavtale utenfor EØS
Nav oppgir at Norge har trygdeavtaler om pensjon med disse landene utenfor EØS: Australia, Bosnia-Hercegovina, Canada og provinsen Quebec, Chile, India, Israel, Montenegro, Serbia, Storbritannia, Sør-Korea, Tyrkia og USA. Quebec har egen avtale ved siden av Canada.
Listen kan endre seg. Avtalen med Sør-Korea trådte for eksempel i kraft 1. juni 2024. Før du planlegger noe, bør du sjekke Navs oppdaterte liste. Land som ikke står her, som Thailand, Brasil og Filippinene, har ikke avtale, og da gjelder reglene for land uten avtale.
Hva avtalene som regel gir deg
Detaljene varierer fra avtale til avtale. Noen hovedregler går likevel igjen i de fleste.
Du kan flytte mellom avtalelandene uten å tape pensjon. Pensjonen du har tjent opp i ett avtaleland, kan du som hovedregel ta med deg når du flytter til det andre. For å få den utbetalt må du søke om pensjon fra det aktuelle landet.
Hvert land betaler hver sin del. Har du tjent opp pensjon i flere land, utbetaler hvert land en pensjon beregnet etter egne regler og din opptjening der. Nav betaler bare pensjon for opptjeningen i Norge. Pensjonene slås ikke sammen.
Det kan bli lettere å få rett til pensjon. De fleste land har krav til hvor lenge du må ha bodd eller jobbet der. Nesten alle avtalene lar deg legge sammen perioder i Norge og avtalelandet for å se om du oppfyller minstekravet. Unntaket er avtalene med Bosnia-Hercegovina, Montenegro, Serbia og Tyrkia, som ikke har regler om sammenlegging.
Flytter du til et land med trygdeavtale, kan du som regel ta med alderspensjonen fra folketrygden uten reduksjon. Nav ber deg ta kontakt for å undersøke hvor mye du kan ta med før du flytter. Er du ung ufør, kan du ta med tillegget du har som ung ufør hvis du flytter til Bosnia-Hercegovina, Serbia, Montenegro, Tyrkia eller Quebec, og i enkelte tilfeller til Storbritannia.
Slik søker du norsk pensjon fra avtalelandene
Hvor du søker om norsk pensjon, avhenger av landet du bor i. Det er også forklart i artikkelen om å søke pensjon fra utlandet. Er Norge det siste landet du jobbet i, sender du søknaden til Nav i alle tilfeller. Ellers gjelder disse hovedreglene ifølge Nav:
- Australia: Du velger selv om du søker direkte til Nav eller via australske myndigheter.
- Bosnia-Hercegovina, Canada, Chile, India, Israel, Montenegro, Quebec, Serbia og Sør-Korea: Du søker via pensjonsmyndighetene i landet, som sender søknaden til Nav.
- Tyrkia: Du kan velge mellom å søke direkte hos Nav og å la tyrkiske myndigheter sende søknaden.
- USA: Du sender søknaden til Nav, digitalt med norsk BankID eller i posten.
Bor du i Norge og vil søke pensjon fra avtalelandet, er prinsippet motsatt: Du sender søknaden til Nav, som sender den videre. Unntaket er USA, der Nav ber deg ta kontakt med den amerikanske ambassaden i Oslo. Har du både norsk og utenlandsk opptjening, må du oppgi alle perioder du har bodd, jobbet eller studert utenfor Norge etter fylte 16 år. Ferieopphold skal ikke føres opp.
Saksbehandlingen tar tid. Nav oppgir at søknad når du bor i Norge og har hatt opphold i et avtaleland, har forventet saksbehandlingstid på fem måneder, og søknad når du bor i utlandet seks måneder.
Nils og Sanja
Nils har jobbet tre år i Norge og tolv år i Canada, og bor nå i Norge. Tre år er ikke nok til å oppfylle kravet om minst fem års trygdetid for garantipensjon i Norge. Fordi avtalen med Canada har regler om sammenlegging, kan canadiske perioder tas med når kravene vurderes. Norge og Canada betaler hver sin del av pensjonen. Nils søker om norsk pensjon hos Nav og oppgir tolv år i Canada. Nav sender opplysningene videre til Canada, og han får et eget vedtak derfra.
Sanja har jobbet fire år i Norge og tjue år i Serbia. Avtalen med Serbia har ikke regler om sammenlegging, så perioder i Serbia kan ikke brukes til å fylle norske minstekrav. Hun må se på reglene i hvert land for seg. Hun bør kontakte Nav tidlig for å få avklart hva hun har rett til i Norge.
Kort oppsummert
- Utenfor EØS har Norge trygdeavtale om pensjon med tolv land og provinsen Quebec, blant dem USA, Canada, Australia og Storbritannia.
- I avtalelandene kan du som hovedregel ta med pensjonen, og hvert land betaler sin del etter egne regler.
- De fleste avtalene lar deg legge sammen perioder for å oppfylle minstekrav, men ikke avtalene med Bosnia-Hercegovina, Montenegro, Serbia og Tyrkia.
- Hvordan du søker, avhenger av landet og av hvor du sist jobbet.
- Sjekk alltid Navs oppdaterte oversikt over trygdeavtaler før du bestemmer deg for å flytte.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.